Dokumentavgiften
Har du irritert deg over dokumentavgiften?
Du er ikke alene, men kan ikke regne med hjelp fra politikerne.
De fleste av oss har kjøpt en bolig, og like mange har betalt dokumentavgiften på 2,5 prosent. Noen gjør det uten å reflektere over den, mens andre forstår ikke meningen med den og opplever at den er undødvendig og gjør boligkjøpet enda dyrere enn det de hadde tenkt.
En undersøkelse gjennomført av Huseiernes landsforbund viser at dokumentavgiften er minst likt. Kun 11 prosent av de spurte opplever den som rettferdig, mens 56 prosent ser på den som urettferdig.
- Det bør være en tankevekker for både riks- og lokalpolitikere at skatt på bolig og eiendom er svært upopulære blant deres velgere og skattyterne, uttalte forbundets administrerende direktør, Peter Batta, til forbundets eget nettsted. Undersøkelsen ble gjennomført i forkant av kommunevalget i 2011.
Men for dem som gjerne skulle ha sluppet denne avgiften som en ekstra kostnad på boligkjøpet, er det lite håp i den kommende stortingsperioden, selv med et eventuelt regjeringsskifte.
For de politiske partiene synes i liten grad å være opptatt av den. Klikk.no har spurt partiene som enten kommer til å sitte i regjering til høsten eller være i oposisjon, og flertallet har ingen planer om å gjøre noe med avgiften.
Behandlingen av årets statsbudsjett underbygger dette. Frp ønsket å avskaffe den helt, mens Venstre tillot seg å foreslå at avgiften skulle reduseres fra 2,5 til 2,4 prosent. De som har kjøpt bolig i år vet at prosentsatsen ble stående.
Rammer skjevt
Dokumentavgiften
Dokumentavgiften
Avgiften er på 2,5 prosent av eiendommens verdi.
Utgangspunktet for beregning av dokumentavgifta er salgsverdien av den faste eiendommen.
Borettslagsleiligheter er unntatt for dokumentavgift.
Overføring mellom ektefeller er unntatt dokumentavgift. Det samme er overføring mellom samboere, dog kun ved samlivsbrudd.
Overføring som følge av arv er også fritatt for dokumentavgift.
Detaljert informasjon om dokumentavgiften finnes på Kartverkets sider.
Kilde: Statens kartverk
Fremskrittspartiet (Frp) er det partiet som har den mest uttalte holdningen til dokumentavgiften, eller «flytteskatten» som de også kaller den. Finanspolitisk rådgiver i partiets stortingsgruppe, Brage Baklien, mener at avgiften både rammer dem som har behov for å flytte på seg og de unge førstegangsetablerne.
- Vi opplever at avgiften reduserer fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, fordi den legger begrensninger på folks mulighet til å flytte på seg. Og særlig rammer den hardt de unge i etableringsfasen, fordi disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten, sier han til klikk.no.
- Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne avgiften på sikt.
Gevinstskatt til erstatning for dokumentavgift
Kristelig folkeparti er også av den oppfatning at dokumentavgiften bør fjernes på sikt, men bare for å omgjøre den til en annen skatt.
- Vi ønsker å utrede en ordning med sikte på å fjerne dokumentavgiften, og vi ser for oss å erstatte den med en lav skatt på gevinst ved salg av bolig, uttaler parlamentarisk leder Hans Olav Syversen til klikk.no.
Prioriterer andre skatter og avgifter
Høyre deler Frp's bekymring for de unge, men ønsker å prioritere andre lettelser i skatter og avgifter.
- Dokumentavgiften legger en sten til byrden for unge i boligmarkedet. Generelt ønsker vi å redusere skatte- og avgiftsnivået, herunder dokumentavgiften. Vi har allikevel valgt å prioritere kutt i andre skatter og avgifter først, blant annet ønsker vi å heve bunnfradraget slik at særlig de med middels- og lave inntekter får beholde mer av lønnen sin, forteller kommunikasjonsrådgiver, Rikke Sjøberg, til klikk.no.
En fiskal avgift
Hvert år ramler det inn åtte milliarder i dokumentavgift til statskassen i forbindelse med kjøp og salg av boliger.
Avgiften kom på plass i 1976, som en erstatning for den såkalte stempelavgiften. Begrunnelsen var at en dokumentavgift var lettere å administrere. Fra 80-talet har satsen ligget på 2,5 prosent.
- Ifølge avdelingsdirektør Thorbjørn Flørenes i Finansdepartementet er dette en ren fiskal avgift, uten noen direkte sammenheng med kjøp og salg av bolig. Den har opp gjennom årene skaffet gode inntekter til staten, og man kan se på den som en form for skatt.
