Mannen som ikke dør
Erwin (30) er kanskje verdens heldigste mann
Erwin Tumiri (30) har lurt døden flere ganger. Men hvorfor er det akkurat ham som reiser seg og går levende fra de utroligste ulykker? Han tror selv han vet svaret.
Skarpe lyskjegler fra lommelykter sveiper gjennom mørket. Det regner. En mann har fått trukket en gul politijakke over hodet og overkroppen.
Politibetjenten som snakker til ham sliter åpenbart med å finne ut om mannen i den lånte, gule politijakken er rolig, apatisk eller i sjokk.
− Har du vondt i magen? spør politibetjenten.
− Nei, svarer mannen.
− Bare i hendene mine.
Politibetjenten: − Ryggen?
Ikke noe svar.
Politibetjenten: − Rolig, flytekniker.
Mannen i den gule jakken roper plutselig ut navn:
− Alex? Angel? David?
Politibetjenten: − Ikke rop. Ro deg ned. Ikke slit deg ut.
Mannen i den gule jakken begynner å gråte:
− Mannskapet mitt …
Mannen er én av seks overlevende etter en flystyrt. I vrakrestene bak ham ligger 71 personer, blant dem nesten hele det brasilianske fotballaget i Chapecoense på vei for å spille finalen i Copa Sudamerica.
Mannen er Erwin Tumiri (30), og han har lurt døden.
Igjen.
Bolivianeren har dokumentert hvorfor han tåler betegnelsen «mirakelmannen».
Og det er ikke for siste gang.
Les også: (+) Misforståelsen som førte til katastrofen
Hørte stemme
Bolivianeren Erwin Tumiri jobbet som flymekaniker om bord i LaMia airlines flight 2933, 28. november 2016. Bak i kabinen i AvroRJ85-flyet var atmosfæren fylt av forventning. Flyet var chartret av det brasilianske fotballaget Chapecoense på vei til den største kampen i klubbens historie; finalen i Sør-Amerikas svar på Europaligaen.
På grunn av forsinkelser hadde kapteinen besluttet å droppe en mellomlanding for fylling av drivstoff. Dermed var målet for flyturen finalebyen Medellin i Colombia, helt i ytterkant av flyets teoretiske rekkevidde.
Flyet kom aldri frem. Da de nærmet seg Medellin, gikk flyet i bakken med tørre tanker. På åstedet oppsto ingen brann. Den karakteristiske lukten av flybensin var fraværende. I og rundt vraket lå 71 døde mennesker. Tre fotballspillere, én journalist, én flyvertinne overlevde.
Og Erwin Tumiri. Hans egen forklaring på at han overlevde kan lyde banal:
– Jeg la bagen min mellom beina og la meg i fosterstilling, slik det anbefales å gjøre i flyulykker, sier Erwin Tumiri til Vi Menn.
Erwin forteller videre at han kom seg fort ut av flyet etter at det krasjet:
– Midt i stillheten og mørket hørte jeg en stemme som ba meg stå opp, roe meg ned, og så gjorde jeg det. Jeg ristet på meg, som om jeg reiste meg etter å ha blitt felt i en fotballkamp. Slik viste Gud meg sin tilstedeværelse, og jeg følte hans beskyttelse. Det var derfor jeg var rolig og spurte etter kollegaene mine da redningsmennene fant meg, forteller flyteknikeren.
Les også: (+) Thomas var bare tre år da han så moren bli drept. 12 år senere rammet en ny tragedie
Som i en vaskemaskin
Refleksen med å legge seg i fosterstilling skulle trolig redde Erwin Tumiri igjen en tidlig morgen 2. mars i år. Da skulle bolivianeren på jobb og satt seg på en buss. På veien mellom hjembyen hans Cochabamba og Santa Cruz kjørte bussen utfor en skrent. 21 mennesker omkom.
Edwin overlevde − igjen.
– Jeg følte meg litt trøtt og hørte på musikk på mobilen min da folk begynte å skrike. Det første jeg tenkte var «Igjen? Jeg kan ikke tro det». Jeg senket hodet med en gang, holdt på setet foran og satt sammenkrøpet, slik at jeg ikke kunne bevege meg til sidene eller bakover, forteller Erwin og fortsetter:
i mars. Foto: Veimar Rocha
– Bussen rullet rundt og rundt. Passasjerer som ikke holdt seg fast falt som om de var i en vaskemaskin. Jeg var ved bevissthet hele tiden og klarte å krype ut av bussen da den stoppet.
Politikommandør Jhony Corrales uttalte i en pressekonferanse at det var 45 passasjer i bussen som kjørte i 72 kilometer i timen da ulykken skjedde. Bussen falt 150 meter ned i skrenten. Han bekreftet at Erwin satt på bussen da ulykken skjedde.
Fosterstilling
Erwin forteller at han fikk flere skader i bussulykken, men ingen kritiske:
– Jeg har operert senen i høyre kne og nå gjenstår et års rehabilitering. Jeg har også smerter i foten og ryggen, og smerter fra et brudd i høyre skulderblad.
