«Å FYSJ, a meg! Da jeg hadde barn, så det aldri slik ut. Aldri!»

Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.

Jeg har gått «viralt» med noen Reels-videoer i det siste. Fellestrekk ved dem? At jeg tør å vise frem et rotete hjem. 

De fleste takker meg for ærligheten og ler gjenkjennelig. Men så tar det ikke lang tid før nettrollene dukker frem i form av gode gamle Tante Sofie. 

De formulerer seg forskjellig, men hovedbudskapet deres er. «Å FYSJ, a meg! Da jeg hadde barn, så det aldri slik ut. Aldri!»

Hadde det vært for ti år siden, så hadde jeg skammet meg. Men, en av de få fordelene med å bikke 40 er at jeg gidder ikke å ta imot hvasomhelst fra hvemsomhelst lenger. 

For jeg nekter å plukke opp roteskammen og sette den på en pidestall i hjemmet vårt. Det er en utdatert holdning på lik linje med fotbinding og korsett-bruk.

 Jeg skjønner at denne generasjonen kvinner enten var hjemmeværende eller at roteskammen er noe de har tatt med seg fra sine mødre. Som sannsynligvis var hjemmeværende og hadde hele dagen til å rydde. Og der ettermiddagen var fylt av dugnadsfri og uorganisert lek blant barna.

 Men når de mellom linjene sier «Tenk at du som kvinne ikke skjemmes over rotet ditt?» så må jeg bare svare. Vel, jeg vil ikke skjemmes lenger, jeg vil normalisere.

Rot er normalt

For rot er normalt. Å ha barn er som å ha en robotstøvsuger, bare motsatt. Uansett hvor mange faste plasser du har, så blir det rot.

 Ja, kanskje du har det rimelig ryddig under din første foreldrepermisjon, eller om du stopper på ett barn. Men det går ikke an å ha det ryddig hele tiden så lenge du har et barn som spiser, leker eller driter. Eller trenger klær. 

Når vi i Norge har 14 sesonger i løpet av året, så har du en endeløs rekke av klær og sko som må tas på og av og skiftes og vaskes og tørkes og fikses og selges og kjøpes. Og for hvert barn du bringer inn til denne jord, jo større sjanse er det for at ryddetoget går fra deg.

Jeg forstår at vi mennesker er skrudd sammen veldig forskjellig. For noen er det å ha det ryddig rundt seg veldig viktig. For andre er det sannsynligvis en måte å opprette en form for kontroll på. 

At noe i livet er på stell. Og jeg liker å ha det ryddig. For min egen del. Men å rydde for andres anerkjennelse, det tenker jeg blir en selvmotsigelse. Å ha et ryddig hjem må jo være for at du og dere skal ha det godt der.

Les også:  Katrine har oppdaget en ny trend i barnehagen som kan bli ditt «verste mareritt»

Lite rot av skjermbruk

For det finnes rot som betyr at vi har det godt i hjemmet. Jeg er en stor fan av frilek.

Det blir nemlig lite rot av skjermbruk. 

Når ungene mine er på skjerm, sitter de dønn i ro og er helt stille. Deilig, men litt trist. Når ungene mine har frilek derimot, er det lyd, latter og rot. 

Jeg elsker det rotet som oppstår etter at de har bygd hytter, hatt show med kostymeskift, startet legekontor eller cupcake-utsalg. Det er kreativt rot. Godt rot. Og det er deres rot. Bare fordi at jeg har født disse ungene betyr ikke at jeg skal bruke all min våkne tid på å rydde etter dem.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

For du har jo også uendelig rot.

 Ungene våre elsker Lego, og vi har til enhver tid et bord fullt av det. Vi har plass og ønsker å legge til rette for at ungene våre skal finne roen og kreativiteten ved bordet. Hvis jeg skulle rydda det bordet for Lego hver kveld, så hadde det vært som å måke i en snøstorm, helt bortkasta.

Rot kan gjøre meg sur. Men rydding også. Vi kunne hatt det ryddig hjemme mesteparten av tiden hvis jeg hadde mast og kjeftet og rydda og mast. Men det er ikke det jeg vil bruke fritida mi på! 

Det siste året har jeg vært sjukmeldt. Helt utbrent har jeg måtte lett etter energien der jeg kunne finne den. Og å bruke sjukmeldinga mi på å gå hjemme å rydde etter resten av familien min, det var ikke aktuelt. Jeg nektet. Det er ikke mitt ansvar, det er vårt som familie. Hvis mor er den eneste som rydder så tror jeg vi syr puter under armene på ungene våre.

Les også (+):  Det hørtes idyllisk ut med flere generasjoner i samme hus. Det ble et mareritt

Overforbruk

Når voksne mennesker forteller meg om hvor ryddig de hadde det på 70-tallet, så forstår jeg det. Jeg kunne hatt det ryddig hvis ungene mine hadde fire leker i solid tre og til sammen fem antrekk å ha på seg. Men dette landet har de siste tiårene pådratt seg et enormt overforbruk. 

Barn begraves av jule- og bursdagsgaver, oversvømmes av arveklær og drukner i kreativt ræl som sendes hjem fra sfo og barnehagen. Noen lykkes med å holde det på et miljøvennlig minimum, mens de fleste av oss drukner i ting som forbrukersamfunnet har lurt på oss.

Jeg tror ingen ligger på dødsleiet og sier: «Jeg skulle ønske jeg ryddet mer.» Men det kan godt hende at jeg sier; «Jeg skulle ønske at jeg kjøpte mindre.» Eller «kvittet meg med mer.»

Jeg vil i alle fall kvitte meg med roteskam. Også fordi det er ofte blir en kjønnsrettet skam. Som henger over kvinner fra tiden da jobben til de fleste mødre var husarbeid. Men i dag er ikke foreldre flest hjemmeværende. De fleste er i full jobb, og vi kan ikke la gamle standarder for hvordan det skal se ut henge igjen i hjemmet vårt.

Og når jeg hører om foreldre og svigerforeldre som kommer på besøk og klager over hvor rotete det er hos småbarnsforeldre. Da kan dere bare ta på dere vaskehansker, finne frem en søppelbøtte og støvsuge noe i stedet. 

Bidra til å lage god stemning i stedet for å gi dårlig samvittighet. Det er på tide å rydde bort roteskammen en gang for alle!