Johnny Haglund i Algerie
Playboyretretten
I fjellområdet i Algerie, dominert av dypt konservative muslimer, lever en katolsk munk som eremitt på en fjelltopp. Hans forbilde, eks-playboyen og presten Charles de Foucauld, gjorde det samme – helt til han ble skutt i hodet av en banditt.
Mannen som kommer ut av huset smiler. En playboy etablerte tradisjonen han viderefører, nemlig å være katolsk eremittmunk i svært konservative muslimske omgivelser.
Sammen med tretten bevæpnede politimenn, min kjentmann, Salah og sjåfør Dachman har jeg kjørt inn i et sagnomsust ørkenområde her i det sørlige Algerie. Assekrem-platået i dypet av Algeries ørken er vilt og fremstår nesten utenomjordisk – et område helt forskjellig fra alt jeg har opplevd i løpet av 30 år på reisefot.
Gradvis forandret landskapet seg da vi dro fra byen Tamanrasset. Det begynte med små, tørre fjelltopper som vokste seg større og mer karrig for hver kilometer, helt til vi plutselig befant oss i en verden av forsteinede troll. Det ser i alle fall slik ut.
Noen slitne bygninger på rundt 2200 moh ble vår basecamp. I det kvelden nærmet seg, la kjentmann Salah og jeg ut på en liten tur. Vi klatret opp mot en topp hvor utsikten ikke er mindre enn fenomenal. Men her, 2780 moh, ligger også to bygninger av stein. Ut av den ene kom til min store overraskelse en liten europeer med lue og blå øyne.
– Velkommen til verdens ende, sier den smilende mannen og innrømmer at han ikke er så god i engelsk.
Vi er midt i Tuareg-land, isolert, øde og veldig langt unna Europa, så at noen i det hele tatt kan en setning på engelsk er nærmest et mirakel.
– Turist, tenker jeg høyt, men gubben smiler og forteller på en blanding av fransk og engelsk at han er katolsk munk og har levd eremittlivet på denne fjelltoppen i ti år.
For å forstå hvorfor må vi 161 år tilbake i tid:
Fra playboy til munk
Franskmannen Charles de Foucauld ble født inn i en adelig familie i 1858. Oppvokst med penger og privilegier i et omfang som er få forunt, vervet han seg i den franske hæren og ble sendt til Algerie. Livet hans i den franske kolonien bestod visstnok av champagne, fester og kvinner, noe som idag kanskje høres usannsynlig ut. Men selv om det var andre tider den gang, er det ikke playboy-livet i et muslimsk land Foucauld er kjent for.
Charles de Foucauld forlot hæren i 1882, men hadde allerede rukket å forelske seg i ørkenen og dens ensomhet, noe som skulle endre livet hans betraktelig. Så dramatisk var Foucauld sin forandring, at han på et tidspunkt forkledde seg som en fattig, jødisk rabbiner og reiste alene gjennom Nord Afrika. I en alder av 31 år sluttet den tidligere playboyen seg til en katolsk orden, og i 1901 viet han sitt liv til prestegjerningen.
Og her begynner historien den tidligere playboyen har blitt kjent for;
Hans virke og dragning mot Sahara førte ham til Assekrem og Tuaregens verden. Og særlig falt han for akkurat denne fjelltoppen.
– Her bygde Foucauld sitt lille eremitthjem i 1910, forteller Salah og slår ut med armene mot det fantastiske landskapet.
Spiczyk fra Polen, eremitten som bebor denne utposten i dag, trekker oss inn i Foucaulds tidligere hjem.
En bibel ligger på en hylle, et ikon er malt på veggen over. Fire geiteskinn og et åpent vindu. Og stort mer er det ikke. Kaldt og goldt om vinteren, varmt om sommeren. Likevel;
– Foucauld fant sitt paradis her fordi landskapet gav han følelsen av å være nærmere skaperen, forkynner Spiczyk via min tolk.
Men forbildet Foucauld fikk kortere tid med ensomheten enn polakken har sålangt.
