Ulrikke Falch: – Det er min tidligere lærer Mariann sin empati som er avgjørende for at jeg lever i dag

Skolen

Store deler av boken handler om jentenes forhold til skole og lærere. Her er det mye som må forbedres, mener jentene.

Sofie: – Jeg tenker at skolen har en ekstremt stor påvirkning, så det er jo litt rart at flere lærere ikke griper mer inn. Jeg er jo selv utdannet til å bli lærer og sett hva slags opplæring lærere får, og det er mye som er mangelfullt. Det er lite om mental helse, kjønnsidentitet og seksualitet. Skolen er veldig normativ og tar utgangspunktet i den gjennomsnittlige eleven, og hvem er egentlig det? Det er altfor mye fokus på resultater og lite fokus av dannelse. Det er veldig synd. Hva skulle dere ønske skolen gjorde annerledes?

Denne artikkelen er publisert i samarbeid med Det Nye. Bli abonnent her!

Sofie: – Jeg føler at skolesystemet og lærere i Norge er konfliktskye og feige med mangel på vilje til å endre noe. Et av de største problemene med skolen, er at vi svarer på spørsmål i stedet for å stille dem. Hvis du får elevene til å stille spørsmålene selv, så tror jeg ganske mye er gjort.

Ulrikke: – Jeg følte meg alltid utenfor på skolen og aldri sett. Men så fikk jeg en lærer på ungdomsskolen som het Mariann. Hun tok seg så mye tid til å sette seg inn i meg og min situasjon og tok kontakt med foreldrene mine og psykologen min. Jeg vil tørre å påstå at det er hennes forståelse og empati som er avgjørende for at jeg lever i dag. Det hun betydde for meg, er noe jeg har lyst til å gi noen andre. Utelukkende på grunn av henne, har jeg faktisk bestemt meg for å bli lærer selv. Jeg tror at mer menneskelighet er det som må til. Det er den klemmen, den omsorgen og kjærligheten du viser meg som gjør forskjellen. Det kan nesten virke som at de lærerne som utgjør den største forskjellen, er de som gjør noe mer enn det beskrivelsen tilsier at de skal gjøre.

#TBT

Hva ville dere sagt til 13 år gamle Ulrikke og Sofie i dag?

Ulrikke: – Jeg hadde ekstremt mye sinne i meg. Jeg var litt sånn trøblete unge som fikk mye tilbakemeldinger på at jeg var vanskelig å forholde meg til. Jeg tror lærere kunne være fascinert av meg, men de ville likevel ikke ha noe med meg å gjøre. Jeg tror nok jeg hadde en veldig fin opplevelse da jeg begynte å snakke med foreldrene mine og inkludere dem i min usikkerhet. Egentlig ville jeg ikke vært foruten alt jeg har vært gjennom, men hvis jeg skulle sagt noe så måtte det ha vært: ta imot omsorgen, oppsøk foreldrene dine og be om hjelp. Jeg var jo dødssyk før jeg klarte å si «ok, nå kan jeg få hjelp.» Eller så hadde jeg bare holdt rundt meg selv. Ulrikke som liten trengte egentlig bare masse omsorg, men hun var veldig sint, så det var vanskelig å gi henne det. Sinne var nok bare min måte å uttrykke sorg og usikkerhet på.

Sofie: – Jeg var alltid den nye jenta i klassen. Jeg gikk på fire forskjellige barneskoler, så jeg fant aldri helt røttene mine. Den perioden ble jeg ganske mye mobba, men jeg klarte å overse det. Det er nesten som at jeg ikke har innsett det før nå. Det er egentlig klisjé å si, men jeg ville bare sagt at livet går opp og ned og det kommer til å bli lettere å bære på det.

- Herregud, se så fin jeg var

Jentene mener noe av det viktigste man kan gi seg selv er anerkjennelse.

Ulrikke: – Noen ganger hvis jeg er urolig når jeg legger meg, pleier jeg å holde rundt meg selv som om jeg er et lite barn og gi meg selv anerkjennelse og omsorg.

Sofie: – Det er så viktig å anerkjenne seg selv. Jeg har nesten ingen bilder av meg selv fra da jeg var yngre for jeg hatet å bli tatt bilder av fordi jeg følte meg aldri fin, men når jeg en sjelden gang kommer over et gammelt bilde nå, så tenker jeg «herregud, se så fin jeg var. Hvorfor så jeg ikke det da?» Sånn kommer vi sikkert alltid til å tenke når vi ser tilbake, men det er kanskje enda mer viktig å tenke sånn om seg selv nå. Og det er noe vi kan bli flinkere til!

F-ordet

Hvorfor tror dere så mange som kvier seg for å kalle seg feminist?

Sofie: – Det er jo mange som sier at de er for alles rettigheter og derfor velger å ikke kalle seg feminist for å ikke utelukke andre, men det er ikke sånn at du kan gå i ett demonstrasjonstog for "alles rettigheter". Du må jo kjempe alle kampene individuelt. En måte å kjempe for likestilling på er jo å kalle seg feminist. Hvis det er noen gutter som syns du er rar og annerledes som kaller deg det, så skal heller du se annerledes på han.

Ulrikke: – Det viktigste for meg er å vise takknemlighet og støtte overfor våre formødre og den kampen de har gått. Feminisme en bekreftelse på at jeg anerkjenner alt arbeidet som er gjort før meg. Og ja, folk har forskjellige oppfatninger av ordet feminist. Jeg kaller meg for eksempel ikke feminist på samme grunnlag som Kari Jaquesson. Men hvis vi kvier oss for å kalle oss feminister, vil de ekstreme ta eierskap til navnet. Derfor er det viktig å vite at feminisme betyr bare at du er for likestilling, og det tror jeg de aller fleste av oss er.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Sofie: – Det som er så synd, er at man blir beskyldt for å hate menn fordi man kaller seg selv feminist, og det er jo helt absurd. Det er jo mye fordi Kvinnegruppa Ottar har en helt annen definisjon at ordet enn hva det egentlig betyr. Ifølge deres egen definisjon av hva de står for, blir det helt feil at de skal bruke ordet «feminist». Jeg sier bare: Google that shit!

Fremtiden

Hvordan ønsker dere at verden ser ut i 2050?

Ulrikke: – Jeg håper vi har forskning har funnet ut av hvordan sosiale medier påvirker hjernen vår, og at det har kommet en tydelig aldersgrense på bruken av det. Det er jo avhengighetsskapende, så det hadde jo litt på samme måte som at 16 åringer ikke skal drikke alkohol. Også håper jeg at mennesker har fokus på noe annet enn kun seg selv.

- Ellers håper jeg at jorden går under i 2049 og at jorden starter på nytt med hvite ark i 2050.

Sofie: – Men da glemmer man jo alle kamper som har blitt tatt. For det er jo mye bra som skjer og som har mye potensiale. Jeg håper for eksempel at vi har bedre og flere og bedre lærere per elev, i tillegg til at skolen er mer tverrfaglig. På skolen er det også et fag som heter mental helse som teller like mye som norsk og matte. Også håper jeg at det å kalle seg feminist er en selvfølge. I tillegg, har vi nådd alle målene til FN. Forbilder Hvem er deres største kvinnelige forbilde?