Verdens verste paver

Unge Johannes likte litt moro i livet. Han dro på jakt med sine mannlige venner og hoppet til sengs med sine kvinnelige. Innimellom tok han seg en fest og hevet sitt vinglass til en skål med djevelen.

Ikke noe i veien med det, sier du? Jo.

Johannes var pave.

Heldigvis for den katolske kirken er det lenge siden nå. Den noe spesielle lederstilen til Pave Johannes 12. ble utprøvd på 900-tallet og fikk en brå slutt en maidag i år 964. Da ble paven tatt på fersken av en sjalu ektemann mens han prøvde ut sine velkjente forføringskunster. Det var slett ikke første gang, men det ble definitivt den siste. Ektemannen slo Johannes 12. i hodet og paven døde av skadene.

Det var et sørgelig, men kanskje fortjent endelikt for en av de mest myte- og skandaleomspunne pavene i historien. Nåværende pave Benedikt 16. er nummer 265 i en lang rekke som går helt tilbake til apostelen Peter. Det er heldigvis ingen grunn til å tro at han vil gå i noen av de samme fellene som enkelte av sine forgjengere.

Hellig horehus

For Johannes 12. var ikke den eneste paven som var litt for glad i damer. På første halvdel av 900-tallet var tingene helt ute av kontroll. Pave Sergius 3. hadde en elskerinne som ble mor til to paver - og bestemor til én.

Elskerinnene var så mektige at epoken har fått navn som «pornokratiet» og «skjøgestyret». Og i mange hundre år verserte det faktisk en historie om pave Johanna – en kvinnelig pave som skulle ha regjert en kort periode rundt år 850. Utkledd som mann lurte den talentfulle kvinnen hele presteskapet, som valgte henne til pave. Tabben ble først oppdaget da paven fødte et barn under en prosesjon.

En utrolig historie. Som dessverre ikke er sann.

Myten om kvinnepaven ble plukket fra hverandre av historikere som på 1600-tallet dokumenterte og beviste at Johanna aldri har eksistert. Trolig har myten sitt utspring i satirer over hvordan pavene lot seg dominere av sine elskerinner.

Uansett, dette «skjøgestyret» tok passende nok slutt med den forsmådde ektemanns angrep på hodet til Johannes 12. I verket Patrologia Latina forteller øyenvitner om vanstyret hans. Han skal ha hatt en rekke elskerinner. Deriblant to enker, sin fars elskerinne - og sin egen niese.

- Det hellige palass Lateran er blitt et horehus, klaget vitnene.

Johannes 12. tok også gjerne imot bestikkelser og plasserte en 10-åring som biskop i Todi. Motstandere kunne ikke vente seg nåde. Det fortelles blant annet om en diakon som ble kastrert og siden drept.

Slapp holdning til sølibat

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Verstingstempelet deler han med spanjolen Rodrigo Borgia, som ble kjent som Pave Alexander 6. i 1492.

- Ikke bland politikk og kirke! sier vi gjerne i dag. De var ikke like nøye på det i renessansen. Alexander var den siste av tre paver fra den maktsyke og kriminelle Borgia-familien. Siden kirken på denne tiden var en viktig vei mot rikdom og makt, var det vanlig at innflytelsesrike familier plasserte sine sønner der for å gjøre karriere.

De avga sine løfter, men endret ikke livsstil. Holdningen til et liv i sølibat var meget slapp og en rekke kardinaler og paver fikk barn, gjerne omtalt som nieser og nevøer - selv om hele Roma visste sannheten. Pave Innocent 8. var ikke like uskyldig som navnet tilsier. Han hadde både en datter og en sønn som levde hos ham i Vatikanet.

Rodrigo Borgia hadde sju barn. Det hjalp ikke at selveste Pave Pius 2. i brevs form rådet ham på det sterkeste til å avstå fra de beryktede orgiene han arrangerte mens han var kardinal.

Borgia var rik og dyktig og gjorde som han selv ville. Trolig kjøpte han pavetittelen. Siden brukte han sine barn i sitt spill om politisk makt.

På bålet

Datteren Lucrezia har fått et ettermæle som giftmorderske. I følge myten helte hun gift fra sin hule ring opp i vinkrus med jevne mellomrom. Sikkert er det at hun ble giftet bort tre ganger. Ektemann nummer to ble i følge historien drept av hennes bror Cesare, fordi paven ønsket å plassere Lucrezia i en enda mektigere familie.

Familien Borgia styrte Roma med jernhånd og Cesare, som var erkebiskop, henrettet selv kriminelle som forlystelse for folket. Personer som åpenlyst kritiserte pavens håndtering av sitt kall, ble torturert og drept. Reformatøren Savonarola fra Firenze, som freste mot umoralen i presteskapet og gikk til harde angrep på paven, endte på bålet i 1498.