Er det noe liv der ute?
Jakten på utenomjordisk liv: Plutselig dukket det opp et uforklarlig radiosignal
Jakten på utenomjordisk liv foregår i all hovedsak på to måter; ved at vi leter etter liv og ved at vi forsøker å fortelle universet om oss selv. Nå skal vi sende nakenbilder og et kart over hvor vi befinner oss. Men er det helt sikkert at vi vil ha besøk?
Tidligere i år gjorde stjernetellerne opp status: Vi mennesker har funnet 5000 ekstrasolare planeter i universet, det vil si planeter som går i bane rundt andre stjerner enn vår egen. Stephen Hawkins, den geniale kosmologen og fysikeren, mente at det er usannsynlig å tenke seg at det ikke eksisterer annet liv i verdensrommet.
Men hva slags liv? Og eventuelt hvor?
Nå skal nakenbilder av mennesker friste noen der ute til å svare oss.
Kart og nakne kropper
Jakten på utenomjordisk liv, og planeter med de rette forutsetninger for liv, har pågått i en årrekke. Men avstandene i universet er så voldsomme at vi mennesker sannsynligvis ikke kommer til å finne ut av det selv. Noen av oss mener at det ikke holder å sitte og vente på at vi finner liv der ute, og at vi heller må forsøke å lokke «dem» til oss.
Tidligere i år ble det klart at en gruppe forskere og vitenskapsmenn har jobbet intenst med å sette sammen en informasjonspakke om vår planet som kan sendes ut i verdensrommet i form av binære koder. Den digitale «brosjyren» inneholder en introduksjon til vårt tallsystem, en forklaring på DNA, et kart over jordkloden og vår plassering i solsystemet.
Mest oppmerksomhet fikk den relativt detaljerte fremstilling av menneskekroppen − representert av en naken kvinne og en mann som vinker.
– Det er faktisk ikke sikkert at det er en god idé å sende slik informasjon, sier Sven Wedemeyer, førsteamanuensis ved institutt for astrofysikk på Universitetet i Oslo.
Han mener vi uansett har røpet vår tilstedeværelse i verdensrommet for lengst:
− Vi jo allerede kringkastet radiosignaler og dermed avslørt vår posisjon i over 100 år. Dessuten setter vi tydelige spor med å forandre den kjemiske sammensetningen av jordens atmosfære, noe som muligens også kan avsløre vår eksistens.
Signaler fra Mars
Allerede på 1890-tallet skal vitenskapsmannen Nikola Tesla ha brukt mye tid på å lytte etter signaler fra andre planeter i vårt solsystem. Tesla var overbevist om at hans trådløse elektriske radiokommunikasjonssystem kunne brukes til å kontakte eventuelle fremmede vesener på Mars eller Venus.
Fra sitt laboratorium i Colorado mente han i 1899 å ha oppdaget en rekke signaler fra Mars, et merkelig repeterende statisk signal.
Senere forskning skal ha vist at han sannsynligvis fanget opp signaler fra Jupiters plasma-ring.
Ytterligere forsøk på å finne livstegn på våre nærmeste planeter ble gjort de neste årene. Samtlige forsøk strandet.
Drakes ligning og SETI
På slutten av 1950-tallet innså de fleste at vi nok er ganske alene i vårt solsystem. Det fikk enkelte til å skue lenger ut. Spesielt Carl Sagan og Frank Drake skulle bli pionerer i den vitenskapelige jakten på utenomjordisk liv.
Drakes første moderne eksperimentet var Prosjekt Ozma: Ved hjelp av et radioteleskop på 26 meter i diameter undersøkte han stjernene Tau Ceti og Epsilon Eridani, riktignok uten å finne noe av interesse.
I 1961 utviklet han det som heter Drakes ligning, som er et forsøk på å beregne antallet utenomjordiske sivilisasjoner. På begynnelsen av 1970-tallet begynte man å leke med ideen om å sende beskjeder ut i verdensrommet, istedenfor å vente på at noen skal ta kontakt med oss. Drake og Carl Sagan designet en plakat som skulle bli med romskipene Pioneer 10 og 11 i henholdsvis 1972 og 1973.
