Desirée Andersens beste metode mot midjefettet

I 30-årsalderen begynner kroppen å jobbe mot oss, og etter å ha passert 40 går det fort nedover. Med enkle grep kan du sikre deg en sunn og slank kropp også i godt voksen alder.

GODE VALG: Hvis du skal regulere vekten, må disse tingene alltid må være på plass, forteller kostholdsveileder Desirée Andersen.
Publisert

En 30-åring har en kropp som spiller på lag. En kropp som lett går ned i vekt og som stort sett gjør som den får beskjed om uten å gjøre vondt.

Når vi passerer 40, er ikke kroppen like medgjørlig lenger. Den siste halvdelen av livet er ikke kroppen en like god venn som den var tidligere, og det krever litt av deg å beholde vennskapet.

I boken «Fit etter 40» for­teller treningsprofil og kostholdsveileder Desirée Andersen om hvordan kroppen fungerer når vi blir eldre. For det er ingen grunn til å gi opp.

Les hele artikkelserien

Denne saken er delt opp i tre deler: 

  • Klikk her for å se Desireé Andersens slankende oppskrifter.
  • Klikk her for å lese saken med hennes anbefalte treningsøvelser.

Heftig å være kvinne

– Det kan føles litt håpløst når man leser om symptomer og alt som skjer i kroppen når vi blir eldre, sier hun.

Etter årevis med PMS, menstruasjon, graviditeter og barseltid, kunne en håpe at livet etter 40 ville bli bedre. Men nei da. Nå kommer perimenopausen, tiden før overgangsalderen som kan vare i opptil ti år, etterfulgt av den virkelige overgangsalderen.

– Det er heftig å være kvinne, sier Andersen.

En av de første endringene mange merker når de bikker 40, er at vekten ikke lenger er like lett å regulere.

– En viktig forklaring er at vi gradvis mister muskelmasse med alderen. Mindre muskelmasse betyr lavere forbrenning og dårligere blodsukkerregulering, noe som kan gjøre det ­lettere å legge på seg, sier hun.

Fra 30-årene mister vi omtrent én prosent muskelmasse i året. Når muskelmassen forsvinner, blir forbrenningen dårligere og blodsukkeret mer ustabilt. Et ustabilt blodsukker gjør deg mer sulten, særlig på noe søtt, og gir deg mindre energi. 

Dårligere forbrenning gjør det vanskeligere å kontrol­lere vekten. Til sammen er dette oppskriften på å gå opp i vekt.

Proteiner og fiber

Mat med høyt proteininnhold:

  • Fjærfe, magert svinekjøtt, lam, fisk, skalldyr, magert storfekjøtt, egg, gresk yoghurt (naturell), cottage cheese.

Mat med høyt fiberinnhold:

  • Grove kornprodukter, rotgrønnsaker, kål, brokkoli, spinat, poteter med skall, epler, bananer, bringebær, blåbær, linser,
    kikerter, bønner, erter, nøtter, frø og kjerner.

Fettet flytter seg

En annen endring mange merker når de blir eldre, er at de produserer mindre østrogen. Dette påvirker hvor fettet lagres på kroppen. Hos unge kvinner lagres fettet rundt hofter og bryst, mens når østrogennivået synker, lagres fettet rundt ­midjen.

Desirée Andersen: Treningsprofil og kostholdsveileder. Hun har over 150.000 følgere på Instagram-kontoen @desireeandersen.no og har gitt ut flere bøker.

– Det er derfor mange, etter hvert som de blir eldre, ser at de får mer fett rundt midjen. Og det knyttes direkte til det svingende blodsukkeret, som kommer på grunn av mindre muskelmasse. Men muskel­massen er egentlig veldig lett å opprettholde, sier Andersen.

Det er to ting som skal til for å opprettholde muskelmassen: Kosthold og trening. La oss begynne med kostholdet.

