Atacama – verdens tørreste ørken

Solen har gått ned over det høytliggende ørkenlandskapet i Andesfjellene. Her er ingen gatelys. Luften er knusktørr og sikten derfor lynskarp. Himmelen blir som et beksvart bakteppe for millioner av stjerner og planeter som lyser om kapp med hverandre. Da er det ikke noe rart at Atacama-­ørkenen 5000 meter over havet er blitt et eldorado for ­astronomer.  

Når nattemørket senker seg peker gigantiske linser og antenner mot det krystallklare himmelhvelvet. Teknologien har kommet så langt at det til og med er blitt mulig å ta bilde av horisonten til Melkeveiens sorte hull hvis luften er klar nok. For å få det til må detektorer klare å samle opp nok lys og gjøre det med tilstrekkelig oppløsning.

Superteleskop

Det er det globale samarbeidsprosjektet Event Horizon Telescope (EHT) som står bak prosjektet i ørkenen høyt oppe i Andesfjellene.  Ett av prosjektets super-teleskop er ALMA, verdens største bakke­baserte astronomi-prosjekt. Denne arbeidsplassen ligger for øvrig så høyt over havet at de som jobber her må bruke oksygenmasker.

Takket være ALMA-prosjektet kunne EHT tidligere i år vise bilder tatt av det supermassive hullet Sagittarius A* ved sentrum av galaksen Melkeveien. Over 300 astronomer og flere hundre ingeniører og støtte­personell fra 60 institusjoner på tvers av 20 land og regioner på alle klodens syv kontinenter foretok observasjonene, prosesserte dataene og vedlikeholdt den tekniske infrastrukturen som trengtes for dette enorme foretaket. 

Karrig klima

Kontrastene er enorme mellom den karrige ørkenen i Andesfjellene og det høyteknologiske super-teleskopet ALMA. Deler av Atacama-ørkenen får bare drøyt en centimeter nedbør i året, andre deler har ikke hatt nedbør på flere hundre år. Den regnes både som verdens tørreste ørken og forskning tyder på at Atacama trolig også er verdens eldste. Deler av ørkenen har vært tørr i opptil 15 millioner år. Gjennomsnitts­temperaturen ligger på 18 plussgrader, med store svingninger mellom dag og natt.

Store områder er så tørre at det ikke finnes noen form for liv. De samme testene som er blitt brukt for å se etter tegn til liv på planeten Mars er også blitt anvendt på steder i Atacama-ørkenen uten å finne livstegn. I litt mindre tørre skråninger har man imidlertid registrert rundt 500 ulike plantearter.

Klar luft

Og der hvor det vokser planter finnes det også insekter som gresshopper, biller, veps, sommerfugler og skorpioner. Det enorme ørkenområdet rommer også flere salte innsjøer. Noen av dem er hjem for flamingoer. I skråningene med noe vegetasjon finns også noen pattedyr, reptiler og amfibier. 

I prekolumbisk tid – det vil si perioden før erobring og kolonitid i Amerika fra 1500-tallet – var de beboelige delene av ørkenen bebodd av urfolket atacama som livnærte seg av lamadyr og drev jordbruk i skråningene. Der anla de terrasser for å forhindre at det tynne laget med dyrkbar jord på overflaten ikke skulle rase ut.

De første europeerne kom til Atacama i 1537. De fant ikke stedet liv laga og området ble derfor så godt som ignorert i flere hundre år. Men da astronomer i nyere tid lette etter steder på kloden med klarest luft ble den glemte ørkenen gjenoppdaget.

Ett av klodens klareste steder

Den ekstremt tørre luften og de mange høydemeterne over havet gjør nemlig Atacama til ett av de klareste stedene på jordkloden til å ­studere nattehimmelen og derfor det ideelle stedet for astronomiske observasjoner. Teleskopet ALMA består av 66 antenner som er spredt utover et område på rundt 16 kilometer i diameter og har et nettverk av antenner som består av 50 12 meter høye antenner som er koblet sammen til å fungere som ett stort teleskop.    

Antennene kan konfigureres på mange måter og avstanden dem imellom kan varieres fra 150 meter til 16 kilometer. ALMA fungerer ved at antennene peker mot samme objekt på himmelen, samler signaler fra objektet og sender det videre til hovedbygningen hvor en datamaskin samler signalene og generer data som kan brukes til å analysere motivet.

Teleskopet ser på stråling fra molekylær gass og kosmisk støv for å studere hvordan stjerner, planeter og galakser er bygd opp. Det tar bilder av stjerner og planeter som fødes i gass-skyer i jordens kosmiske nabolag og tar bilder av fjerne galakser. Alt dette hjelper astronomene med å finne svar på spørsmål rundt den kosmiske opprinnelsen.  ­Verdens største bakkebaserte astronomi-prosjekt her i Andesfjellene brukes forøvrig mye til å studere fenomener på Solen.  

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 47 2022

Denne saken ble første gang publisert 27/09 2022, og sist oppdatert 27/09 2022.