Vilkårlig skatt som skal reduseres
Under siste budsjettbehandling i Stortinget foreslo Vesntre å redusere avgiften, og det er også deres generelle holdning, i tillegg til at de opplever at den har en svak begrunnelse.
-Dokumentavgiften er en vilkårlig skatt uten god begrunnelse. Den ilegges noen eierformer, for eksempel selveierboliger, mens andre eierformer som borettslag slipper unna. Dokumentavgiften går spesielt ut over førstegangskjøpere siden de ikke har opparbeidet stor egenkapital og derfor må lånefinansiere den. Venstre vil gradvis redusere dokumentavgiften, med sikte på å legge avgiften på et nivå som bedre reflekterer statens reelle utgifter. I vårt alternative statsbudsjett for 2013 foreslår vi å redusere dokumentavgiften med 310 millioner, opplyser førstekonsulent i Venstres Stortingsgruppe, Camilla Hille, til klikk.no.
Bryr seg ikke om den
Senterpartiet har ikke omtalt dokumentavgiften i sitt stortingsvalgprogram for 2013 til 2017.
- Det betyr at vi hverken går inn for å avvikle avgiften eller å utvide grunnlaget for den ved å gjøre den gjeldende også for borettslagsleiligheter, slik enkelte har foreslått, sier rådgiver i partiets stortingsgruppe, Dagfinn Sundsbø, til klikk. no.
- Ingen hensikt å fjerne den
Arbeiderpartiet har heller ingen planer om å gjøre noe med den, og de tror ikke en eventuell fjerning av den vil få konsekvenser for boligprisene.
- Å fjerne denne avgiften, slik enkelte har tatt til orde for, vil måtte kompenseres gjennom at en må øke andre skatter eller kutte i velferden. En reduksjon i dokumentavgiften ville trolig hatt liten effekt på boligprisene. Det virker derfor lite hensiktsmessig å gjøre større grep i dokumentavgiften, sier politisk rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, Harald Jacobsen, til klikk.no.
Vil prioritere andre tiltak
SV inntar noe av den samme holdningen som Arbeiderpartiet. De ser ikke på fjerningen av dokumentavgiften som et aktuelt tiltak for å dempe prisveksten i boligmarkedet.
- SV vil derfor prioritere mer treffsikre endringer som bidrar til at alle kan få en god bolig uten å risikere egen økonomi. Vi vil ha økt nybygging, ikke minst i prisklasser førstegangsetablerere har råd til. I tillegg vil vi gradvis øke skatten på eie av boliger man selv ikke bor i for å bremse prispresset, sier partiets leder av stortingets kommunalkomité, Aksel Hagen, til klikk.no.
Forskjell på samboere og ektefeller
Som i flere andre sammenhenger når det gjelder skatter og avgifter, er det også her forskjell mellom samboere og ektefeller. All overførsel av fast eiendom mellom ektefeller er fritatt for dokumentavgift, selv om eiendommen (e) har vært i særeie.
For samboere er det kun hjemmelsoverføring ved samlivsbrudd (eller dødsfall) som gir fritak for dokumentavgift. Og det gjelder kun den boligen man har bodd i sammen de siste to årene. Andre eiendommer gir ikke friktak.
"Fritaket er begrenset til å gjelde overføring av hjemmel til felles bolig. Hjemmelsoverføringer til andre eiendommer enn felles bolig, som f.eks. fritidsboliger og utleieleiligheter, omfattes således ikke",presiserer Toll- og avgiftsdirektoratet på sine sider, og utdyper ytterligere: "Overføringer mellom samboere så lenge samboerskapet består er fortsatt avgiftspliktige".
Skaper vridning i boligmarkedet
Dokumentavgiften innebærer et målbart påslag for den som skal kjøpe en brukt selveid bolig. Boligutvalget av 2002 mente at dette kunne føre til vridninger i boligmarkedet.
"Dokumentavgift bidrar betydelig til de samlede flyttekostnadene. Høye flyttekostnader kan gjøre at husholdninger unnlater å endre sitt boligkonsum selv om inntekter, priser eller boligbehov endres. Det blir færre flyttinger. Boligmassen blir dårligere utnyttet. En del boligbytter som kunne gitt gevinster for alle parter, blir ikke gjennomført på grunn av de høye flyttekostnadene. Dokumentavgiften bidrar til at personer som flytter ofte i større grad vil etterspørre borettsboliger og leie enn øvrige eierboliger", skriver de i NOU nr. 2 fra 2002, Boligmarkedene og boligpolitikken.
- Det er grunn til å anta at disse vurderingene fortsatt gjelder i dag, sier forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Rolf Barlindhaug, til klikk.no.
Les også:
Disse valgene bør du prioritere når du skal kjøpe bolig
Dette skal du se etter på visning
Dette skal følge med når du kjøper bolig
På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i inspirasjonsguiden
Denne saken ble første gang publisert 08/05 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.