Drept av 15-åring
Foucauld bodde alene her fra 1911 til 1916. Da ble den katolske presten drept av banditter. De skulle egentlig kidnappe ham og kreve løsepenger, men en av bandemedlemmene, den 15 år gamle Sermi ag Thora, satte en kule i hodet på eremitten, som døde momentant.
Plyndret
Charles de Foucauld var veldig fascinert av tuaregene og lærte seg blant annet språket. Til gjengjeld var han dypt respektert av dem. Han så aldri noen mening i å omvende de muslimske tuaregene. Etter Foucauld sin død i 1916 ble hjemmet hans plyndret og ødelagt, og stod tomt i mange år. Men i 1939 ble det delvis gjenoppbygget og i 1954 gjennomgikk steinbygget omfattende restaurering. Hans disipler, Jesu Små Brødre, bosatte seg i Foucaulds eremitthjem i januar 1955. De bygde små bygninger rundt i området som sine hjem. I dag bor både polakken her samt en munk til. Men under mitt besøk var det kun polakken som var «hjemme» og det var usikkert om den andre eremitten ville komme tilbake. Assekrem betyr på tuaregenes språk noe sånt som «verdens ende», og er et platå i Hoggar Fjellene. Assekrem ligger innenfor den mektige Ahaggar nasjonalpark.
I flere år jaktet franskmennene på bandittene, men det tok mange år før de endelig pågrep Sermi ag Thora. Drapsmannen ble henrettet i den Algeriske byen Djanet i 1944.
Historien rundt Foucauld stopper likevel ikke der; mannens forandring fra playboy til kristen eremitt, for deretter å bli drept, førte til at han ble saligkåret av paven i november 2005.
– Foucauld var en martyr, og jeg har bodd her i ti år for å hylle ham og tilnærme meg Gud, messer Spiczyk, og forteller at det opp gjennom årene har levd flere eremitter som ham her. Dessuten dukker det stadig vekk opp katolske pilegrimer fra alle verdens hjørner.
Jeg forstår Spiczyk sin dragning mot stedet, for det er noe helt spesielt med stillheten og ensomheten i Assekrem. Det jeg derimot ikke forstår er følgende; for at jeg skulle få lov å besøke dette stedet, måtte jeg utrustes med tre politibiler og tretten tungt bevæpnede politifolk (såkalt gendarm). Men Spiczyk, som ikke snakker arabisk, er kristen og lyshåret, bor her uten noen form for beskyttelse.
– Da Foucauld skrev regler for et samfunn av kristne han drømte engang ville leve med ham, påpekte Foucauld at disse måtte være beredt til å få sine hoder skåret av eller dø av sult, preker Spiczyk og hevder han ikke frykter noe som helst.
– Jeg har Gud på min side, smiler han og forsvinner inn i det litt nyere huset som har blitt bygget ved siden av den gamle eremittens hjem.
– Han vil være i fred, avslutter Salah.
Og det er selvsagt logisk, du bosetter deg ikke her hvis du er glad i å prate
Atomtester i nabolaget
Om historien som omhandler martyren Foucauld er interessant, så finnes også andre historiske begivenheter i dette avsidesliggende området;
I 1960 utførte Frankrike sin første av en rekke kjernefysiske sprengning i Algeries ørken. Et av stedene som ble valgt var In Ecker, kun seks mil fra eremittens hjem. Der gjennomførte Frankrike 13 kjernefysiske sprenginger fra 1960 til 1966 – hele fire år etter at Algerie fikk sin uavhengighet.
Og selv om myndighetene den gang hevdet sprengningene foregikk på tryggest mulig måte, kom det i 2010 ut en rapport som bekreftet at soldater hadde blitt brukt som forsøkskaniner i den hensikt å studere hvilken påvirkning den radioaktive strålingen hadde på mennesker.
Ifølge rapporten ble soldater kommandert ut til bare noen hundre meter unna episenteret for en kjernefysisk eksplosjon - og det under en time etter sprengningen.
Studier har i ettertid vist at mer enn 35 % av soldatene som var med på disse forsøkene, hadde en eller flere typer kreft. Og 20 % var blitt infertile.
Denne saken ble første gang publisert 19/06 2019, og sist oppdatert 17/06 2019.
