Sparing: Aksjer og fond
Tør du virkelig sette sparepengene dine her nå, i oktober!?
For du vet hva som har skjedd i oktober tidligere? To ganger har børsene gått i bakken med et brak denne måneden. Og en tredje gang var de godt på vei ned i oktober, på vei mot en dyp dal. Men bør det skremme deg fra å plassere sparepengene dine i aksjer og fond?
To ganger har oktober vist seg å være en svært dårlig måned å sitte med aksjer i. Både i 1929 og 1987 slo en tsunami innover verdens børser, og i oktober 2008 var børsene allerede på god vei ned mot det som senere skulle bli en mørk dalbunn.
Slikt skremmer vannet av mange småsparere som ser sparepengene sine fordunste, og plasseringsviljen deres synker tilsvarende. De fleste sitter likevel stille i båten og lar stormen rase ut.
Du bør heller ha samme investeringsstrategi som Oljefondet.
LES OGSÅ: Slik sparer du penger med «50/20/30»-regelen
Tilnærmet dobling på Børsen
Statistikk fra Verdipapirfondenenes forening (VFF) viser at da børsene falt som tyngst høsten 2008 solgte småsparerne seg ned. Statistikken viser at også ved flere andre tilfeller hvor aksjekursene har sunket markant, har privatpersonene redusert sine fondsbeholdninger.
– Det er riktig å si at nettotegningen går ned eller er negativ i dårlige tider, men i forhold til den totale fondsbeholdningen er dette likevel en liten del, sier administrerende direktør i VFF, Bernt Zakariassen.
– Det er rundt to til tre prosent av den totale fondskapitalen som beveger seg på denne måten. De fleste som har lest bruksanvisningen sparer både når det går opp og ned på børsene, legger han til og forklarer at det først og fremst er de som går for kortsiktig gevinst som påvirkes sterkest av svingningene på børsen.
– Bruttotegningen er ganske stabil, fordi grunnfjellet av sparere beholder investeringene sine også i dårlige tider.
For selv med store børsutslag, viser tallene helt tydelig hva som historisk er den mest lønnsomme investeringen av bank og børs. Satte du inn 100 000 kroner på slutten av 2006 i banken, ville du hatt nesten 140 000 kroner rett før sommerferien i år (Grunnlag: SSB's rentestatistikk lagt til 0,5 prosentpoeng for å ta høyde for plasseringer på høyrentekontoer).
Dersom du satte de samme 100 000 på Børsen, ville beløpet nesten ha doblet seg.
LES OGSÅ: Slik blir du rik på en vanlig lønn
Invester som Oljefondet
Så hvordan plasserer du sparepengene dine best i fonds- og aksjemarkedet, både for å hente inn en fornuftig gevinst og for å kunne komme velberget gjennom de største fallene? Langsiktighet er nevnt, og så handler det om tålmodighet og lojalitet. Du må rett og slett være villig til å stå ved dine valg, selvfølgelig til en viss grense, men utholdenhet er en dyd for den som vil hente en god gevinst i aksje- og fondsmarkedet.
– Sitte både i opp- og nedtider er nøkkelen til å tjene penger, mener Zakariassen.
Førsteamanuensis Espen Henriksen ved Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI trekker frem Oljefondet som et godt eksempel å følge. Oljefondet plasserer pengene bredt over mange investeringer og har lave forvaltningskostnader.
– Oljefondet er et de facto indeksfond, det betyr at investeringene deres følger børsene. Og derfor har de også svært lave forvaltningskostnader, forklarer Henriksen og legger til at lave kostnader gir høyere avkastning for oss som eier Oljefondet (den norske befolkningen).
Indeksfond er såkalte passive fond som ikke tar veddemål på enkeltaksjer, men plasseres i ulike verdipapirer, slik at de følger utviklingen på børsene. Derfor vil også forvaltningshonorarene være lave, fordi det er ingen forvaltere som skal ha ekstra betalt for å prøve å slå børsen (Hvilket det viser seg at aktive fond i liten grad klarer).
LES OGSÅ: 50 millionærer: – Dette er våre beste investeringsråd
Spre pengene dine
Diversifisering er altså en del av Oljefondets investeringsstrategi. Det betyr at de plasserer pengene sine (eller våre, som det strengt tatt er) i en bred portefølje med over 9000 selskaper fra hele verden. En slik spredning på tvers av land og industrier reduserer risikoen uten at forventet avkastning blir lavere. Noe visesentralbanksjef Egil Matsen poengterte i et foredrag i regi av Norges Bank.
– Ved å spre investeringene bredt kan derfor risikoen i en portefølje reduseres, uten at det nødvendigvis går på bekostning av forventet avkastning, uttalte han.
Den som sparer i fond vil automatisk ha en spredning på pengene sine, fordi fondene investerer i mange aksjer. Men dersom du heller vi plassere pengene dine i enkeltaksjer, gjelder det samme også der; spredning. I tillegg kan det også være fornuftig å eie aksjer i flere ulike sektorer, fordi du blir mindre sårbar mot eventuelle svingninger i en spesiell sektor (f.eks energi).
Fast aksjeandel
Oljefondet sitter altså med en tilnærmet fast aksjeandel uavhengig svingningene på Børsen. Og det vil Espen Henriksen at du også skal gjøre.
