«Alle» gjør det før de får besøk: – Slapp av!

Det sukkes og stønnes og krangles om rengjøring i hjemmene våre. «Det var din tur til å støvsuge i dag!» 

Samtidig er det ingenting vi er mer stolte av å vise frem enn våre perfekte, velorganiserte hjem på sosiale medier.

Fanny Ambjörnsson, professor i kjønnsforskning ved Stockholms universitet, har skrevet boken «Tid att städa» (norsk: Tid til å rydde), basert på et forskningsprosjekt med flere dybdeintervjuer. 

Her har hun forsøkt å finne ut hva rengjøring egentlig betyr – for oss selv, i våre relasjoner og i samfunnet.

Hun mener frykten for å vise frem et uryddig hjem har lange og dype røtter i kvinnehistorien.

Sett på som urene

– Kvinners status og plass i verden har lenge vært knyttet til hvordan hjemmet fremstår. Hvis hjemmet ikke var tipp topp, ble kvinnen stemplet som en dårlig husmor, sier hun.

– Dette gjaldt både borgerskapet og arbeiderklassen, men på litt ulike måter. Det å ha et rent hjem har også en litt grumsete kobling til kvinners seksualitet, mener Ambjörnsson.

– Ja, en hederlig kvinne skulle ikke ha et rotete eller skittent hjem. Det kunne i så fall indikere den aller verste typen, en som er seksuelt løsaktig. Denne forbindelsen har rammet arbeiderklassens kvinner spesielt hardt. De ble sett på som potensielt urene, med mindre de beviste det motsatte, forklarer Fanny.

Holdningen var at «det minste jeg kan gjøre er å vise et rent hjem for å bli sett på som en respektabel kvinne».

– Det er et paradoks at arbeiderklassekvinner ofte har gjort rent i andres hjem samtidig som de har blitt sett på som potensielt skitne, sier hun.

Les også: Ser du hva som er feil på dette kjøkkenet?

Ut med finstuen

Men det har vært gjort forsøk på å kvitte seg med presset om å ha det perfekte hjemmet. På 1960- og 1970-tallet ble den gamle finstuen avskaffet, stuen der møblene ofte sto dekket av hvite laken og bare ble brukt ved store anledninger. 

Nå skulle hjemmet være uformelt. Den svenske journalisten og interiørarkitekten Lena Larsson lanserte «allrommet» som et sted for lek og sosialt samvær. Nå skulle hele samfunnet bli likestilt, og det å ha hushjelp ble gammeldags.

Kvinnene begynte å jobbe utenfor hjemmet. Samfunnet hjalp til med barnepass og eldreomsorg, men vi måtte selv ordne opp i eget rot og vaske våre egne gulv.

– Rengjøringen falt da mellom to stoler, sier Fanny Ambjörnsson.

– Folk glemte at man ikke kan droppe husarbeidet helt, så det falt på kvinnene. Men i en kort, lykkelig periode på 1970-tallet fikk det faktisk en viss status å ha et uryddig hjem. Det var en idé om at det ikke var så viktig hvordan det så ut hjemme. Det kunne til og med virke litt frigjort feministisk å ha det rotete. «Jeg har en karriere og har ikke tid til å bekymre meg for hjemmet». Den bevegelsen ser vi ikke lenger! forklarer Fanny Ambjörnsson.

Panikkrydding

I dag er det mange av oss som panikkrydder før vi får gjester og kommenterer spontane besøk med «unnskyld, men det er litt rotete her».

Men kanskje rydder vi unødvendig? Ifølge en undersøkelse utført av et gulvleggingsfirma svarte åtte av ti at de ikke syntes det var viktig at det var rent og ryddig hjemme hos folk de besøkte. Samtidig mente like mange at det var viktig for dem å kunne vise frem et velstelt og «perfekt» hjem til omverdenen.

– At så mange sier de ikke bryr seg, tror jeg kan ha å gjøre med at de ønsker å fremstå i et godt lys når de svarer på en slik undersøkelse. På den annen side tror jeg ikke gjestene våre bryr seg så mye som vi kanskje skulle tro. Hvis det er noen støvdotter på gulvet, er det neppe noen som dømmer deg som et dårlig menneske. Hva som er skittent og ryddig er i bunn og grunn relativt, sier Ambjörnsson.

Les også (+): Etter 20 år var all fysisk nærhet borte og vi ble skilt. Så skjedde noe ingen av oss hadde tenkt på

Sosiale medier

At skrekken for flekken vedvarer, kan også skyldes at vi har funnet et nytt utstillingsvindu for hjemmene våre, nemlig sosiale medier. Vi legger gladelig ut bilder fra den intime sfæren som hjemmet vårt er. Kjøp av rengjøringstjenester er også stuerent i dag. Å ha vaskehjelp får ingen til å heve et øyebryn lenger.

– Vi kjøper tjenester for å skifte bildekk og hente mat – da kan vi også kjøpe rengjøringshjelp, sier Fanny Ambjörnsson.

Det betyr også at det ikke finnes noen unnskyldninger for ikke å ha det rent og pent – fordi det er en så enkel tjeneste å kjøpe.

Så sirkelen er sluttet. Uansett hva vi gjør, sitter vi igjen med angsten for at det ikke er rent nok. Fanny Ambjörnsson har en annen løsning på problemet: Vi må heve statusen på renhold.

– I dag er det den oppgaven i hjemmet som har lavest status. Nå kan menn lage mat og hente barn – og det er jo bra – men samtidig er dette gjøremål som oppleves som givende, som gir noe tilbake.

– Rengjøring handler om å gjenopprette status quo, ikke om å bygge eller produsere noe nytt, som oppleves som finere.

Slapp av og kos deg

Når vi rydder, blir vi minnet på vår egen forgjengelighet, og vi blir på en måte konfrontert med vår egen uunngåelige undergang.

– Rengjøring er en påminnelse om at tiden går, og at ting slites ut. Samtidig er det en øvelse vi trenger å praktisere mer i samfunnet. Til syvende og sist handler det om å ta vare på planeten vår og det vi etterlater oss.

I sine intervjuer med folk som likte å rydde, oppdaget Fanny Ambjörnsson også at de som likte å rydde, satte av mye tid til det i stedet for å haste rundt med støvsugeren.

– Jeg prøver å omfavne det og gjøre rengjøringen til en nærmest meditativ og koselig stund. Det er også en måte å gjøre det viktig på, å gi rengjøringen tid.

Så hvordan klarer du å stoppe panikkrengjøringen før gjesten kommer?

– Det handler kanskje mer om ditt eget selvbilde og forestillinger om hva andre vil tenke om deg, så den biten må du kanskje jobbe med, sier Fanny Ambjörnsson.

– Men ellers vil jeg si «slapp av». Det er ikke farlig å ha et uryddig hjem.