Erwin mener selv at det at han satte seg i fosterstilling eller sammenkrøpet under de to ulykkene var avgjørende for at han overlevde. Ifølge Sverre Quale, tidligere direktør i havarikommisjonen, direktør og konsernsjef i Avinor, nå ansatt som prosjektdirektør ved NTNU, er dette en mulig forklaring. Quale mener også at det er viktig å komme seg fort ut av flyet, toget eller bussen etter en ulykke, slik Erwin gjorde, da trengsel forlenger evakueringen (se undersak).
Motorsykkel- og fallulykker
Ifølge Erwin er ikke disse to ulykkene de eneste gangene han har vært nær døden.
− Den første ulykken var da jeg som 16-åring klatret opp et fjell, men ikke klarte å komme meg ned igjen. Jeg holdt fast ved livet, falt og traff bakken. Kroppen ble skrapt opp og jeg blødde. Jeg var veldig redd, sier han.
Venner var vitner til ulykken og trodde knapt sine egne øyne.
Han forteller videre at da han kjøpte sin første motorsykkel, ble han påkjørt bakfra av en bil, men kom uskadet fra ulykken. I 2017, et år etter flyulykken, ble han igjen påkjørt av en bil som tok en u-sving og traff motorsykkelen han kjørte.
– Jeg klarte ikke å stoppe. Sjåføren var full. Heldigvis hadde jeg på alt av sikkerhetsutstyr, forteller Erwin.
30-åringen har alltid elsket å spille fotball, men det kan han dessverre ikke gjøre lenger.
– Skadene fra ulykkene hindrer meg i å fortsette å spille fotball, min store lidenskap, sier han alvorlig.
Lever for moren
Erwins historie utløser uvilkårlig spørsmål om hvorfor det er akkurat han som reiser seg og kan børste støv av klærne etter ulykker som ville tatt livet av de fleste.
Kunnskap, plassering og handling kan være nøkkelen til å overleve ulykker der andre dør.
Ifølge havari-ekspert Sverre Quale, nå ansatt som prosjektdirektør ved NTNU, er det godt mulig at Erwin Tumiri har overlevd takket være refleksen om å legge seg i fosterstilling.
− På fly er det viktig å sette seg inn i det aktuelle flyets sikkerhets-, nød- og evakueringsprosedyrer. I buss er bruk av bilbeltet avgjørende. Fosterstilling vil trolig også hjelpe. Togulykker er heldigvis svært sjeldne, men å sitte sammenkrøpet og holde seg fast er nok lurt. Og så viser historikken at det er større sjanse for å overleve jo lenger bak i toget man sitter. Det samme gjelder for så vidt til en viss grad også i buss og fly, sier han.
Han mener også at det er viktig å komme seg fort ut av flyet, toget eller bussen etter en ulykke, slik Erwin gjorde, ettersom trengsel forlenger evakueringen.
Erwin mistet faren rett etter at han ble født. Han vokste opp med moren Romualda, to søstre og en bror.
− Livet mitt ble sterkt preget av at tanten min døde av livmorkreft da jeg var liten. Jeg så henne slåss, men hun trengte økonomisk hjelp. Hun led mye frem til sykdommen fullstendig spiste henne opp. Det var da interessen min for å hjelpe andre vokste. Du skal ikke bare tro på det gode, men også på det onde, sier han.
Ifølge ham selv, er det moren som gjør at han klamrer seg til livet.
− Jeg har følt ensomhet, hjertesorg og smerte etter disse ulykkene. Et spørsmål som jeg har stilt mye er: Hvorfor er jeg i denne verden? Jeg vet ennå ikke hva meningen med livet mitt er, men akkurat nå er det å ta vare på moren min. Jeg må gi tilbake til henne for alt hun har gjort for meg. Jeg vil ikke forlate moren min, og det er derfor jeg holder fast ved ikke å dø.
Les også: (+) Arvid, Ivar og tvillingene Agnes og Aslaug skulle bare ta en snarvei den vakre maikvelden – da skjedde det ufattelige
Aktiv i kirkemiljøet
30-åringen har ennå ikke stiftet sin egen familie, men bor fortsatt trygt hjemme i huset til moren i den bolivianske byen Cochabamba når han snakker med Vi Menn via videolink. Men Erwin drømmer om kone og barn. Han må bare fullføre en annen drøm først.
Drømmen om å bli pilot.
For flyulykken har ikke skremt Erwin Tumiri fra ønsket om å kunne styre fly fra cockpit.
På fritiden er den energiske mannen aktiv i kirkemiljøet i hjembyen, og spiller fløyte i et band.
− Livet kan fort ta slutt. Det har jeg sett på nært hold. Nå vil jeg bli ferdig med studiene som pilot, skaffe og spare penger, og vie livet mitt til å kjøpe mat til syke og andre som trenger hjelp, sier mannen som burde bli etterspurt arbeidskraft innen personbefordring.
I hvert fall i selskaper som har troen på å tilby reiser sammen med «mirakelmannen som ikke kan dø».
Denne saken ble første gang publisert 23/06 2021, og sist oppdatert 23/07 2021.