- Nesten ingen klarer å forutse et børsfall, så det å prøve å treffe børsutviklingen med aksjeinvesteringer blir nesten umulig. Derfor bør du heller konsentrere deg om å finne ut hvilken aksjeandel du er komfortabel med og så holde denne mer eller mindre fast.
Henriksen satt i det såkalte Mork-utvalget som skulle anbefale hvor stor aksjeandel Oljefondet skulle ha. Den gang, i 2016, anbefalte utvalget at aksjeandelen i Oljefondet skulle øke fra 60 til 70 prosent.
Men selv om Henriksen råder til generelt å følge Oljefondets aksjestrategi, bør man selv velge sin aksjeandel ut i fra hva man er komfortabel med.
- Spørsmålet du må stille deg, er hvor stor risiko du vil ta. Dersom privatøkonomien din tåler et fall, kan du sitte med høy aksjeandel og tilsvarende risiko. I motsatt fall bør du senke risikoen og aksjeandelen.
En lavere aksjeandel vil for de fleste innebære at mer av sparepengene er plassert i banken eller et rentefond. Et alternativ er å plassere mer i såkalte kombinasjonsfond, som både er investert i aksjer og rentepapirer. Da bør du se nøye etter hvilken aksjeandel disse fondene har og hva kostnadene ved disse fondene er.
LES OGSÅ: Smarte folk har sagt mye dumt
Når man nærmer seg pensjonsalder
Når man nærmer seg pensjonsalder blir man ofte anbefalt å redusere aksjeandelen i sin spareportefølje. Henriksen mener imidlertid det kan være grunn til en mindre aggressiv reduksjon enn det som anbefales.
- Vi observerer at folk reduserer aksjeandelen sin når de nærmer seg pensjonsalder. Utgangspunktet for oss forskere er at folk gjør det som er best for dem. Samtidig har levealderen økt mye de siste årene. Det skulle tilsi at folk kan redusere aksjeandelen saktere.
Aksjemarkedet gir ingen garanti
I 2008 gikk det bare knappe ti måneder før børsraset nådde dalbunnen i februar 2009. Likevel har man ingen garanti for at børsene kommer raskt på fote igjen etter et fall.
I 1929 flatet det ikke ut før juli 1932, og da hadde nesten 90 prosent av verdiene fordunstet. Og i Japan har aksjekursene ennå ikke nådd gamle høyder etter at Tokyo-børsen falt bratt i 1989.
- Så selv om man historisk tjener i aksjemarkedet, har man ingen garanti for det, og det skal man være klar over, understreker Henriksen.
- Man kan for eksempel få en såkalt L-utvikling, hvor innhentingen vil ta lang tid, slik det er i Japan.
I det tidligere nevnte foredraget til visesentralbanksjef Matsen brukte han de tre bokstavene ULV for å beskrive hva som kan skje etter et børsfall. ”L” beskriver altså et scenario hvor børsen ikke stiger etter et kraftig børsfall.
Styr unna aktive fond
- En undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet viser at i de fleste sammenhenger er det bortkastet å sette pengene sine i såkalte aktive fond. Det høyere honoraret disse tar spiser gjennomgående opp den eventuelt høyere avkastningen.
- Undersøkelsen viser at indeksfondene har gitt beste avkastning i tre av fire kategorier over de siste 20 år. For de fleste fondskategorier kan du spare mye penger ved å velge fond basert på laveste pris.
- Det er kun norske fond hvor avkastningen kan være bedre i aktivt forvaltede fond.
- Globale indeksfond viser seg å gi best avkastning. "Forbrukerrådet oppfatter at både bankene og akademia er samstemte i at et globalt fond bør utgjøre grunnfjellet i aksjefondssparingen."
Tilsvarende har man en V-utvikling hvor børsene henter seg raskt inn, slik man hadde etter finanskrisen i 2008. En U-utvikling beskriver en litt lengre innhenting enn en V, noe tilsvarende slik det var etter børskrakket i 1929 hvor det tok mer enn ti år før børsene var tilbake på tidligere nivåer.
Ikke la deg styre av avisoverskriftene
Ifølge Henriksen bør man som privatperson bruke mest tid på å finne frem til en aksjeandel man er komfortabel med og minst på å slå aksjemarkedet.
- Du bør innfinne deg med at du ikke har spesielle fortrinn for å vite om børsen er ”dyr” eller ”billig” eller hvilke aksjer som kommer til å bli ”vinnere” eller ”tapere”. Du vil sannsynligvis ikke klare å slå proffene (som ofte heller ikke klarer å slå Børsen). Finn derfor heller din aksjeandel og kjøp det billigste og bredeste indeksfondet som er tilgjengelig.
Henriksen er også tydelig på at man ikke skal investere i aksjer etter hva som står i aviser og på nettsider, fordi det som står der er hovedsakelig gammelt nytt for aksjemarkedet og har allerede påvirket aksjekursen.
- Du må bare akseptere at det er usikkerhet i aksjer, og investere deretter. Det er nettopp blant annet denne usikkerheten du gjennomgående får høyere avkastning for å ta når du kjøper aksjer.
Denne saken ble første gang publisert 16/10 2019, og sist oppdatert 16/10 2019.
