prostatakreft og kreftforskning
Her avsløres kreftmysteriene - norske forskere i verdensklasse
Norge ligger i verdensfronten på flere områder innen kreftforskning, hvor forskning på prostatakreft er et av områdene som har bragt suksess.
- Vi ligger i verdenstoppen når det gjelder immunterapi, forteller administrerende direktør i Radforsk, Jònas Einarsson, som for tiden kan skue utover 15 selskaper som hver for seg driver viktig utvikling innen kreftbekjempelsesteknologi.
Radforsk er igjen en del av Oslo Cancer Cluster (OCC) som er en såkalt forsknings- og industriklynge. Denne driver igjen Oslo Cancer Cluster Incubator som har rundt 30 bedrifter under sitt tak.
Suksess med bekjempelse av prostatakreft
Kreftforskning og utvikling av behandling er et møysommelig arbeide, som foregår over mange år før et produkt kan slippes ut på markedet. Men når en medisin først viser seg å være virksom, står ofte de store farmasiselskapene klare for å kjøpe opp. Dette skjedde med selskapet Algeta.
- Algeta utviklet såkalte alfa-emitterende substanser for behandling av prostatakreft med spredning (metastaser) i skjelettet, forklarer Einarsson.
Algeta startet sitt forskningsarbeide i 1997, og ble i 2014 kjøpt opp av det verdensledende farmasiselskapet Bayer, og trekkes fortsatt frem som den store suksesshistorien for de som investerer i farmasiselskaper på Børsen.
LES OGSÅ: Symptomer på kreft: 11 faresignaler du bør være obs på
Økosystem for kreftforskning
Radforsk ble etablert i 1986 som et såkalt teknologioverføringskontor (TTO), med ansvar for å kommersialisere innovative forskningsideer fra kreftforskningen ved Radiumhospitalet. I 2007 gikk Radforsk over fra å være et TTO til å bli et eviggrønt investeringsfond, som nå altså har 15 bedrifter i sin portefølje. Fem av disse selskapene (Targovax, Nordic Nanovector, Photocure, PCI Biotech og Ultimovacs) er børsnoterte.
Men selv de børsnoterte selskapene har startet som små prosjekter, og det er da også noe av kjernen i Radforsks virksomhet, å legge forholdene til rette for prosjektene.
- Selskapene kommer inn som små i inkubatoren og flytter så ut når de har blitt store nok. Vi forsøker å hjelpe forskningen på sykehusene, slik at den prekliniske forskningen gjøres på sykehusene, og så tar selskapene over den kliniske delen. Radforsk er på mange måter et økosystem innen kreftforskning, forklarer Einarsson.
Penger til forskningen får de blant annet ved aksjesalg.
- Vi har solgt oss ned i selskaper på gode tidspunkter, og det har gitt oss 200 millioner til forskning. Det viktigste for oss er at selskapene kommer ut, forklarer Einarsson, men legger til at selv om selskaper selges ut beholdes forskningen likevel i Norge.
Ultimovacs skal bekjempe prostatakreft
Et annet selskap som også har gått inn i bekjempelsen av prostatakreft, og som har nytt godt både av finansieringen og forskningsstøtten Radforsk har kunnet gi, er Ultimovacs.
- De har kjørt studier på prostatakreft. De har foreløpig ikke rapportert tall, men det virker lovende, utdyper Einarsson.
Administrerende direktør Øyvind Kongsten Arnesen i Ultimovacs bekrefter at resultatene så langt er oppløftende. Han legger til at de i tillegg til den kliniske forskningen (klinisk betyr at forskningen gjøres på mennesker) på prostatakreft også forsker på lungekreft og føflekkreft. Målsetningen er ifølge Kongsten Arnesen å utvikle en terapi som kan treffe så bredt som mulig.
- Vi ønsker å utvikle en universell kreftvaksine, som kan benyttes på 80 til 85 prosent av alle kreftformer.
I denne forskningen har Radforsk spilt en viktig rolle.
- Radforsk har vært en av de største investorene i vårt prosjekt. De har hatt en viktig rolle. De har mye kunnskap, og det å være en del av Oslo Cancer Cluster Incubator har hatt stor betydning, utdyper Kongsten Arnesen.
Han ser for seg at de vil kunne avslutte de kliniske studiene i løpet av 2022, og dersom resultatene blir gode vil de raskt kunne søke om markedstilgang.
- Og allerede nå fører vi diskusjoner med store, internasjonale farmasiselskaper.
Ultimovacs’ forskning innen immunterapi er del av en større internasjonal trend, og hvor det ifølge Kongsten Arnesen skjer en enorm utvikling.
- Vi i Norge henger veldig godt med i denne utviklingen. Og generelt kan det sies at det er meget høy internasjonal klasse på de forskningsprosjektene som er knyttet til Radforsk.
LES OGSÅ: Forskere tror det vet hvorfor elefanter ikke får kreft
Forsterker effekten av kreftbehandlingen
Et annet av de børsnoterte selskapene, PCI Biotech, jobber innenfor tre linjer i sin forskning, hvorav hovedaktiviteten (fimaChem) handler om å forsterke effekten av kjemoterapi for behandling av den sjeldne krefttypen gallegangskreft. Kjemoterapi er det samme som cellegift.
