- Ingen fare for boligsmell

Norske boligpriser fortsetter å stige og det er eneboliger som stiger mest.

Boligprisene i august er 2,9 prosent høyere enn i forrige måned. Korrigert for sesongvariasjoner var prisene 0,7 prosent høyere. Eneboliger har størst prisoppgang med formidable 6,0 prosent.

I 1985 var snittboligprisen i Norge 577.000 kroner. I 1998 tippet prisen for første gang millionen. I dag koster gjennomsnittshuset i Oslo hele 6.1 millioner kroner. I Bærum 5,6 millioner kroner og i Stavanger 5,1 millioner kroner. Husdrømmen blir altså stadig dyrere i og rundt de store byene.

I tillegg øker folks låneopptak. Kredittindikatoren fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at husholdningenes innenlandske bruttogjeld steg fra 7,1 prosent til 7,2 prosent de siste tolv månedene. Likevel er ikke ekspertene bekymret for at vi kan gå på en smell.

- De fleste mål tilsier at nordmenn er edruelige med sine lån. Andelen av folks inntekter som går til renter er lav. Inntektsveksten er sterk og utsiktene for norsk økonomi er god. Mange legger vekt på gjeld, men glemmer de enorme formuene. Bare i år vil boligformuen stige mye - samtidig som aksjemarkedet har vært uventet bra, sier sjeføkonom i Terra, Jan Andreassen, til bonytt.no.

Tror ikke på kollaps i privatøkonomien

Andreassen tror det kommende året vil bli vanskelig for verdensøkonomien, men understreker at rentenivået blant annet er fallende.

- Så lenge oljeprisen holder seg nær dagens nivåer, vil nordmenn flest få lønnsvekst også neste år. Vi kan ikke regne med annet enn moderat boligprisvekst, men lite tilsier at det vil kollapse. I motsetning til de fleste andre land har altså Norge store overskudd i det offentlige, bedrifter, finansnæringen og husholdningen.

Ved utgangen av 2011 var gjelden på 2 500 mrd. kroner, mens formuen etter DNBs beregninger var 7 200 mrd. 65 prosent av dette er boligformue, mens de resterende 35 prosentene er finansformue.

Nordmenn flinke til å spare

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og medprogramleder i TV 3s Luksusfellen, er heller ikke bekymret for norske husholdninger. Hun mener nordmenn har lært.

- Finanskrisen har gjort noe med oss selv om den ikke rammet oss i stor grad. Siden finanskrisen brøt ut har nordmenn blitt flinkere til å spare og det virker som om vi har fått et mer balansert forhold til det å spare og bruke penger, sier hun til bonytt.no

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Tåler høyere rente

En undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB viser at åtte av ti har en økonomisk buffer på nærmere 300.000 kroner og seks av ti oppgir at en renteøkning på 2 prosentpoeng ikke får konsekvenser for privatøkonomien i det hele tatt.

Her er lista over Norges mest eksklusive postnumre

Sjekk ut gullrekka.

Det betyr at mange er godt rustet. Men til tross for gode tider er det alltid noen som faller utenfor, men en kollektiv luksusfelle har Sandmæl ingen tro på.

- Jeg kommer fortsatt til å ha nok å gjøre som programleder i Luksusfellen, men også der merker vi en endring. Mens folk før falt i fellen fordi de hadde kjøpt seg for mange luksusting, er det mer hverdagsluksus det går i. Spiralen begynner også ofte på grunn av samlivsbrudd og inntektsreduksjon. Det er derfor viktig å prioritere å nedbetale gjeld fremfor alt annet slik at økonomien ikke er så sårbar hvis noe uforutsett skulle skje, understreker Sandmæl.

Boligmarkedet skaper sosiale skjevheter

- Årsaken til den betydelige boligprisveksten de senere år er at norsk økonomi går så det suser. Arbeidsledigheten er lav og synkende. De aller fleste av oss er i trygg jobb med god lønnsvekst hvert eneste år. Med en rente på 3-tallet er det jo billig å låne penger, forklarer adm. direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund (HL)

Han poengterer at det er de økonomisk mest svakstilte, som ikke får lån, som faller utenfor selveiermarkedet og som har det vanskelig på boligmarkedet. Men for alle som eier egen bolig betyr det lite om boligprisene stiger eller synker, bare de greier sine låneforpliktelser.

Dette er drømmen for 800.000 nordmenn

Småbruk søkes mest på blant boligannonsene.

Sjeføkonom Jan Andreassen i Terra mener det alltid vil være noen som låner for mye, mens andre nekter å ha gjeld.

- Det jeg imidlertid reagerer sterkt på er at myndighetene begrenser lån, men kun til uformuende ungdom. Dette er klassekamp som den rød-grønne-regjeringen burde holdt seg for god til. Den bør stoppes.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB er det fire av ti som får hjelp av foreldre til å kjøpe sin første bolig. I Oslo er det hele seks av ti. Årsaken til at mange unge trenger hjelp er høye boligpriser, men også økt krav til egenkapital.