Top Gun-roboten

Ideen med å ha en robotassistent i luftkamp har eksistert lenge på filmlerretet. Allerede i den første Star Wars filmen ble roboten R2D2 berømt som vingmannen til Luke Skywalker.

Nå er kunstig intelligens (AI)-teknologien moden for å benyttes i egne førerløse jagerfly som fungerer som «sidekick» eller en fryktløs, ubegrenset lojal vingmann til jagerpiloten i lederflyet, og som til og med kan ofres i risikable situasjoner.

I desember inngikk de fire drone- og flyprodusentene Boeing, General Atomics, Northrop Grumman og Kratos to års kontrakter med US Air Force om å utvikle ubemannede autonome farkoster med jagerflyegenskaper. De skal brukes som «lojale vingmenn» i prosjektet som har fått navnet Skyborg. Betegnelsen er sammensatt av ordene for himmel (sky) og menneskerobot (kyborg).

Ofres i kamp

De første prototypene skal leveres innen mai i år. I juli skal de være klare for testflyging, og etter planen skal den foretrukne kandidaten være operativ i 2023.

I motsetning til dagens droner skal ikke disse fjernstyres fra bakken. Det stiller store krav til autonomi, det vil si evnen til å fly på egen hånd. De skal ikke øke arbeidsbyrden for piloten, men tvert imot ta imot selvstendige oppgaver fra lederflyet og la piloten konsentrere seg om det store taktiske bildet.

For å forenkle samspillet mellom pilot og vingmann blir stemmestyring etter samme prinsipp som i smarttelefoner en sannsynlig mulighet.

I mai i fjor ble Boeings bidrag, kalt Loyal Wingman rullet ut fra fabrikken i Australia. Droneflyet er snaut 12 meter langt og minner om en forkortet, cockpitløs utgave av F-35 med stealthegenskaper.

I nesepartiet er det plass til mange sensorer, og det skal kjapt kunne byttes ut for fleksibel nytte­last. Den kan for eksempel sendes i forveien inn i høyrisikoområder for å spane, eller i verste fall tiltrekke seg ild og ofres som en bonde i et sjakkparti for å bane vei for angrepsflyene.

Et av kravene til Skyborg-­prosjektet er at dronene skal være relativt billige å erstatte. Pris­lappen ligger på rundt tre millioner USD, eller omtrent det samme som et avansert luftvernmissil. Selv om 25 millioner norske kroner er penger det også, er det langt igjen til stykkprisen for en F-35 på nærmere en milliard kroner.

Andre muligheter er å utruste overvåkingsfly med en sverm av droner til selvforsvar, eller å benytte dem som ekstra tankfly.

På militærspråket kalles det å pare ubemannede og bemannede fly for en «styrkemultiplikator», der én besetning kan kontrollere flere fly med støttefunksjoner uten at arbeidsmengden øker nevne­verdig.

Duell mot maskin

Allerede i mars 2019 fløy prototypen til Kratos XQ-58 Valkyrie. Dronen kan frakte med seg to mindre presisjonsstyrte bomber på til sammen 250 kilo. I likhet med ATS er den jetdrevet med ytelser som minner om et jagerflys. Toppfarten er rett under lydens med rekkevidde i underkant av 4000 kilometer.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I Pentagon ser man for seg muligheten for at F-35 og F-15 kan oppgraderes med de nye vingmann-dronene om få år.

Kunstig intelligens til å styre
et jagerfly er allerede på trappene. I august i fjor arrangerte det amerikanske militære forsknings­instituttet DARPA en turnering med menneske mot kunstig intelligens i simulert luftkamp.

Motstanderne var en F-16 pilot med 2000 flytimers erfaring og en AI-algoritme utviklet av Heron Systems.

I samtlige av de fem simulatorduellene med F-16 vant Heron. Den kunstige intelligensen var mest aggressiv og manøvrerte seg raskest i skuddposisjon. Piloten på sin side, brukte mer tid på å manøvrere seg i en posisjon som ga høyere sannsynlighet for treff. Det gjør det vanskeligere å fastslå hvem som hadde vunnet i en reell situasjon.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 04 2021

Denne saken ble første gang publisert 21/01 2021, og sist oppdatert 22/01 2021.