Antibiotikaresistens

Forskere advarer mot antibiotikaresistente «mareritt-bakterier»

Amerikanske helsemyndigheter rapporterer om antibiotikaresistente bakterier som overfører resistens til andre bakterier uten at de reproduserer seg først. De kan spre seg som «ild i tørt gress».

Publisert

Antibiotikaresistens (AMR) er «en global trussel mot vår helse», skriver NITO.  «På et nivå vi ikke har sett maken til», skriver nettsiden IFL Science.

Også Verdens helseorganisasjon (WHO) er i en rapport mildt sagt bekymret over utviklingen av resistente bakterier.

«Problemet er så alvorlig at det truer framskrittene i moderne medisin. En post-antibiotisk æra - hvor dagligdagse infeksjoner og mindre skader kan føre til døden - er langt fra å være en apokalyptisk fantasi. Det er en veldig virkelig mulighet for det 21. århundret», skriver WHO.

Flere av verdens skumleste bakterier er allerede immune mot mange av medisinene som moderne medisin har i arsenalet. Vitenskapen frykter hva som kan skje dersom bakteriesykdommer vi i dag oppfatter som uskyldige med ett blir livstruende.

Overfører resistens direkte

Nå advarer amerikanske helsemyndigheter mot «marerittbakterie» i en ny rapport publisert i «Vital Signs», en ukentlig utgivelse fra U.S. Centers for Disease Control and Prevention - en etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet med ansvar for beskyttelse av folkehelsa.

Ifølge CDC blir hvert år over to millioner amerikanere smittet av antibiotikaresistente bakterier. 23.000 av disse dør.

CDC har fulgt med utviklingen av slike bakterier i 2017, og holder ikke tilbake språkbruken. De omtaler enkelte av bakteriene som «mareritt-bakterier», blant annet den fryktede CRE-bakterien.

Den dårlige nyheten i rapporten er at antallet antibiotikaresistente bakterier øker.

Og enda verre: 25 prosent av bakteriene fra sykdomstilfeller hvor forskerne fryktet resistente bakterier var involvert, hadde bakteriene egenskaper hvor de kunne overføre sine resistente egenskaper til andre bakterier uten at bakteriene måtte reprodusere seg først.

Bakterier ble antibiotikaresistente rett og slett ved å komme i kontakt med allerede resistente bakterier. Forskere frykter at egenskapen kan få resistent til å spre seg som «ild i tørt gress».

CDC rapporterer at mottiltak hjelper, spesielt ved å være raskt ute med å identifisere farlige bakterier slik at sykehus og helsestasjoner raskt kan isolere pasienter og hindre større utbrudd.

Illevarslende eksperiment

Antibiotikaresistente bakterier står høyt på prioriteringslisten blant verdens helseorganisasjoner. Dersom spredningen kommer ut av kontroll, tegner det et grimt bilde for store deler av verdens befolkning.

National Geographic klinker virkelig til i sin beskrivelse av skrekkscenariet:

«Hvis sykdomsfremkallende bakterier blir immune mot antibiotika, vil vår nære fremtid se ut som en blanding av The Walking Dead og Bergen anno 1349

Beskrivelsen kom i forbindelse med et illevarslende eksperiment gjennomført ved Harvard University.

Forskerne skapte en en gigantisk petriskål, hvor de dyrket frem sopp- og bakteriekulturer. Skålen var samtidig inndelt i områder med stadig høyere konsentrasjoner av antibiotika.

Som du ser i denne GIF-en, stoppes fremveksten av bakterier bare midlertidig før bakteriekolonien lykkes i å spre seg til et nytt område.

Etter 11 dager med stadig økende konsentrasjoner av antibiotika, hadde bakteriene utviklet seg til å trives i et miljø som inneholdt mer enn tusen ganger så høy dose av stoffet trimethoprim som det deres forfedre startet med.

