Viktig å vite om ny arvelov
Testamente: – Venter man for lenge, kan det bli for sent
Selv om du har liten formue, er det flere gode grunner til at du bør skrive et testament, mener advokat Ellen Rønvik (45) i Moss. Da sikrer du at din arv kommer dit du vil den skal gå.
Les om Tone som vil gi bort deler av arven nederst i saken.
Etter at den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2022, har vi fått større frihet til å bestemme hvordan konkrete gjenstander og eiendeler skal fordeles når vi går bort.
Det betyr i praksis at det blir lettere å testamentere gaver til organisasjoner og foreninger.
Den nye arveloven erstatter arveloven fra 1972, og enkelte endringer i den nye loven kan være greit å få med seg. Selv om pliktdelen, som betyr hvor mye barn kan kreve i arv, også øker, så åpner den nye loven for at også andre skal kunne tilgodeses.
Hvert år overføres det verdier for minst 75 milliarder kroner til neste generasjon, ifølge en rapport fra Høyskolen Kristiania i 2018.
Det er denne summen som nå skal kunne gis til organisasjoner og foreninger fremover, men hittil har det vært liten tradisjon for større pengegaver i Norge.
Les også: (+) Adopterte Kirsti måtte kjempe for arven
Sloss om oppmerksomhet
Det er ikke å undre seg over at både organisasjoner og foreninger gjør det de kan for å rette søkelyset mot denne muligheten i annonser og reklamer. Flere av dem gir råd om prosessen og tilbyr seg å hjelpe mennesker som ikke allerede har skrevet testament.
Et stort antall nordmenn har ikke engang tenkt på å skrive ned sin siste vilje, men er det kanskje lurt å skrive testamente, spør vi advokat Ellen Rønvik.
– Eier du/dere formue eller eiendeler som du/dere ønsker å fordele på en bestemt måte etter bortgang, bør det skrives et testament. Arveloven har bestemmelser for hvordan arven fordeles og hvordan et dødsbo behandles: Etter arveloven er ⅔ av det man etterlater seg såkalt pliktdelsarv. Det vil si dersom du har livsarvinger (barn, barnebarn), skal disse arve ⅔ av det som du etterlater seg. Denne pliktdelsarven er det nå anledning til å avgrense til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, per i dag cirka 1,5 millioner kroner til hvert av barna.
Ødelegger relasjoner
Rønvik sier at en arvelater, altså den som dør, som bare etterlater seg livsarvinger, følgelig står fritt til å bestemme hva ⅓ av det han/hun etterlater seg skal gå til.
– Etterlater man seg både ektefelle og livsarvinger, har ektefellen rett til en firedel av arven eller minimum fire ganger folketrygdens grunnbeløp, som per i dag er cirka kr 400 000 kroner. Finnes ikke livsarvinger, arver ektefellen minimum seks ganger grunnbeløpet, forteller advokaten.
Den nye arveloven
Den 1. januar i år trådte ny arvelov i kraft. Arveloven har bestemmelser om hvor mye ektefelle og barn arver. Det er imidlertid et visst rom for å fordele arven annerledes. Har man høy nok formue, kan man etter å ha gitt ektefellen ¼ eller minimum 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (i dag 405 404 kroner) og barna deres pliktdel
(1,5 millioner kroner hver), fordele det overskytende slik man ønsker.
Den nye loven gir større frihet til å bestemme hvordan konkrete gjenstander og eiendeler skal fordeles.
Dersom du ikke har ektefelle, livsarvinger eller nære slektninger, kan det være lurt å skrive testament for å bestemme hvem som skal arve det du etterlater deg. Gjør du det ikke, er det arveloven som avgjør hvordan midlene dine fordeles. Arven vil da trolig gå til staten.
Arv har ødelagt relasjonene i mange familier, og ofte skyldes det at noen har fått mer. Her mener Rønvik at det er viktig å være oppmerksom:
– Hvis en arving har mottatt forskudd på arv, bør man ta det med som et punkt i testamentet. Man bør også få arvingen til å vedkjenne seg at forskuddet / beløpet er mottatt ved en påtegning på testamentet. På den måten kan man spare arvingene for senere uoverensstemmelser om forskuddet. Forskuddet trekkes fra i arvingens arvelodd, forklarer hun.
