Slik unngår du køen

Ikke stol på oss, stol på vitenskapen.

TRAFIKKORK: I mange situasjoner er køer nærmest uunngåelig. Ulykker, dårlig vær eller flere biler på veien enn det egentlig er kapasitet til, er noen av årsakene. Men det finnes også en viktig faktor en kan gjøre noe med: Sjåføren.
TRAFIKKORK: I mange situasjoner er køer nærmest uunngåelig. Ulykker, dårlig vær eller flere biler på veien enn det egentlig er kapasitet til, er noen av årsakene. Men det finnes også en viktig faktor en kan gjøre noe med: Sjåføren. Foto: Stian Lysberg Solum (NTB Scanpix)
Publisert

Berthold K.P. Horn er professor i datavitenskap ved MIT. Han har regnet på hva det er som forårsaker kø i trafikken. 

Kort fortalt: Deg.

- De fleste korker oppstår når en sjåførs kraftige oppbremsing raskt forflytter seg gjennom en strøm av biler. Det har ikke skjedd en ulykke, det finnes ikke en flaskekork, det er et innbilt hinder, slår Horn fast, ifølge magasinet Popular Science.

Men det finnes enkle måter å unngå køskapelse på. MIT-professoren har utviklet en algoritme som viser at trafikken kan flyte smidigere dersom sjåførene følger tre enkle regler:

  1. Legg merke til bilen bak deg og hold lik avstand mellom den og bilen foran deg. Med en buffer vil ikke en oppbremsing fra bilen foran forplante seg til bilene bak.
  2. Hold samme fart som bilene rundt deg. Å øke farten for å ta igjen bilen foran deg kan resultere i oppbremsing eller at du skifter felt - som igjen kan føre til at andre sjåfører må bremse opp som følge av din kjøring.
  3. Kjøp en bil med dynamisk cruise control som automatisk justerer din fart til bilen foran deg. 

Videoen nedenfor illustrerer hva Horn forteller. Hvis alle bilene i dette eksperimentet hadde holdt helt jevn fart, med for eksempel cruise control, ville man unngått fartsreduksjonen.

Horns tre, eller i realiteten to, regler er enkle å huske, og føyer seg inn i rekken av råd Kristian Wærsted ved Statens vegvesens seksjon for trafikkforvaltning gir til Side3.

Han mener imidlertid at Horns råd er mer relevante for amerikanske motorveger enn for norske forhold og kommentere at det heldigvis er sjelden at noen foretar umotiverte brå, eller mindre brå, oppbremsinger i tett trafikk i Norge.

- Jeg tror ikke de fleste køer oppstår på grunn av innbilte hinder men av at trafikken blir for tett, sier han.

Han vil fraråde folk å ha for mye oppmerksomhet bakover hvis det går på bekostning av oppmerksomheten fremover. Samtidig mener Wærsted at skifte av kjørefelt ikke bør være problematisk så lenge en kjører fornuftig.

- Feltskifte er ikke spesielt problematisk. Dersom det kjører en saktegående trailer i høyre felt, vil en jo gjerne skifte felt og komme seg forbi.

Wærsted understreker at sjåfører må følge med og forsøke å unngå luker på mer enn tre sekunder når hastigheten i et felt går opp, typisk ved grønt lys i et kryss eller når en kø løser seg opp.

- Når en kjører i kø, er det viktig å være oppmerksom på økt hastighet foran seg så raskt som mulig og holde en så jevn avstand som mulig. I køer på landeveier blir noen altfor tilbakelent og følger ikke med når køen løser seg opp. 

Han forteller at dette var et fenomen som tidligere var veldig tydelig over den gamle motorvegbrua i Drammen.

- Ut av en kilometerlang kø gjennom Lier løste køen seg gradvis opp over motorveibrua (sørgående retning på hverdager og spesielt på fredager). I sørenden av brua kom ca. 80 prosent kjørende i tette puljer mens de resterende 20 prosent holdt avstander på 4, 5, 8, 11, 16 og endog over 20 sekunder. Dersom tomrommene i køen kunne vært utnyttet av kjøretøyer med 3 sekunders avstand, så ville avviklingen over brua økt med 30-50 prosent og hele rushet sett annerledes ut.

Også etter ramper inn på hovedveier, har det lett for å danne seg kø. 

- Studier fra USA og England har vist at det er lett å legge seg inn i en tett trafikkstrøm fra et akselerasjonsfelt fordi man alltid kan benytte seg av den sikkerhetsavstanden som er mellom kjøretøyene i den tette trafikkstrømmen, men at den «overmettede» trafikkstrømmen vi da kan få skaper et behov hos mange trafikanter for å regulere opp avstanden til forankjørende til en mer behagelig (og trygg) avstand. Når en og kanskje flere kjøretøyer etter en stund velger å øke avstanden til forankjørende litt får vi en kjedereaksjon av svak oppbremsing som til slutt kan føre til at bakerste kjøretøy må stanse helt eller nesten helt. Da er en «køpropp» eller «kø» etablert, sier Wærsted.

Wærsted har også noen tips til sjåfører for å hjelpe til å gjøre køen raskere og kortere.

  1. Kjør jevnt og tett, og med ekstra stor oppmerksomhet for variasjoner i hastigheten (særlig oppbremsinger) slik at du reagerer tidlig og jevner ut variasjonene.
  2. Hvis det føles trygt og bekvemt: Ikke la avstanden til kjøretøyet foran være over 3 sekunder.
  3. Følg godt på når hastigheten går opp igjen, spesielt i enden av kø, men også ut av delkøer og andre steder hvor hastigheten økes til normalt nivå.
  4. På flerfeltsveier vil feltskifter kunne være gunstig for avviklingen fordi køen i det ene feltet avlastes ved at noen heller benytter seg av ledige luker i det parallelle feltet og belastningen i begge feltene jevnes ut.
  5. Det beste er jevn og tett flyt i begge felt, men noen feltskifter vil være naturlig. Det verste som kan skje er at noen ikke mestrer feltskiftingen eller ikke følger med på trafikken forover slik at det blir kollisjon og stopp i trafikken.
  6. Med andre ord: Oppmerksomhet, oppmerksomhet, oppmerksomhet. Mange har en uvane med å fikle med mobiler og liknende – meget farlig og gir lite effektiv trafikkavvikling.
  7. Gi tegn i god tid før svinging og plasser deg slik i kryss og lignende slik at du slipper andre forbi ved å gjøre trafikkavviklingen smidigere – vær en intelligent og hensynsfull sjåfør!

Kø og trafikkavvikling er et fenomen det forskes mye på. Du kan selv forsøke å simulere en lang rekke forskjellige situasjoner og omstendigheter med denne køsimulatoren.

Denne saken ble første gang publisert 25/03 2014.

Les også