– Jeg var ikke forberedt

Knappe tre måneder etter at skiskytterdronningen Tiril Eckhoff (33) la børsa på hylla, satte hun kursen mot «Mesternes mester»-innspillingen på det blide Sørland.

I naturskjønne omgivelser på Norges sørspiss kjempet hun om den høythengende tittelen «Mesternes mester», og fikk venner for livet med på «kjøpet».

– Det har vært sykt hyggelig og inspirerende å bli kjent med ni andre som også har drevet med idrett og levd av det. Jeg har fått et spennende og nytt innblikk i idretter som jeg tidligere har visst svært lite om, forteller Tiril da vi møtte henne under innspillingen av NRK-suksessen.

– Men jeg trodde det skulle bli litt mer avslappende. Det tok ikke lang tid før jeg forsto hvor seriøst opplegget var. Selv om andre tok dette på blodig alvor, må jeg erkjenne at jeg ikke følte meg like seriøs. Jeg var nok mer på leirskole, sier hun og ler.

Kroppen sa stopp

Tiril var bare ni år gammel da hun selv begynte med idretten som skulle prege store deler av livet hennes. Motivert av sine skiskyttersøsken stilte hun inn siktet mot toppen av pallen.

– Å bli skiskytter er det jeg alltid har drømt om. Så tror jeg det var avgjørende at jeg hadde idretten da jeg vokste opp. Jeg var en villbasse som barn, hadde veldig mye energi, og jeg pratet på inn- og utpust. Det er fort gjort å havne i feil miljø med et slikt utgangspunkt.

Målbevisstheten har ikke vært problemfri. Tiril hadde høye akademiske ambisjoner parallelt med et ønske om å bli best i skiskyting. Lenge sjonglerte hun 100 prosent satsing og fulltidsstudier.

Da hun flyttet til Trondheim for å bli sivilingeniør, ga kroppen tydelig beskjed om å sette på bremsen.

– Det ble tøft med ny skole og landslaget i skiskyting i tillegg. Det ble litt for mye på alle fronter en periode. Jeg sto opp grytidlig for å rekke over alt og tøyde strikken i begge ender. Det endte med at kroppen este ut. Stresshormonene gjorde meg helt oppblåst, og jeg ble bare kalt «Tiril pannekake» en stund. Ansiktet svulmet opp og ble trill rundt, forteller Tiril, som i ettertid kan le av situasjonen.

Men der og da var det alt annet enn morsomt. Hun måtte ta et valg.

– Det ble «rock bottom» for karrieren min. Det jeg holdt på med fungerte ikke lenger. Jeg måtte ta et valg: Skole eller idretten. Da ble valget enkelt for min del.

Les også: Tiril Eckhoff bygget drømmehytte: – Ser ikke bort ifra at vi flytter hit med tiden

Frontfigur for skiskyting

Snart etablerte Tiril seg som en av de beste kvinnelige skiskytterne både i Norge og internasjonalt.

Hun sanket åtte OL- og 15 VM-medaljer og trekker frem VM-gullet på hjemmebane i Oslo i 2016 som karrierens absolutte høydepunkt.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Men det som på papiret tilsynelatende har vært en eneste stor opptur, har også tidvis bydd på utfordringer. Da skiskytterdronningen Tora Berger (42) abdiserte i 2014, vendte alle blikket mot Tiril.

– Plutselig var jeg frontfiguren for skiskytingen, uten at jeg var forberedt på det, eller klar for det i så ung alder. Når vi ikke presterte, var det alltid et bilde av meg i media. Og selv når jeg gjorde det kjempebra, var det aldri bra nok. Jeg var veldig utkjørt i den tiden der. Jeg har vokst opp med kamera rettet mot meg, forteller Tiril, og utdyper:

– Jeg synes det er synd at jeg ikke fikk litt mer hjelp på den tiden. At jeg ikke ble skjermet litt mer. I dag er jeg likevel glad for at jeg har opplevd det. Jeg ble tøffere av det. I dag vet jeg hvordan media fungerer, det har jeg fått kjenne på kroppen.

Les også: (+) Therese Johaug: – Vi hadde nok ikke så god råd da jeg vokste opp

Fikk hjelp fra psykologer

På et tidspunkt løsnet det. Tiril ble eldre og brikkene rundt satsingen på landslaget falt på plass. Hun trekker frem den avgjørende rollen familie og venner spilte når det buttet imot.

– De var fortsatt glade i meg, uansett hvordan jeg presterte.

Gjennom å vokse opp som ansiktet utad for de kvinnelige skiskytterne, har Tiril skaffet seg avgjørende verktøy til veien videre etter toppidretten.

­– Jeg fikk masse hjelp fra psykologer og «you name it» underveis. Jeg føler jeg har det bra nå. Selv om du kan ha det dritt, må du ta med deg det positive, stråler Tiril med sitt karakteristiske og smittende
smil.