Gunnar Skov Simonsen er leder for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
Gunnar Skov Simonsen er leder for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Foto: Pressefoto (UiT)

- Det er grunn til bekymring

Gunnar Skov Simonsen er leder for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Side3 har tidligere snakket med ham om antibiotikaresistente bakterier:

- Det males et temmelig svart bilde rundt antibiotikaresistens. Er virkeligheten like mørk?

- Bildet er stort og bredt, men dette er ikke som ebola hvor folk faller døde om. Vi trenger jo som oftest ikke antibiotika for å bli friske, kroppen bekjemper det meste på egen hånd, sier Simonsen til Side3.

- En vanlig urinveisinfeksjon går jo over av seg selv, selv om sykdommen kan kortes ned med antibiotika.

- Mennesker utvikler ikke resistens. Og vi har ingen forskning som viser at resistente mikrober er mer skumle eller aggressive enn andre typer.

Simonsen er imidlertid svært bekymret for særlig en gruppe mennesker.

- For mennesker som har vært gjennom alvorlige sykdommer og operasjoner, som for eksempel har nedsatt immunforsvar og trenger antibiotika i en rekonvalisensperiode, er jeg svært bekymret.

- At vi ikke har effektiv antibiotika for denne gruppen er veldig alvorlig. Problemet er større i for eksempel Hellas enn i Norge, men jeg er bekymret for situasjonen også her til lands, sier lederen for NORM.

ResistoMap: Verdens motstandsdyktighet i ett kart

Forskere ved Institutt for fysikk og teknologi i Moskva har satt sammen et interaktivt kart - ResistoMap - som demonstrerer hvor sammensatt det globale økosystemet er, og hvilke folk i verden som er mest utsatt for antibiotikaresistente bakterier.

Dataene samles i et varmekart som viser i hvor stor grad innbyggernes tarmbakterier er i stand til å motstå bruken av antibiotika.

Høyt forbruk av antibiotika gjør kroppen din mer resistant og mindre kapabel til å bekjempe infeksjoner og resistente bakterier på egen hånd.

Data fra Norge er ikke med i kartet, men det er tall fra Danmark og Sverige. Ørjan Samuelsen i Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) sier til Side3 at vi kan sammenlikne oss med våre naboland, men at det generelt er litt lavere resistens i Norge enn i Sverige og Danmark.

Danmark og Sverige er tegnet i kjølige farger takket være en konservativ bruk av antibiotika. I Norge er forholdene enda litt bedre.
Danmark og Sverige er tegnet i kjølige farger takket være en konservativ bruk av antibiotika. I Norge er forholdene enda litt bedre. Foto: Skjermbilde (resistomap.rcpcm.org)

Som vi kan se av kartet, er vi ganske konservative med antibiotika her i Norden. Det er en bra ting.

Det ser verre ut i Frankrike, som har Europas høyeste forbuk av antiobiotika. Aller dårligst ut kommer Singapore og Kina.

Det er også verdt å merke seg at ikke er en direkte sammenheng mellom kvaliteten på et lands helsevesen og lav antibiotikaresistens. Nettsiden ILF Science poengterer at EU-land har svært høy standard, men bruken av antibiotika er altfor høy.

- Vi kan generelt si at det blir verre og verre jo lenger sør og øst du kommer, sier Gunnar Skov Simonsen.

Helsevesenet i Venezuela er for eksempel langt mindre robust enn mange europeiske land. Det fører til lite bruk av antibiotika og dermed lavere AMR.

Foto: Skjermbilde (resistomap.rcpcm.org)

Både Tyskland, Spania og Italia grenser til gul farge i varmekartet i tillegg til Frankrike.

Datagrunnlaget i kartet består av genetisk informasjon fra mer enn 1600 mennesker fra 15 land hentet ut fra 12 ulike studier. ResistoMap er samtidig i stadig utvikling, så mer data legges til forløpende.

Denne saken ble første gang publisert 05/04 2018.

Les også