Dydig melding
Plakaten hadde bilder av en naken mann og en naken kvinne, der sistnevnte var delvis sensurert i de nedre regioner for at ikke ledelsen i NASA plutselig skulle trekke ut pluggen for prosjektet. Plakatene inneholdt også ulike beskrivelser av romskipets opphav, vårt solsystemet og planeten vår.
Første gang mennesket forsøkt å sende en målrettet melding ut i verdensrommet, var i 1974. Igjen var Frank Drake og Carl Sagan sentrale. De formulerte den såkalte Arecibo-meldingen som ble sendt ut som radiobølger fra verdens største radioteleskop i jungelen i Puerto Rico.
Meldingen var svært enkel på bare 1679 bits, og inneholdt vårt tallsystem, oppbyggingen av DNA, menneskekroppen og solsystemet. Kritiske røster mente at grafikken var så dårlig at det ville være umulig for noen å skjønne noe som helst av den. Andre mente at det var lite sannsynlig at meldingen i det hele tatt ville nå frem til bestemmelsesstedet M13 – en ansamling av stjerner som ligger omkring 25 000 lysår unna.
Svaret på det vil vi med andre ord ikke få i vår levetid.
Før Voyager-romsondene skulle skytes ut i 1977 med retning ut av vårt solsystem, fikk man laget to såkalte fonograf-skiver. Skivene, som enkelt forklart minner om vinylplater, inneholdt både lyd og bilder som fortalte om livet og kulturen på jorden. Carl Sagan omtalte skivene som «interplanetarisk flaskepost». Han understreket samtidig at de kun ville være til nytte for avanserte livsformer med god erfaring fra reiser i verdensrommet.
Digitalisert menneskekropp
Etter dette har det blitt gjort en rekke forsøk på sende bilder, lyder, film og algoritmer ut i verdensrommet. Den mest kjente var Cosmic Calls (1999 og 2003) og Teen Age Message (2003), sendt i retning av stjerner som er langt nærmere oss. Den første av de kosmiske samtalene skal treffe Kassiopeia allerede i 2036. Så gjenstår det å se om noen er hjemme til å fange den opp.
Nå ønsker altså en rekke forskere å oppdatere Arecibo-meldingen fra 1974.
Forskerne er ledet av Jonathan Jiang, forsker fra NASAs Jet Propulsion Laboratory ved California Institute of Technology. Forslaget er kalt A Beacon in the Galaxy, og består av en langt mer detaljert pakke med grunnleggende matematiske og fysiske konsepter, den biologiske sammensetningen av livet på jorden, vårt solsystems plass i Melkeveien, samt digitaliserte kart over vårt solsystem og jordens overflate.
Meldingen avsluttes altså med digitaliserte bilder av menneskekroppen, og en invitasjon til eventuelle mottagere om å svare.
Forskerteamet planlegger å ta i bruk det 500 meter brede Aperture Spherical radioteleskopet i Kina og Allen Telescope Array i det nordlige California. De foreslår også områder i Melkeveien der det er størst sjanse for at liv kan ha utviklet seg, og hvilke tidspunkt som egner seg best for å sende ut meldingen.
Kommer i fred
Ser de ut som oss?
Utenordiske vesener kan ha fellestrekk med oss − dersom de finnes.
Fysikeren Stephen Hawkins pekte i sin tid på at forutsetningene for liv på jorden kan ha blitt spredt gjennom universet. I få fall kan de samme forutsetninger ha blitt spredt til andre planeter med tilsvarende potensial for liv som jorden.
Hawkins mente imidlertid at sjansen for at et slikt liv skulle kunne utvikle seg på samme måte som vårt, var usannsynlig,
– Én ting blir klart av å se på livet på jorden: Livet er i stand til å tilpasse seg svært forskjellige forhold. Karbonbasert liv, som er de vi kjenner til, ser ut til å være det mest potente alternativet. Og alt annet blir dessverre ren spekulasjon, slår Astrofysiker Sven Wedemeyer på Universitetet i Oslo fast.
I skrivende stund har over 6000 lest forslaget på det vitenskapelige nettstedet Arxiv. A Beacon in the Galaxy er slett ikke ukontroversielt. Svært mange spør om det egentlig er en god idé å sende et detaljert kart som kan ta eventuelle utenomjordiske individer rett hjem til oss, og hvorvidt vi ønsker at de skal vite alt om hvordan vi ser ut nakne. Om noen «der ute» er så teknisk avanserte at de kan plukke opp og tolke informasjonen, er det ikke dermed sagt at de «kommer i fred».