OBS! Samboere
Likevel er det en gruppe advokat Rønvik mener det er ekstra viktig for med et testament.
– Samboere, og særlig samboere uten felles barn, bør skrive testament. Loven regulerer ikke fordeling av arv til samboer man ikke har barn med. For å gi samboeren arv, ofte for å sikre at han/hun kan fortsette å bo i felles bolig, er man altså nødt til å opprette testament. Det samme gjelder dersom den lengstlevende samboeren skal gis rett til å sitte i uskifte med førstavdødes særkullsbarn. Særkullsbarn må samtykke til at lengstlevende får sitte i uskifte, og det er verdt å merke seg at denne regelen gjelder både samboere og ektefeller, forteller advokaten.
Les også: En dag åpner lille Gerd den forbudte skuffen. Da faller alle brikkene på plass
Den gode viljen forsvinner
Mange av oss har tenkt: «Kan det være nødvendig med testament?» Som advokat har Rønvik erfart at den gode viljen kan bli borte når en person dør.
– Jeg tenker at det er nødvendig for de fleste å skrive testament. Selv om man har liten formue, ønsker man som regel å tilgodese noen etter bortgang. Det kan være at ett av barna favoriseres, enten ved en større del av arven eller ved bestemte gjenstander - som å overta en hytte selv om denne overstiger arvelodden til vedkommende. Da vil den som tilgodeses med hytta måtte betale til boet den verdien av hytta som overstiger arvelodden.
Du kan også bestemme at en arving skal arve en bestemt gjenstand. For eksempel «Min eldste datter Kari skal arve bunaden».
Uten felles barn
Ektepar med «mine, dine og våre barn» har flere aktuelle problemstillinger. Er du gift med en som har barn fra før, har særkullsbarna krav på pliktdelsarven hvis forelderen dør, eller hele arven etter sin foreldre, dersom ikke testamentet sier noe annet. Noen ektepar sørger for særeie i livet og felleseie ved død til den som ikke har særkullsbarn. Man kan i prinsippet også overdra alt til livsledsageren, og da vil særkullsbarn ikke arve noe, med mindre annet er skrevet.
Sitter du i uskiftet bo, er det strenge regler for hva du kan disponere og det kan være best å rådføre seg med advokat også før man velger å sitte i uskifte.
Ett unntak finnes når det kommer til behovet for testament, og det er hvis du bare har ett barn, en livsarving, som du ønsker at skal arve alt. Testament da er bare nødvendig hvis man vil legge spesielle føringer eller sikre at arven blir særeie.
Les også: (+) Da Tom fylte syv år, fikk han en helt spesiell gave av morfar – 50 år senere åpnet han den
Gyldig rettspraksis
Hva er et testament?
Testament eller testamente (av latin testamentum, «bevitnelse») er et dokument som inneholder en fortegnelse av hva man vil skal skje med ens eiendeler etter at man er død. Gjennom testamentet kan man innenfor lovens begrensninger (eller arvingenes samtykke) bestemme at de legale arvereglene skal fravikes.
Hovedhensikten med å skrive testament er å fastlegge hvordan man ønsker arven fordelt etter sin bortgang.
– Det er viktig at formkravene som er fastsatt i loven blir fulgt. Det er flere eksempler i rettspraksis som viser at brudd på formreglene ofte fører til ugyldighet, som at vitnene har skrevet under med ulik dato, at de ikke var til stede samtidig, eller at vitnene har vært for nære slektninger. Etter ny arvelov trenger ikke vitnene å være til stede samtidig.
Vil man gi bort arven mens man fortsatt lever, bør det også gjøres på riktig måte.
– Da er det avgjørende at man faktisk overdrar det som gis bort. Det kan for eksempel ikke gis et gaveløfte som ikke oppfylles. Gaveløftet vil ikke kunne fullbyrdes etter at arvelater er gått bort. Det er i slike tilfeller nødvendig å skrive testament.
Uanstendig markedsføring
Advokat Ellen Rønvik påpeker at flere har begynt å testamentere bort verdier til organisasjoner i tillegg til livsarvinger.
