Dinosaur-fossil funnet i Argentina. Kan gi svar på ubesvarte spørsmål
- Et av de viktigste dinosaur-funnene de siste årene, sier paleontolog.
Fossilet blir kalt «et av de viktigste dinosaur-funnene de siste årene» og kan hjelpe oss å forstå hvordan dinosaurer vokste seg så enorme.
Denne uken kom en – mildt sagt – stor nyhet for alle som er interessert i dinosaurer. En ti meter lang og ti tonn tung dinosaur er funnet i Argentina. Til sammenligning veier de største aferikanske elefantene i dag ikke mer enn sju.
Det nyhetsverdige er imidlertid ikke vekten, men alderen. Med en alder på 215 millioner år, er den langt eldre enn andre kjempedinosaurer som er funnet. Den levde blant annet 47 millioner år før gigantene Brontosaurus og Diplodocus vandret på jorda.
Tidligere enn ventet
Det overrasker forskerne. Før trodde paleontologer at de første kjempedinosaurene utviklet seg i epoken jura, også kalt«reptilenes tidsalder», som varte fra 199.6 til 145.5 millioner år siden, etter en masseutryddelse av dinosaurer, som trolig ble forårsaket av supervulkaner. Det viser seg å være feil. Funnet beviser at det fantes kjempedinosaurer allerede i trias.
Dinosauren er blitt kalt Ingentia prima (som betyr noe som «den første kjempen» på latin) og kan gi oss svaret på hvordan disse dinosaurene utviklet seg til å bli så store.
Funnet er publisert i tidsskriftet Nature.
– Denne nye oppdagelsen er en hyggelig overraskelse, og jeg tror dette er et av de viktigste dinosaur-funnene de siste årene. De nye fossilene tvinger oss til å revurdere hvorfor dinosaurer ble så enorme, sier paleontolog Steve Brusatte, som selv ikke bidro i arbeidet, til Live Science.
Historiens største dyr
De største dyrene som har vandret på jorda, er kalt sauropoder. Det er de med de lange halsene. De utviklet seg fra å være små, smidige, tobeinte dinosaurer til å bli giganter på fire bein. Den største av dem alle veide hele 70 tonn, var 37 meter lang og seks meter høy. Den har fått navnet Patagotitan.
Så hva vet vi om hvordan de klarte å bli så store?
Noe som trolig bidro, var luften. Forskere har funnet geologiske spor som tyder på at atmosfæren inneholdt fem ganger mer karbondioksid og 1,5 ganger mer oksygen enn i dag. Det førte trolig til en enorm plantevekst sammenlignet dagens, og rikelig med mat til disse planteeterne.
Dessuten hadde de på en rekke måter utviklet seg til å takle den enorme størrelsen: små hodeskaller, lange nakker og haler, en svært rask beinvekst og luftlommer inne i skjelettet for å gjøre dem lettere.
Den nyoppdagede Ingentia prima deler flere av disse trekkene.
– Den er en virkelig gigant. Særlig på det stadiet i evolusjonen hvor de fleste dyrene den levde sammen med, ikke var høyere enn to meter og ikke veide mer enn maksimalt tre tonn, sier Cecilia Apaldetti, førsteforfatteren av den ferske studien, i en pressemelding.
Forskerne mener de har funnet det første tegnet på gigantisme.
– Funnet avslører at den første utviklingen mot gigantisme i dinosaurer foregikk mer enn 30 millioner år før de første sauropodene kom til verden, står det i artikkelen.
Den artikkelen ble først publisert på Natgeobloggen.no. Les også:
Derfor samles hvalhaier på bestemte steder
Her er alle verdens varmerekorder fra de siste ukene
Nå kan det bli langt enklere å spore opp krypskyttere og smuglere
Nyoppdaget veps har fryktinngytende brodd
Denne saken ble første gang publisert 12/07 2018.