Verdens rareste fly

Flyene som ingen kunne tro at nokon kunne fly

Her er noen historiske eksempler på fly som klarte å komme seg i luften på tross av utseendet...

Pluss ikon
Sist oppdatert

I Vi Menn har vi tidligere skrevet om det russiske Ekranoplanet, et monstrum av et fly som stammer fra Sovjet-tiden, og regnes av mange som verdens rareste fly. Men det er ikke det eneste pussige flyet som har vært forsøkt å få opp i lufta, her er noen andre merksnodigheter.

Bartini Beriev VVA-14

Med hele 52 tonns vekt skulle dette sovjetiske amfibieflyet starte og lande loddrett fra vannet og oppnå en hastighet på 760km/t. Makshøyden var på 10 000 meter, og det skulle i tillegg operere som ekranoplan og fly raskt rett over vannflaten. Det skulle brukes mot amerikanske atomubåter, men fikk aldri gode nok motorer til å klare oppgaven. Etter drøyt 100 testflyginger ble det satt på bakken for godt.

Vought V-173

Flyet ble også kalt for Den flygende pannekaken, med god grunn. En frisbee holder seg jo i luften, så hvorfor ikke et fly? Det ble bygget for den amerikanske marinen i 1942 for å eksperimentere med en sirkelformet vinge som ga gode kortbaneegenskaper.

Den legendariske piloten Charles Lindberg var imponert over flyge-egenskapene i lave hastigheter, samtidig som telefonlinjene glødet på bakken med UFO-observasjoner. Allikevel ble det bare bygget ett eksemplar.

Scaled Composites Proteus

Den amerikanske konstruktøren Burt Rutan står bak en rekke uvanlige flydesign med gode flygeegenskaper. På tross av, eller nettopp på grunn av, det snodige utseendet, har Proteus satt flere høyde-rekorder i sin klasse. Tandemvingene gjør dette flyet i stand til å holde seg flygende i 14 timer på 19 000 meters høyde for å utføre atmosfæreforskning og utprøving av flygende overvåkingssystemer.

Airbus Beluga XL

Munnen og øynene på nesen er ikke tilfeldige. Airbus var klar over at de konstruerte en flygende hval med Beluga XL som fløy jomfru-turen i sommer. Det ekstremt voluminøse skroget har innvendig dimensjon på 45,6 x 7,5 x 8,1 meter og brukes til å frakte vinger og skrog mellom produksjonsstedene til Airbus-fabrikken.

Lippisch Aerodyne

Alexander Lippisch var en av verdens mest radikal flykonstruktører. Han er mest kjent for rakettflyet Me 163 fra 2. verdenskrig. Han emigrerte til USA etter krigen. Her fikk han ideen om å eliminere vinger fullstendig for å redusere luftmotstand. Løft skulle i stedet hentes fra motoren som blåste luften ut bakover og nedover samtidig. Aerodyne ble testet i vindtunnel, men ble aldri fløyet av en pilot.

NASA AD-1

Tester i vindtunnel tilsa at dersom vingen kunne dreies 60 grader kunne luftmotstanden minskes betraktelig når man fløy halvannen ganger lydhastigheten. AD-1 ble bygget for å teste teorien i virkeligheten. Vingen kunne dreies vinkelrett på skroget i luften for å gi bedre stabilitet under landing. Flyet viste seg å ha dårlige egenskaper i høy hastighet, og prosjektet ble ikke videreført.

PZL M-15 Belphegor

Noen vil hevde at polske Belphegor aldri skulle vært bygget av estetiske hensyn, men det har i hvert fall den tvilsomme æren av å være verdens eneste dobbeltdekker med jetmotor noensinne, og verdens mest saktegående (140 km/t marsjhastighet) i tillegg. Det ble bygget på 1970-tallet til bruk som landbruks-sprøytefly på de enorme sovjetiske kollektivbrukene.

Grumman X-29

Yes, we can! «Baklengsflyet» X-29 sitt radikale design beviste at det umulige var mulig også i den aerodynamiske verden. Det var det første flyet som brøt lydmuren med foroverstrøkne vinger. Konstruksjonen var ekstremt manøvrerbar men samtidig så ustabil at piloten ville vært hjelpeløs uten computerassistert kontrollsystem.

Martin Marietta X-24A

Trenger et fly vinger for å fly? Ikke egentlig. X-24 var et av de «flygende badekarene» som ble brukt for å forske på romfarkoster som kunne lande og brukes på nytt, det som senere skulle bli Romfergen. X-24A kunne komme opp i 1,6 ganger lydens hastighet.

Goodyear Inflatoplane

Ideen var god nok: En slags flygende livbåt som kunne droppes i en kasse bak fiendens linjer som strandede piloter kunne blåse opp og fly av gårde med hjem til trygghet. Selv om det fløy, var ikke US Army fornøyd. «Vi vil ikke ha et militært fly som kan skytes ned med pil og bue», hevdet de.

Denne saken ble første gang publisert 18/03 2019, og sist oppdatert 19/03 2019.

Les også