Med påska kommer våren. Men hvorfor har vi egentlig årstider?

Ny artikkelserie! Natgeobloggen.no svarer på spørsmål du kanskje ikke visste at du lurte på, hver uke.

Vi har hatt noen fine vårdager spredt utover den siste måneden. Selv om vi fortsatt må lide oss gjennom noen sure og grå dager, så går det bare i én retning nå: mot vår, og sommer.

Har du noen gang spurt deg hvorfor det er sånn? Kanskje jordas bane tar oss nærmere og nærmere sola, nå som vi nærmer oss sommermånedene?

Vel, nei. Tvert imot! Jorda var faktisk på sitt nærmeste til sola i januar(!), og vil sveve lenger og lenger vekk frem mot sommeren. Vi er aldri lenger vekk fra stjerna enn når vi ligger og mesker oss med is og grillmat langs kysten i fellesferien.

Det er ikke avstanden, men vinkelen til sola som er viktig for å forklare årstidene.

Når jorda dreier om sin egen akse, er det rundt en imaginær linje gjennom polene.

Hvis du også trekker en linje til sola, så kan du kanskje se for deg at denne står i en rett vinkel til den vi trakk fra pol til pol. Men slik er det ikke; planeten er «skakk». Ekvatorplanet danner en vinkel på cirka 23,5 grader i forhold til ekliptikken. Du kan se det illustrert nedenfor.

Les også forrige ukes artikkel: Hvorfor er egentlig dollar-tegnet en $?

Illustrasjonen viser hvorfor sola «står høyest på himmelen» om sommeren. Den aller beste vinkelen her på den nordlige halvkule, får vi ved sommersolverv, 20. eller 21. juli. Det er den dagen «sola snur».

Når sola står høyere, blir dagene blir lengre. Med sollyset kommer varmen. Det vet vi godt, her i Norge.

Dette er halve forklaringen på at sommeren kommer. Den andre årsaken har, nok en gang, med vinkelen å gjøre:

Hvis du skinner en lommelykt direkte mot bakken, da vet du at du får en sterk, konsentrert stråle. Hvis du derimot lyser på skrått nedover, for eksempel for å lyse opp stien foran deg om du er ute og går om natten, vil strålen spres utover og bli sped og svak.

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Når vår del av kloden heller inn mot sola i sommermånedene, får stjerna på samme måte en mer direkte vinkel. Strålene blir mer konsentrerte, og derfor varmer de mer enn på vinteren.

Derfor – på grunn av at sola skinner lenger og sterkere – blir det sommer når vi er som lengst unna.

Les også: Nå kommer våren! Men er det best å løpe eller gå når det regner?

Når vi sier at avstanden til sola ikke har noe med saken å gjøre, så er det forresten med et lite forbehold: på grunn av den elliptiske banen rundt sola, er planeten nærmere sola i januar enn den er i juli.

Jordas største avstand ( aphelium, 151 930 000 km.) og minste avstand ( periphelium, 147 095 000 km.) til sola er merket i illustrasjonen lenger oppe i artikkelen.

Fordi den sydlige halvkule har sin vinter når de er lengst unna, og sommer når de er nærmest, er det litt større forskjell på årstidene på den delen av kloden.

Og apropos ekliptikken, så er det nær denne at sol- og måneformørkelser finner sted. Det er også fra formørkelsene at linjen henter sitt navn – sammenlign med det engelske «eclipse».

Den spektakulære solformørkelsen vi opplevde her i Norge for et par uker siden, falt på den dagen vi møter ekliptikken, og dag og natt er like lange – altså vårjevndøgn. Vårjevndøgnet har selvsagt også å gjøre med planetens bane og vinkel mot sola.

Nå er vi altså på vei vekk fra sola, men du kan trøste deg med at vi snart får en bedre vinkel.