Unge kropper kan tilpasse vekten ved å spise litt mindre og trene litt mer. Så enkelt er det ikke når vi blir eldre.

– Fortsetter du som du gjorde i 30-årene, hvor du bare trente mer kondisjon eller spiste mindre porsjoner, så vil du egentlig jobbe mot kroppen og det den trenger i denne fasen av livet. Det blir ikke nødvendigvis vanskeligere å opprettholde en sunn vekt eller å gå ned i vekt, men du er nødt til å bruke andre hjelpemidler enn det du kunne gjøre da du var 20–30 år, sier Andersen.

PFFF-modellen

Hvis du skal regulere vekten, er det viktig at du spiser riktig og at du ikke spiser for mye. For å unngå å spise for mye, må du føle deg mett. Dette skjer hvis magesekken strekkes når du ­spiser. Hvis du spiser for små porsjoner, vil ikke kroppen skille ut metthetshormoner, og du vil derfor stadig kjenne deg sulten.

For å hjelpe deg med å spise riktig, har Andersen utviklet PFFF-modellen. Dette er en enkel huskeregel som minner deg på de viktigste komponentene i hvert måltid: Proteiner, fiber, farger og fett.

Proteiner er kroppens bygge­steiner og bygger, reparerer og regulerer ulike prosesser inni deg. De bruker lang tid på å ­fordøyes, og metthetsfølelsen varer derfor lenge. Proteiner bidrar også med å vedlikeholde muskelmassen.

Fiber holder deg mett, og sveller dessuten når det kommer ned i tarmene, slik at du holdes mett lenge. Det påvirker også lagringen av fett, slik at det ikke samler seg rundt midjen. I tillegg gir det deg god tarmhelse og stabilt blodsukker. Alt dette er til god hjelp når du vil ned i vekt.

Derfor bør du spise farger: Hvit: Immunforsvar, blodtrykk, kolesterol, antibakteriell effekt. Gul: Øyehelse, immunforsvar, hud. Orange: Syn, hudhelse, immunforsvar. Rød: Hjertehelse, blodtrykk, beskytter mot visse kreftformer. Lilla: Hjernehelse, hukommelse, antiinflammatorisk effekt, hjerte- og karhelse. Blå: Kognitiv funksjon, blodårer, aldringsprosesser. Grønn: Øyehelse, benhelse, hormonbalanse. Kilde: Desiree Andersen

Fargene i modellen finner du i frukt og grønnsaker. Frukt og grønt inneholder mye fiber og få kalorier, i tillegg til mange andre gode næringsstoffer som er bra for helsen.

Fett er viktig, og det er da selvfølgelig snakk om det sunne fettet du finner i blant annet fet fisk, nøtter og avokado. Sunt fett er viktig for hormonbalansen og for opptaket av flere næringsstoffer kroppen trenger.

FIT ETTER 40: Ny bok med fokus på hva som skjer med kroppen etter ­fylte 40 – en periode mange kvinner opplever som ­krevende, men lite omtalt.

Ved å bruke PFFF-modellen når du bygger opp et måltid, vil du få i deg det du trenger og være mett lenge, noe som er med på å holde vekten nede og kroppen sunn.

God motivasjon

Selv er hun glad i å trene styrke, og hun har en klar motivasjon:

– Jeg jobbet i helsevesenet da jeg var yngre og har sett kon­sekvensen av å ha dårlig helse når man er eldre, sier hun.

Inspirasjonen hennes er besteforeldrene på 86 og 90 år.

– De er supersterke. De bor hjemme, har ingen hjelp og har fremdeles lappen. De går i gågruppe to ganger i uken og er i svømmehallen tre ganger i uken. Farmor på 86 dykker ned fire meter hver gang hun er i svømmehallen, bare for å sjekke at hun fremdeles kan det. Jeg vil gjøre alt i min makt for å kunne leve det livet, uten begrensninger, når jeg blir så gammel som dem, sier hun.