Nedfrysing av stamceller

Mange sykdommer springer ut i fra ødelagte eller defekte celler, vevsdeler og organer som stamceller har potensiale til å kurere. Stamceller er derfor et av de største utviklingsområder innenfor legevitenskapen.

Den første suksessfulle behandling med bruk av stamceller fant sted i Frankrike i 1988, hvor en gutt ble helbredet fra sin blodsykdom ved hjelp av sin søsters stamceller. Etter dette er det på verdensbasis foretatt 35000 transplantasjoner med navlestrengsblod (oktober 2016).

Les også: Fem gode grunner til å bevare ditt barns stamceller

Håpet om en livsvarig gave

Å oppbevare stamceller fra navlestrengen kan beskrives som en håpefull helseforsikring.

Håpefull, fordi man velger å tro på at stamcelleforskningen fortsatt utvikler seg i en positiv retning. Stamceller kan brukes til mye i dag, men med all sannsynlighet til mye mer om 5, 10 og 20 år. Helseforsikring, fordi man på sitt barns vegne velger å oppbevare celler, som vil kunne inngå i behandlingen av barnet i tilfelle sykdom. Skulle uhellet være ute, er personen i besittelse av verdifulle stamceller som er 100 % match. Når det er barnets eget navlestrengsblod som brukes til behandling, er det ingen risiko for avstøtning. Dette kan for eksempel bety, at man slippe den vanskelige og tidkrevende prosessen det kan være å finne en matchende benmargsdonor.

Samtidig er det minst 25% sjanse for en match til søsken, samt potensiale for å behandle andre nære slektninger med stamceller. Man gir altså hele familien en potensiell gave ved å fryse ned stamceller fra navlestrengen.

Les også: Redd liv med stamceller

Stamceller på verdensbasis

Antallet behandlinger med stamceller fra navlestrengsblod vokser, og oversteg allerede i første halvdel av 2010 antallet behandlinger med benmargsstamceller i USA. Her er de nemlig veldig langt fremme når det gjelder stamcelleforskning, og i hele 24 stater er det lovpålagt å informere gravide om muligheten til å fryse ned navlestrengsstamceller (Wagner JE, Gluckman E. 2010).

I Kina og Japan forskes det også mye på stamceller, og land som Sverige, Tyskland, England og USA har nasjonale stamcellebanker. Det betyr at man i disse landene har muligheten til å donere stamceller fra navlestrengen til et offentlig donorregister når man føder et barn.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det finnes ikke offentlige biobanker for navlestrengsblod i Norge, men du har muligheten til å få høstet stamceller ved fødsel i Norge og lagret dem gjennom den private stamcellebanken Vita 34, hvor man har råderetten over egne stamceller.

Når stamceller redder liv

Den 15. juli 2011 ble Freja født. Drøyt to år senere ble hennes storebror, Anders – som led av en alvorlig og livstruende immundefekt – transplantert med Frejas benmarg og fikk tilført en porsjon av hennes navlestrengsblod. Blodet sikret at det var nok stamceller til å etablere en kopi av Frejas immunforsvar.

Historien om Anders og Freja – Danmarkshistoriens første donorbarn – viser at stamceller kan redde liv, og at ikke bare barnet selv, men også dets søsken og andre nære familiemedlemmer kan få glede av stamcellene i navlestrengsblodet i forbindelse med alvorlig sykdom.

Også 26-årige Dina Plesner kan i dag takke adgangen til stamceller fra nedfrosset navlestrengsblod for at hun er i live. Sommeren 2010 fikk hun som den første voksne i Danmark en transplantasjon med navlestrengsstamceller etter et langt og komplisert forløp med leukemi. De matchende navlestrengsstamcellene fra to nyfødte babyer i USA ble funnet gjennom internasjonale registre etter en forgjeves leting etter matchende benmargsstamceller. På grunn av Dinas unge alder og størrelse tilbød man på Rikshospitalet i Danmark en transplantasjon med navlestrengsstamceller, og dette reddet livet hennes.

Tre kategorier av stamceller

Det finnes tre kategorier stamceller, som ikke må forveksles:

Voksne stamceller, som blant annet samles via operative inngrep, for eksempel fra benmargsdonorer.

Embryonale stamceller, som er fra befruktede egg – såkalte embryoer. Dette er et etisk problematisk område, som ikke har noe med stamceller fra navlestrengen å gjøre.

Navlestrengsstamceller, som er en tredje kategori av stamceller. De er yngre og mer udifferensierte enn voksne stamceller, noe som betyr at de kan utvikle seg til flere typer av celler og dermed kan brukes til flere typer pasienter. Stamcellene som finnes i navlestrengsblod og navlestrengsvev, kan deles opp i to typer igjen: De bloddannende og de mesenchymale stamcellene.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

I navlestrengsblodet finnes det flest av de bloddannende stamcellene, og en liten mengde såkalte mesenchymale stamceller. De bloddannende kan bli til alle slags blodceller og brukes i behandling av blodrelaterte sykdommer, mens de mesenchymale blant annet kan bli til fett, vev, brusk og knokler; og dermed være særdeles viktige i regenerative behandlinger.

Unike egenskaper

Stamceller fra navlestrengen har unike egenskaper. De er uspolerte, kan mutere seg i mange retninger og avstøtes ikke så lett som andre typer celler. Oppsamling av disse er dessuten den enklest tenkelige adgang til stamceller.

De bloddannende og de mesenchymale stamcellene er på forskjellige bruks- og forskningsstadier. Der de bloddannende stamcellene har en historikk i behandlingen av leukemi og andre sykdommer i blod/immunsystemet, foreligger det fortsatt kun resultater fra forskjellige kliniske forsøk med mesenchymale stamceller fra navlestrengsblod. Det forskes i behandling av f.eks sklerose, Parkinsons, spastiske lammelser, diabetes type 1, skjelettrelaterte sykdommer og skader på bevegelsesapparatet.

Fakta:

Stamceller kan beskrives som kroppens unike byggesteiner, siden dette er celler på deres tidligste stadium, dvs. umodne celler. Stamceller har to egenskaper, noe som biologisk sett gir dem et helt ubegrenset potensiale. For det første kan stamceller fortsette å dele seg, og for det andre kan stamceller spesialisere seg til en eller flere av kroppens celletyper - for eksempel muskelceller, blodceller, nerveceller og så videre.

Danmarks stamcellebank

Vita34 er en privat stamcellebank, som har eksistert i Danmark siden 2002. De har et stort nettverk av helsepersonell, deriblant leger, jordmødre og spesialister. StemCare ble i 2015 kjøpt opp av en av de største stamcellebanker i Europa – tyske Vita34, noe som førte til at man nå ikke bare kan få oppbevart stamceller fra navlestrengsblodet, men også stamceller fra selve navlestrengsvevet (og dermed optimere antallet av mesenchymale stamceller). Stamcellene behandles av spesialister i et laboratorium og fryses ned ved minus 196 grader, og deretter oppbevares de i oppbevaringstanker i henholdsvis København og Leipzig i Tyskland.

Stamceller er et regulert område, og Vita34 er derfor underlagt den europeiske Vævsloven. Vita34 er akkreditert av Helsedirektoratet i Danmark og hører inn under regler, kontroller og inspeksjoner der.

Denne saken ble første gang publisert 14/06 2017, og sist oppdatert 20/06 2017.