Fem gode grunner til å lagre ditt barns stamceller

Ønsker du å fryse ned ditt barns stamceller? Du kan se på det som en slags helseforsikring på avbetaling.

Lagring av stamceller fra nyfødte kan redde liv i framtiden.
Lagring av stamceller fra nyfødte kan redde liv i framtiden.
Sist oppdatert

Stamceller fra navlestrengen er personlige og unike, og kan kun høstes én gang i livet – nemlig ved fødselen. Som kommende foreldre må dere derfor ta en aktiv beslutning i god tid før fødselen.

Trygt for både mor og barn

Å høste stamceller fra navlestrengen er en ukomplisert og smertefri måte å samle stamceller på. Man tar blodet fra navlestrengen etter at den er klippet ca. 1-2 minutter efter barnets fødsel, og i tillegg kan man nå også velge å bevare hele navlestrengen for å optimere det totale antallet av oppsamlede stamceller. Det kan få en stor betydning for din families fremtid, siden nedfryste stamceller kan spille en uvurderlig rolle i behandlingen hvis en av dere senere rammes av alvorlig sykdom.

Les også: Redd liv med stamceller.

Behandling av sykdom

Stamceller er verdifulle fordi de kan gjenoppbygge ødelagte celler og vev. De er kroppens opprinnelige byggesteiner, og fordi de er umodne kan de utvikle seg til de fleste av kroppens celler. Det gjør dem enestående i behandlingen av mange sykdommer, deriblant forskjellige kreftformer hos barn, sykdommer i immunsystemet og alvorlige medfødte stoffskiftesykdommer.

Kan forkorte kritisk ventetid

Stamceller fra navlestrengen kan spares hele livet og er derfor alltid tilgjengelige. Det vil si at dere som familie unngår en potensiell kritisk ventetid i letingen etter en passende donor, og raskere kan komme i behandling hvis uhellet er ute. En av fordelene ved å bevare stamceller er at de kan brukes til å hjelpe andre. Dersom en bror eller søster får f.eks leukemi, er det 25 prosent sjanse for en perfekt match, selv om en lavere prosent også kan fungere – avhengig av sykdommens art.

Forskningen er i rivende utvikling

På verdensbasis er det foretatt 35.000 behandlinger med stamceller fra navlestrengen (2016), og det er mer enn 20.000 vitenskapelige forsøk med stamceller i gang på universitetssykehus verden over. Hver dag blir leger og forskere flinkere til å behandle flere sykdommer med stamceller. Det er derfor god grunn til å tro at stamceller vil bli et viktig element i framtidens sykdomsbehandling.

Les også: Nedfrysing av stamceller

Hele forløpet i 10 trinn:

  1. Prosessen med å høste stamceller fra din nyfødte kan eventuelt starte med et møte med Vita34, slik at dere kan stille spørsmål og forstå hva det hele dreier seg om.
  2. En fødselspakke utleveres av Vita34, slik at dere har verktøyene klare i tilfelle en akutt fødsel. Pakken koster DKK 900,-.
  3. Dere tar beslutningen om å fryse ned stamceller fra deres barns navlestreng i 20, 25 eller 50 år. Dere kan alltid forlenge perioden.
  4. Betalingen gjøres som et engangsbeløp. Prisen varierer fra DKK 19.100 til 36.200,-.
  5. 14 dager før fødselen har dere en samtale med en av Vita34's jordmødre.
  6. Når fødselen starter, ringer dere til Vita34's vaktsentral, og en jordmor vil fra dette tidspunktet være klar på standby. Jordmoren kan enten være «flue på veggen», vente utenfor eller hjelpe til ved fødselen. Det er opp til dere.
  7. Noen minutter etter at barnet er født, klippes navlestrengen og jordmoren fra Vita34 samler opp navlestrengsblodet som blir til overs.
  8. Etter høsting transporteres stamcellene til et laboratorium i Leipzig. Her blir det grundig analysert og klargjort til nedfrysning av spesialutdannede leger og laboranter.
  9. Stamcellene fryses ned til minus 196 grader ved hjelp av nitrogen, og etterpå overføres de til brann- og vannsikrede oppbevaringstanker. Her ligger de trygt og godt i Vita 34’s spesialbygde og konstant overvåkede stamcellebank.
  10. Når barnet deres er 18 år, får han eller hun fullt eierskap over sine stamceller. Det gir mulighet tilpp å beskytte seg selv og barnets fremtidige familie.

Om du vil vite mer om lagring av ditt barns stamceller, kontakt oss på vita34.no

Denne saken ble første gang publisert 15/06 2017, og sist oppdatert 20/06 2017.

Les også