Sende barna i barnehagen i romjula? Dette mener barnehagepedagogen

Barnehagepedagog skriver om fordeler og ulemper med å sende barna i barnehagen i romjulen.

PEDAGOG: Ragnhild Finstad Eikås er mor til to tenåringsjenter, utdannet førskolelærer i 1999 og har jobbet som pedagogisk leder i barnehage siden da. Hun skriver for Klikk.no og Foreldre & Barn.
Publisert

Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger.

Jeg antar at førjulstida og – stria arter seg ganske likt i barnehager og hjem. Jeg må innrømme at det egentlig, her ut fra mitt perspektiv, kan bli stress og jag som kunne vært jekket ned et par-tre kilometer i timen.

Før jeg setter i gang den heseblesende presentasjonen av desemberaktiviteter, vil jeg trekke frem adventsstunden som det aller triveligste vi har: Lystenning, en liten fortellingssnutt hver dag, litt julesang, og trekking av hvem av barna som skal få sitt selvbakte og – pyntete pepperkakehjerte den enkelte dag. 

Vi ser på litt av NRKs «sakte-tv» i form av julekalender, og filmsnutter på «kinolerretet» vårt. Det leses bøker som henger i hop med advent og jul, og lyttes til lydbok med Prøysens jul, Astrid Lindgren, Albert Åberg og mer til.

– Totalen til å bli ør av

Det er mye kos i desember, men så er det altså noe mas i julemåneden også: Det er juleverksted med baking av lussekatter og pepperkaker, gaveproduksjon, og arrangementer over en lav sko. Gjennom mange år har jeg fundert over greia med antall gaver. Av en pussig grunn har vi hatt en kutyme på tre gaver. Hvorfor aner jeg ikke. Kanskje den rettferdige «en til deg, en til meg og en på deling»?

Oppi bake- og gavesurr, er det flere arrangement og totalen hender det man blir ør av. 

Lucia er vel det største. Jeg skjønner godt at skolestarterne, som går Luciatoget hos oss, ofte blir gørrleie sangene etter å ha øvet i seks-sju uker. 

Barnehagegudstjenesten er en hyggelig tradisjon, her understreket for barna hvor foreldrene samtykker. Barna som ikke deltar, har en annen stund i barnehagen. 

Kirken er to kilometer unna barnehagen og jeg skal være ærlig på at jeg synes det er den mest tråkige turen i året. Ikke gudstjenesten, men selve traskingen tur- retur. Da kommer pepperkakene til glede og nytte på vei hjem fra kirken igjen . 

Så er det nissefest og julemiddag. Hvis dere blir svette av å lese dette, kan dere tenke dere personalets hektiske pust. MEN – når vi senest kommer til siste skoledag før juleferien, da har roen senket seg! Da spiser vi kakerester, ser litt mer «sakte-tv» og barna får gjøre det de vil. Innenfor rimelighetens grenser, noe de strengt tatt gjør ellers også.

Les også: (+) Svigers nekter å endre juletradisjonene, og det knuser hjertet mitt

Fri eller ikke fri?

Den hete poteten hvert eneste år er temaet «fri/ ikke fri fra barnehagen».

Noen barnehager holder stengt i romjula og da har foreldre i utgangspunktet ikke noe valg. Det handler ofte om penger for det er litt å spare inn på en barnehage som står stille denne uka. I min kommune er det nå stengt i romjula, bortsett fra en eller to barnehager som er åpne for de foreldre som har prekært behov for opphold for barna sine. 

Da er det behovsprøving ut fra visse kriterier, og da gjelder det ikke at foreldre er slitne og vil ha fridager alene. Ut fra egen erfaring er det alltid få barn i romjulsdagene, og det kommer uten unntak færre enn dem som er påmeldt.

Da blir det naturlig nok også færre personale, da romjulsdagene er gunstige å ta ut som ferie. 