Gallegangskreft er en av de kreftformene som i liten grad egner seg for behandling med hverken immun- eller genterapi. Teknologien som PCI Biotech utvikler vil sørge for at cellegiften kan leveres direkte inn i kreftcellen og frigjøres der, og på den måten forsterke behandlingen. Ifølge finansdirektør Ronny Skuggedal i PCI Biotech er dette en av flere innovative tilnærminger til kreftbehandlingen.
«Så PCI Biotech lever opp til sitt slagord «Unlocking the potential of innovative medicines», skriver han i en e-post.
Dersom fimaCHEM blir suksessfull, vil dette kunne gi en markedstilgang både i Europa og USA. Ifølge finansdirektør Ronny Skuggedal ser man for seg en tidshorisont på tre år for en slik tilgang.
Skuggedal er tydelig på at hverken fimaChem-programmet eller selskapet som sådan ville ha eksistert uten Radforsk og miljøet i OCC.
«RadForsk var en forutsetning for utviklingen av PCI Biotech i en tidlig fase, både gjennom sin kompetanse og tilføring av ressurser som investor. RadForsk er fortsatt i dag en av selskapets største investorer», skriver han videre, og legger til at OCC er en viktig organisasjon generelt for utviklingen av kreftforskningen i Norge.
«PCI Biotech får spesielt utnyttet OCC på en god måte gjennom å være lokalisert i OCC Innovation Park», avslutter han.
PCI principle from Reeltime Interactive on Vimeo.
Aktiverer immunsystemet
Innen kreftforskningen har man i stadig større grad gått fra medisinering til å utvikle immunterapi, som innebærer at kroppen selv settes i stand til å bekjempe kreften. Det er her Radforsk med mange av sine selskaper ligger i fremste rekke.
- Tradisjonelt har vi bekjempet kreften med medisiner, med immunterapien forsøker vi å reparere immunsystemet slik at det selv kan ordne opp, forteller Einarsson.
Kreft oppstår som følge av cellemutasjoner som går feil, og som igjen produserer ondartede celler. Sentralt i bekjempelsen av de ondartede kreftcellene står kroppens egne soldater, de såkalte T-cellene. De gjenkjenner feilmutasjonene, men kreftcellene er så «smarte» at de sender ut signaler om at de ikke er farlige, med det resultat at T-cellene snur. Målet med immunterapien er at denne reaksjon ikke skjer, og T-cellene fortsetter sitt angrep.
Immunforsvaret består i tillegg til T-celler av en rekke andre spesialiserte celler, hvorav hjelpeceller og dreperceller er de kvantitativt viktigste. For å vekke disse cellene til strid, ser det ut som kombinasjonen av såkalte sjekkpunkthemmere og enten kreftvaksine som Ultimovacs utvikler eller onkolytisk virus (genetisk modifisert virus), som Targovax utvikler, kan være virksomt.
- Kreftcellene har deaktivert T-cellene, mens sjekkpunkthemmerne fjerner bremsene og gjør at T-cellene blir aktivert og kan bekjempe kreftcellene, forklarer Einarsson, og forteller at denne behandlingen fungerer på 25 til 55 prosent av pasientene. Resten av pasientene vil trenge annen hjelp for aktivering av T-cellene.
Vil gjøre kreft til kronisk sykdom
En kreftsvulst er ikke farlig om den blir holdt i sjakk, og det er også det som er Einarssons fremtidsvisjon, at kreft skal kunne bli en sykdom man kan leve med.
- Det er mitt mål at man kan gjøre kreft til en kronisk sykdom, altså noe man kan leve med om man blir medisinert, slik det blant annet er gjort med HIV og AIDS.
Einarsson ser for seg at man på sikt kan komme opp i en 5-års overlevelsesprosent på 85, altså at 85 prosent av pasientene fortsatt lever etter fem år.
LES OGSÅ: Forskere har funnet sammenheng mellom kreft og sukker
Banebrytende forskning
Selv om forskning på immunterapi har mye fokus for tiden, forskes det også på andre typer av kreftbekjempelsesteknologier under Radforsk-paraplyen.
- Vi jobber med nye medisinske teknologier, og noe av det er til dels banebrytende, forteller Einarsson.
Et av de nyeste teknologiområdene, er såkalt celleterapi. Da tar man blodceller ut av blodet og gjør dem potente og setter dem så inn igjen i blodet.
- Et annet område som har fokus for tiden er hvordan tarmfloraen innvirker på kreftbehandlingen, utdyper Einarsson.
Skolesamarbeid
Radforsk har Ullern videregående skole som sin nærmeste nabo. Dette har resultert i et tett skolefaglig samarbeid.
- Vi starter en egen forskerlinje på skolen høsten 2018, utdyper Einarsson.
«Det skolefaglige samarbeidet er en viktig del av strategien til Oslo Cancer Cluster. Vi ønsker å bidra til å utdanne morgendagens forskere og entreprenører, slik at våre medlemmer får tilgang til den spesialistkompetansen de trenger når de skal utvikle kreftbehandling», skriver daglig leder for Oslo Cancer Cluster, Ketil Widerberg, på samarbeidets nettsider.
Denne saken ble første gang publisert 31/08 2019, og sist oppdatert 30/08 2019.
