Samboere og samlivsbrudd: Hvem har rett til å bli boende i huset?
Hun flyttet inn til han da de ble samboere, og nå vil hun bli boende i huset. Advokaten svarer på om hun har krav på det siden de har bodd sammen i 15 år.
Spørsmål:
Hei!
Jeg og min samboer gjennom 15 år har gått fra hverandre. Da vi ble sammen, flyttet hun inn til meg i huset jeg bygget selv på 90-tallet.
Selv om vi alltid har sett på det som vårt hus, er det i praksis jeg som har betalt det aller meste som har hatt med selve huset å gjøre; oppussing, forsikring og den slags.
Nå ytrer hun ønske om å bli boende i huset, men jeg mener bestemt at hun egentlig ikke har noen rett på huset. Eller?
Hilsen mannen
Svar:
Hei!
Samboerforhold skiller seg fra ekteskap ved at samboere i juridisk forstand har adskilt økonomi. Mange tror at det å ha vært samboere lenge, automatisk gir rettigheter til en andel av den andres eiendeler, men slik er det ikke.
Ved avslutning av samboerforholdet, skal delingen skje etter eierforholdet. Hvis du eide huset før dere ble samboere, skal du også i utgangspunktet beholde huset nå. Men det finnes unntak.
Kan kreve kompensasjon
Selv om du har bygget huset, og dekket løpende utgifter, kan det hende at din samboer har bidratt økonomisk på andre måter. Kanskje har hun betalt for mat, strøm eller andre husholdningsutgifter. Kanskje har hun hatt et betydelig ansvar for felles barn.
Slike bidrag gir som regel ikke rett til eierskap i huset, men i noen tilfeller kan det oppstå diskusjoner om såkalt "berikelse". Dette betyr at den ene parten har blitt økonomisk bedre stilt på grunn av den andres innsats.
Hvis din samboer har bidratt til å øke verdien av huset gjennom arbeid eller økonomiske bidrag, kan hun kreve en kompensasjon. Slike bidrag er ofte vanskelige å bevise, og må vurderes konkret fra sak til sak.
Boliglån
Andre unntak kan knytte seg til boliglån. Hvis dere hadde hatt et boliglån som begge har betjent, kunne det ført til at hun opparbeidet seg en eierandel. Det vurderes også konkret fra sak til sak.
Barnas behov
Hun har i utgangspunktet ingen rett til å bli boende i huset, men det finnes et smalt unntak. Det må «sterke grunner» til. Slike sterke grunner kan for eksempel være at dere har mindreårige barn, som bor fast hos mor, og som har et betydelig behov for å bli boende i huset.
Det er ikke tilstrekkelig at det «vil være mest praktisk». Det må noe mer til. For eksempel kan det være at barna har helse- eller sosiale utfordringer som gjør at de bør bli boende i huset. Skulle det være tilfellet, vil hun likevel ikke ha noe bedre grunnlag for å kreve en eierandel i huset, men hun kan ha rett til å få kjøpe det av deg, til markedspris.
I slike situasjoner gjelder det å finne praktiske løsninger. For eksempel kan dere avtale at hun leier huset av deg for en begrenset periode, frem til hun rekker å finne seg en annen bolig.
Hilsen advokat Anders G. Haugm
Les flere ekspertsvar om bolig her.
Mer fra Klikk+: Samleside | Historie | Underholdning
