Pest og plage
Den neste pandemien
Er det ikke Ebola, så er det fugleinfluensa, denguefeber eller SARS. Men naturen har mer å by på. Veldig mye mer.
Mangfoldet av virus på planeten er større enn mangfoldet av noen annen form for organisme. Jepp, du leste rett. I følge Nathan Wolfe, professor i epidemiologi ved UCLA i USA, er hver eneste type livsform infisert med minst et virus. Det vil si at hver eneste bakterie, plante, dyr og sopp, med noen få unntak, er infisert med et eller annet virus. Her forteller han om virusjakten på TED talks.
Nathan Wolfe har åtte års arbeid i felten som "virusjeger", det vil si at han har tilbragt årevis i områder av Afrika og Sørøst-Asia på jakt etter nye virus. Ideen er å oppdage dem før de kaster seg over oss. I noen av verdens mest utilgjengelige villmarker ligger det latente farer, kanskje så mye som flere hundre dødelige, uoppdagede patogen som kan være dødelige for oss mennesker. Et patogen er en smittekim, en mikroorganisme som kan danne og utvikle en sykdom.
Hvor kommer virus fra?
Alt ligger til rette for at flere virus skal kunne plage oss i årene framover. Et varmere klima sprer "tropiske sykdommer" til stadig nye områder, virus blir stadig mer resistente for våre medisiner, og gamle farer som turbekulose kommer i nye utgaver som er vanskelige å behandle. Vedvarende økologisk nedbryting og menneskeskapte miljøødeleggelser setter oss i stadig nærmere kontakt med dyrene, en trussel i seg selv.
Faktisk stammer mellom 60 og 75 prosent av alle nye virus fra dyreriket, altså oss mennesker ekskludert. Sykdommene som stammer fra disse virusene kalles zoonotiske, og inkluderer de mest beryktede og dødelige epidemiene vi har hatt de siste årene. Herunder Ebola, SARS og fugleinfluensa. De fleste av dem kan spores tilbake til spesifikke deler av verden, spesielt i det sentrale Afrika og Sørøst-Asia. HIV kan man for eksempel spore tilbake til Kamerun, der det tok spranget fra dyr til menneske midt på 1900-tallet. Viruset kom fra sjimpanser, og det skal enten ha vært jegere eller mennesker som jobbet med slakt i avsidesliggende strøk av landet, som først fikk viruset.
Noen av de mest dødelige virusene som har kommet fra dyrenes verden
HIV
Det finnes to varianter av HIV, og undersøkelser antyder at jakt på primater i Kamerun ga viruset muligheten til å gå over til mennesket omkring midten av 1900-tallet. Det er i dag over 33 millioner mennesker som lever med HIV.
SARS
Severe Acute Respiratory Syndrome dukket opp i Kina i 2002 og tok livet av 800 personer før man fikk det under kontroll. Myndighetene tok livet av tusenvis av maskepalmemår, et katteaktig rovdyr, etter at de fant en link mellom virusutbruddet og virus funnet i dyrene.
Ebola
Litt avhengig av hvilken variant viruset kommer i kan blødende (hemorrhagisk) feber fra Ebola-viruset drepe opptil 90 prosent av alle smittede personer. Sykdommen har gjort stor skade på gorillapopulasjonen i Sentral-Afrika, selv om virusets naturlige vertsart skal ha vært en type flaggermus.
Denguefeber
Denguefeber blir spredt til mennesker via tropiske mygg, på samme måte som malaria. Omkring 40 millioner tilfeller av sykdommen inntreffer hvert år, som resulterer i tusenvis av døde. Symptomene omfatter alvorlig feber, hodepine, samt muskel- og leddplager.
Fugleinfluensa
H5N1-varianten av asiatisk fugleinfluensa er svært smittsom, dødelig for fugler og kan forårsake sykdom og død hos mennesker. Omtrent alle som har blitt smittet har vært folk som har jobbet med fjærkre og som har hatt nær kontakt med fugler. H5N1 smitter i utgangspunktet ikke fra menneske til menneske.
Nye virus - hvert år
Hvert eneste år oppdages det to til tre nye virus som kan gi mennesker sykdom, og raten viser ingen tegn til å gå ned. I 1999 dukket for eksempel Nipah-viruset opp i Malaysia. Griseoppdrettere i landet hadde tatt i bruk frukttrær for å dyrke mat til dyrene sine, men frukten tiltrakk seg også flaggermus som var bærere av viruset. Gjennom avføringen til flaggermusen inne i grisebingene, og dyrene ble smittet. Derfra gikk smitten til bøndene, som opplevde feber, muskelsmerter og encefalitt, en alvorlig hjernebetennelse.
Det tok åtte måneder, og mer enn hundre døde, før man fikk viruset under kontroll.
Viruset hadde da allerede eksistert i flaggermusen i årevis, men det var ikke før grisene begynte å mates med frukten som også flaggermusen gjerne så på menyen, at det fant en naturlig vei til menneskene.
I dag eksisterer det fullstendige kartotek over kjente virus, gjennom sekvenseringer av DNA og RNA. Populært kalt "virus på en chip" gir det virusjegere som Nathan Wolfe muligheten til å samle og spare på alle kjente virussekvenser, og teste dem opp mot sykdomsutbrudd. I tillegg finnes det epostbaserte nettverk, for eksempel ProMED, der forskere kan dele uformelle rapporter om funn fra ulike dele av verden. For oss vanlige virusentusiaster, eller vanlige nysgjerrige, har man nettsteder som HealthMap, som saumfarer globale medier i jakt på artikler og informasjon om uvanlige sykdomsutbrudd.
Kanskje kan vi være i forkant når epedemien i Vest-Afrika er over og den neste store bryter ut.
Sykdomsutbredelse
Britiske og amerikanske forskere publiserte i 2008 en artikkel i magasinet Nature der de analyserte framveksten av 335 sykdommer mellom 1940 og 2004, inkludert zoonotiske sykdommer (som smitter fra dyr til menneske), virus som er motstandsdyktige mot medisiner, og sykdommer som historisk sett har vært til stede hos mennesker, men som nylig har blitt mer utbredt.
De fant blant annet ut at antallet oppblomstrende smittsomme sykdommer har økt jevnt i perioden, med en foreløpig topp omkring HIV/AIDS-pandemien på 80-tallet.
Basert på deres studier har forskerne identifisert områdende de mener er mest utsatt for smittsomme sykdommer i framtiden:
Denne saken ble første gang publisert 12/10 2014.