Roligere dager i barnehagen

Som følge av dette blir det noe mindre press ellers i ferieåret, hvor den sårt tiltrengte grunnbemanningen ikke rammes av at den enkelte ansattes 25 dager konsekvent må tas ut når det er fulle barnegrupper. 

Men: Barn som har opphold i romjula har det roligere. Det blir større plass å boltre seg på, og mer rom for å finne på ting og aktiviteter som kanskje ikke er så enkle å få til med full barnegruppe i kombinasjon med den grunnbemanningen som er. 

Tur til biblioteket og inn til byen for å se på slottet og julegatene kan være to av de gjennomførbare aktivitetene, da særlig om det er kollektivtransport involvert. Tog og buss er eksotiske transportmidler! Det kan brases og kokkeleres enda mer i fellesskap enn det man får gjort på de vanlige dagene- og søle litt ekstra (færre barn, mindre klin). 

Man kan legge til det lille ekstra til måltidene fordi personalet har enda bedre tid; fruktsalat og grønnsaker med dipp, mer varmmat, vafler og bakesaker. Det skal nemlig lite til for å glede. Slike annerledesdager i barnehagen er ålreite å ha. Personalet kjenner også på det. Det å få viet oppmerksomheten til kun noen få er fint og viktig. Det er ikke så underlig at vi får sett barna på en annen måte- mer «nøye etter i kantene». 

Vi opplever dem i annen setting, hvor barna som er i barnehagen juledagene (tilsvarende andre roligere perioder) er sammen på tvers av alder og avdeling, og samlet gjennom dagen. Og ikke minst at muligheten for mer «en-til-en» er større.

Jeg unner virkelig barna ferie fra barnehagen, for det er hektiske og «desibelplagsomme» dager. Men jeg er fullt klar over at går det ikke, så går det ikke. 

Brannfakkel: Det hender at det handler om lyst / ikke lyst til å ha høytidsfri sammen med barna sine. En ærlig sak, selv om jeg ikke tiltreder den. 

Les også: Mormors gamle kokebok fikk Marie til å tenke seg om

– Barna trenger også fri

Barna trenger ikke bare fri i helger, på planleggingsdager og i sommerferien. De har godt av noen sammenhengende feriedager ellers i året også. Arbeidstakere (under 60) nå til dags har fem uker. 

Bør ikke barna ha fem uker da? Med litt mer sedate dager. Å skru ned tempoet. Rusle rundt i julepysjen, spise frokost sammen, se på jule- TV, lese bok og spille et spill. Hvis dagsform kan men kanskje ta en tur i akebakken, på biblioteket, lekeplassen i barnehagen med matpakke og kakao på termos? Men jeg mener ikke at foreldre trenger å starte opp aktivitetssenter med full timeplan. 

Les også: «Regnvottenes hemmelighet»

Ungene kan tenke sjæl også. Løsningsorientering og kreativitet stimuleres på ymse vis. Oppfordring: Det er hyggelig å kunne slippe opp og tenke tanken «hvorfor si nei når jeg kan si ja?» Skal man nekte for enhver pris for å slippe rot og kanskje litt griseri om det er forming eller matlaging man snakker?

Barna kan bedrive ting og tang en stakket stund for seg selv også- alder tatt i betraktning. Det er godt for dem, det. Og om dere har en søskenflokk er det gull! 

Relasjonsbygging mellom søsken er essensielt hver dag, det. Jeg unner altså barna og familiene ferie sammen, men vit at om dere er blant de foreldre som er nødt ha barna i barnehagen i romjula, kan de få tettere oppfølging- så fremt det er færre barn per ansatt. 

Og i de aller, aller fleste tilfeller synes barna det er alle tiders å ha fri fra barnehagen med en blanding av å leke for seg selv, være sammen med foreldrene og søsknene sine. Barnehagetida med mulighet for fri på «vanlige» dager får man ikke tilbake.