Astrofysiker Sven Wedemeyer på Universitetet i Oslo mener også at de enorme avstandene i universet gjør at det ikke er spesielt stor grunn til å tro at det blir noen snarlig respons på våre meldinger:
– Et slikt signal vil bruke mer enn fire år på å nå den nærmeste stjernen utenfor vårt solsystem. Radiosignaler som ble sendt ut for 100 år siden har nådd bare en liten del av nabolaget vårt i Melkeveien, kanskje noen titusener stjerner, inkludert et par hundre som ligner på solen. Men hele Melkeveien har 100 til 400 milliarder stjerner. Et signal vi sender vil kun nå en liten brøkdel av disse stjernene i et menneskes levetid.
Wedemeyer tror det kan være håp om at vi vil kunne få bekreftet liv − uten at vi av den grunn vil kunne komme i kontakt med andre sivilisasjoner.
– Dette er vanskelig siden vi ikke engang forstår alle detaljer om hvordan livet har utviklet seg på jorden. Dessuten kan vi bare observere lyset fra andre stjerner. I noen heldige tilfeller kan vi se tegn av atmosfærer til planeter rundt dem, selv om det er på den teknologiske grensen for hva vi kan gjøre i dag. Men teknologien går raskt fremover. Observasjonene blir bedre og bedre, for eksempel med JWST (James Webb-teleskopet, red anm.). Så det vil helt sikkert bli mulig å analysere sammensetningen av atmosfærer til eksoplaneter og lete etter såkalte biosignaturer, forteller han.
Melding i innboksen
Det er slett ikke sikkert at vi er de eneste som forsøker å lete etter liv.
15. august 1977 jobbet en frivillig for et program for leting etter utenordisk intelligens ved Ohio State University, med et teleskop. Uten forvarsel ble han vitne til et oppsiktsvekkende sterkt signal. Han tok en utskrift av observasjonen og skrev «Wow!» i margen.
Mange mener dette Wow!-signalet er den beste kandidaten for et radiosignal fra en kunstig, utenomjordisk kilde vi har hatt.
– Det er fortsatt mye å lære om universet vårt. Noen ganger er det observasjoner som ikke kan forklares med en gang. Vanligvis finnes det vanligvis en god naturlig forklaring. I noen tilfeller kan det være første gang en type signal oppdages, eller den teoretiske forståelsen ennå ikke er utviklet, sier Wedemeyer.
– Wow-signalet er ett eksempel der er det ikke klart for oss hva det var. I noen morsomme tilfeller har det vist seg at noen åpnet mikrobølgeovnen i observatoriets kantine for tidlig – noe som skapte et mystisk signal laget av intelligent liv på jorden, forteller Sven Wedemeyer.
Så gjenstår det å se om våre nakne kropper kan få utenomjordiske vesener til å notere sitt eget «Wow!»
Kilder: NASA, Arxiv.com, Wikipedia, SNL.no, Earthsky.org
SETI
(Search For Extraterrestrial Intelligence) er en samlebetegnelse for søk etter utenomjordisk liv.
Frank Drakes Ozma-prosjekt, oppkalt etter prinsessen fra eventyrlandet Oz, trekkes ofte frem som starten på moderne SETI. Søket foregikk ved Green Bank-observatoriet i Vest-Virginia i 1959.
I ettertid har det blitt satt i gang flere prosjekter over hele verden. Store radioteleskoper rettes ut mot verdensrommet og får inn store mengder radiosignaler. Signaler som skiller seg ut fra bakgrunnsstøyen kan være tegn på utenomjordisk liv.
Før fikk amerikanske SETI-prosjekter støtte av staten. I dag er programmet helt avhengig av private donasjoner.
Et ubesvarte spørsmål er hvorvidt det finnes utenomjordiske sivilisasjoner som eventuelt ville kunne kontakte oss, vil ha noen interesse av det.
Denne saken ble første gang publisert 23/08 2022, og sist oppdatert 31/08 2023.