– I den senere tid er det stadig flere organisasjoner som har aktivt markedsført for å bli tilgodesett i testament. Det ser vi i form av annonser, direkte henvendelser, tilbud om fri advokatbistand hvis vedkommende organisasjon blir tilgodesett.
– Det er også registrert at særlig eldre får telefonhenvendelser fra dem som ønsker å bli tilgodesett. Det viser seg at det ikke bare er ideelle organisasjoner som benytter denne metoden. Til tider er markedsføringen i overkant av det anstendige, og det kan oppleves som press. Når det er sagt, så setter frivillige og gode organisasjoner stor pris på gavene de får.
– Hva er dine råd til de som lurer på om de burde ha et testament?
– Dersom du har tenkt tanken å skrive testament, er det grunn til å gjøre det. Det kreves at testator er ved sine fulle fem når testamentet signeres. Venter man for lenge, kan det altså av helsemessige årsaker bli for sent.
Tone vil gi til en hjertesak
Mange organisasjoner og foreninger oppfordrer folk til å testamentere gaver til dem. Tone Granaas (53) har bestemt seg for å tilgodese sin hjertesak når hun dør.
Tone er alenemor til to tenåringer og bor i Nannestad. Etter at Tone selv ble fostermor, fikk hun jobb som generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening.
– Jeg har to flotte tenåringer, en egenfødt sønn på 18 år og en fosterdatter på snart 19 år. Siden 2006 har jeg vært dedikert til å jobbe i og for ideelle virksomheter. Dette har nok endret måten å tenke på, mener hun.
I mange år har hun jobbet med organisasjoner innen miljø, helse og nå barnevern. For tiden er hun ikke bare generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening, men også medlem og frivillig likeperson i foreningen.
– Vi har alle mulighet til å gjøre en forskjell. Selv er jeg glad i å skape møteplasser med mat som utgangspunkt for felles gleder, opplevelser/oppdagelser og livskvalitet, sier damen, som også har en flott og energifylt omplasseringshund fra Foreningen for Omplassering av Dyr (FOD) og fire herlige høner. Med andre ord er det hjertevarme der hun er.
– Når bestemte du deg for å opprette et testament?
– Jeg skal opprette et testament der jeg avser midler til mitt hjertebarn, Norsk Fosterhjemsforening. Det er ennå ikke gjort, men jeg vil gjøre det – fordi jeg har mulighet til å bidra med litt som kan gjøre en forskjell. I mitt tilfelle er det ikke snakk om en stor sum, sier hun til Familien.
– Penger er ikke selve livet
Tone mener at etter de fleste av oss som eier bolig vil det være igjen litt midler som kan settes av til et formål som vi brenner for og ønsker å støtte.
– Hvis flere vurderte muligheten, ville flere ideelle organisasjoner fått midlene de trenger for å opprettholde den viktige innsatsen. «Penger er ikke selve livet, men de holder liv i livet», sa en klok styreleder til meg en gang, og det tenker jeg at er riktig.
– Har du snakket med barna dine om hva du har tenkt å gjøre?
– Ja, det har jeg, og som sønnen min sa: «Det ville vært litt rart om ikke mamma gjorde noe slikt, det er helt i hennes ånd». Jeg tror jeg ville ha gjort det, selv om barna syntes det var dumt, de kan ikke bestemme i slike avgjørelser – selv om deres meninger og kloke innspill betyr mye for meg.
– Hva tenker du om at noen testamenterer bort praktisk talt hele formuen til organisasjoner/foreninger – kunne du har gjort det?
– Nei, det kunne jeg ikke ha gjort slik situasjonen min er i dag, jeg har jo barn som jeg ønsker skal arve meg. Var jeg barnløs, kunne jeg absolutt vurdert det.
– Hvilke råd vil du gi til andre, som vurderer å gjøre det samme som deg?
– Vurder om dette er noe du faktisk ønsker, og gjør litt research før du bestemmer deg for en eller flere hjertesaker. Snakk med eventuelle arvinger om dette, slik at de er innforstått med dine ønsker. Ikke minst: Få hjelp til å sette opp et testament, så alt går ordentlig for seg den dagen dette skal iverksettes.
Denne saken ble første gang publisert 02/05 2022, og sist oppdatert 02/05 2022.
