Her flyter nabolaget sammen

Boligen ved Sognefjorden hylles i The New York Times

«Minner om operahuset i Oslo,» skriver avisen.

Du gjetter helt sikkert ikke hvor husnøkkelen er gjemt

Nei, den er ikke under steinen.

Mor, far og barn på 29 kvadrat

Tomteutnyttelsen blir stadig mer ekstrem i tettbygde strøk.

Årets smarteste interiøroppfinnelse

Tom Hagas betongtapet er blitt en verdenssuksess.

For enkelte nordmenn er boligdrømmen en husbåt.

Boformen er uvanlig i Norge, men er et kjent syn i storbyer nedover i Europa.

Du kan også finne flytende hoteller eller restauranter.

De siste årene har det imidlertid vært en økning i antall vannbaserte boliger som deler flere egenskaper med landbaserte boliger. En slags hybrid om du vil.

Floating House

I den nye bydelen i IJburg i Amsterdam har det nå dukket opp et interessant prosjekt. Et komplett flytende nabolag med 75 moderne vannbaserte boliger.

Prosjektet er kalt Floating House og her erstatter brygger asfalterte gangstier.

Ifølge arkitektkontoret Marlies Rohmer som har tegnet husene, er det en økende begeistring for å leve på vannet og det er i hovedsak to grunner til det:

For det første, økende havnivå og økt nedbør vil gjøre det nødvendig å vie stadig større landområder til vannlagring.

For det andre, så løser "vannboligene" problemet med arealknapphet på tomter. I tillegg finnes det et estetisk argument; å leve på vannet fremmer en følelse av frihet og nærhet til naturen.

Og hvem synes vel ikke det er gøy å hoppe i sjøen fra stuevinduet? Eller om vinteren ta på seg skøytene for å komme seg litt rundt?

Hybridbolig

Konseptet må absolutt betegnes som nyskapende, men det er vanskelig å unngå husbåtsammenligningen. Hva er så forskjellen?

Arkitekt Marlies Rohmer gir et eksempel i prosjektbeskrivelsen:

"Alle rørene, ledninger og tjenester er tilkoblet. Det er ikke alltid tilfelle for en husbåt".

Dessuten er boligenes dimensjoner mer som et vanlig hus. De har tre etasjer og mangler de lange, smale formene som en husbåt har. Husene oppfyller i tillegg alle byggetekniske krav. De er også finansielt klassifisert som fast eiendom.

Nedsenket i vann

Bygningen er utformet slik at huset er støttet på en tank som er nedsenket i vann til en dybde som tilsvarer en halv etasjehøyde. Tankene er festet til fortøyningene. Boligene blir bygget på land for deretter å bli "seilt" på plass.

Slusene og broen som de må gjennom setter en grense for bredden, men flytende bygninger er enkle å flytte, så det tar relativt liten tid til å få på plass bygningene.

Og ifølge arkitektkontoret kan et nabolag av denne typen lett utvides eller reduseres i størrelse hvis det viser seg å være nødvendig.

Hjemmene har for øvrig et øvre dekk til vannet og en veranda som vender mot kaien. Hvert hus er på bygget som et kar som deretter bygges opp tre etasjer med en metallramme.

Farget plast eller glass er satt inn i rammen for å tilpasse hver enkelt enhet.

Det skal være god plass for småbåter og som bidrar til en uformell uryddig karakter i området, slik atmosfæren gjerne er ved å bo på vannet.

Tilgjengelig for alle

Stabilitet er ivaretatt takket være det lave tyngdepunkt.

Og byens planavdelingen (DRO) og Amsterdam Development Corporation (OGA) har utarbeidet en oversikt over krav for husene.

Kaiene må være tilgjengelige for fotgjengere, og det må være en turvei gjennom nabolaget, slik at besøkende kan utforske stedet, men sykling er forbudt på kaiene.

Biler er også forbudt, men det er satt opp parkering og garasjeanlegg. Sikkerhet på brygger krever for øvrig spesielle hensyn.

For eksempel må det være betingelser som advarer mot faren for å falle i vannet.

Arkitekt Erlend Blakstad Haffner i Fantastic Norway, blant annet kjent fra Håkon & Haffners byggeklosser på NRK, har liten tro på slike boligprosjekter i Norge.

- Dette vil ha svært liten boligpolitisk effekt her i landet. Dersom det skulle bli så stor mangel på areal i og rundt byene vil nok politikerne heller fortette, eventuelt ta av Marka, sier han.

- Det mest positive jeg kan trekke ut av prosjektet, er at boligene kan bidra til å krydre et maritimt miljø langs kysten, sier han.

Les også:

Denne boligen ved Sognefjorden hylles i The New York Times