BBC Earth: The PLANETS
BBC måtte til Aurlandsfjorden for å filme Saturn
Hva har planetene Merkur, Venus og Saturn med Aurlandsfjorden å gjøre?
Vassbygdevatnet, et lite vann noen kilometer sørøst for Aurlandsvangen, spiller en rolle i den nye BBC-serien om planetene, «The Planets».
Det samme gjør utsiktspunktet Stegastein, Rjoandefossen og Aurlandsfjorden, ifølge BBC.
The Planets
BBC måtte nemlig innom Norge og til Aurland i Sogn og Fjordane for å gjøre opptak til serien «The Planets». Aurland er kanskje mest kjent for sin vakre fjord, den spektakulære Flåmsbanen og som et endepunkt for de mange tusen som hvert år sykler Rallarvegen fra Haugastøl via Finse til Flåm.
Trolig vil det fortsatt være disse attraksjonene turistene kommer for å se, selv om turistkommunen nå også er en del av serien «The Planets» fra BBC.
LES OGSÅ: 16 gode anbefalinger på Netflix
Blir som jorden?
I serien ser BBC blant annet på hva som kan skje med våre naboplaneter i fremtiden. Vassbygdevatnet, som ligger mellom bratte fjellsider, brukes for å illustrere en sjø av metan på Titan, en av Saturns mange måner.
Men Vassbygdevatnet brukes også for å illustrere hva som kan skje med dagens øde planter i vårt nærområde en gang i fremtiden. En sterkere og større sol vil kunne smelte Titans overflate av is og gjør at Titan ligner mer på, ja, Vassbygdevatnet og Aurlandsfjorden.
LES OGSÅ: De hemmelige Netflix-kodene som du må kjenne til
Liv i verdensrommet
Fra utsiktspunktet på Stegastein ser man i godt vær verdensarvfjorden strekke seg fra hovedåren, Sognefjorden, forbi Aurlandsvangen og helt inn til Flåm.
I «The Planets» brukes dette som bakteppe for å oppsummere historien om Titan og for å forklare mulighetene for at det kan finnes eller oppstå liv også andre steder i verdensrommet.
Steinete naboer
Solens fire nærmeste planet-naboer er alle steinplaneter født på samme tid. Likevel vidt forskjellige. Merkur er en «attpåklatt», som er mye mindre enn de tre andre. Den er nærmest som en «måne» å regne. Venus er et kokende helvete, mens Mars er en frossen ørken. Det er kun jorden som fikk den riktige miksen av innhold og avstand til solen, som gjorde det mulig for liv å oppstå. «The Planets» tar opp planetenes utvikling og fremtid og forsøker å svare på spørsmålene om hvorfor de har utviklet seg slik de har gjort.
Ny og gammel teknologi bak serien
Ny teknologi har gitt ny innsikt i utviklingen av vårt solsystem. Nye og gamle teknikker har også blitt tatt i bruk for å filme serien. Blant annet er det brukt et objektiv fra den originale Alien-filmen fra 70-tallet for å gi serien det riktige «sci-fi»-preget.
Spesialeffektene er laget av selskapet Lola, som blant annet laget effektene til Gladiator-filmen tilbake i 2001.
– For å filme skapelsen av Jupiter ble en bowlingball sluppet ned i flytende nitrogen og filmet med et høyhastighetskamera og en 50 år gammel engangsblits i flytende nitrogen og vann ble brukt for å lage Saturns elektriske stormer, forklarer Rob Harvey i Lola til BBC.
LES OGSÅ: Nå kan du kjøpe den mest berømte James Bond-bilen
Den største utfordringen var likevel mengden av spesialeffekter.
– Til hver episode har vi måtte lage 20–25 minutter med spesialeffekter. For fem episoder har dette en kostnad på linje med en lang spillefilm, sier Harvey.
BBC har ikke bare filmet i Norge for å «gjenskape» planetene. De har vært på Island for å gjenskape Pluto og Saturns måne, Enceladus. Den aktive vulkanen Stromboli i Italia fungerte som Jupiters måne Io, mens ørkenområdet Wadi Rum i Jordan fungerte som Mars og Lanzarote som Venus.
Kalde og varme naboer
Første episode er dedikert de fire planetene som er nærmest jorda, men samtidig får seere et nærmere møte med en av Saturns måner, som sies å være enda mer lik jorda enn noen annen planet. Jordas tvilling, Titan, har nemlig innsjøer av etan og metan, og alt ligger til rette for at det kan bli en levende planet lengre frem i tid. Dette til tross for at temperaturen i dag ligger på 180 minusgrader.
Merkur: Den planeten som er nærmest solen. En liten planet, knapt større enn vår egen måne. Sirkulerer en runde rundt jorden hver 88. dag. Planeten er varm om dagen og kald om natten. Det siste skyldes at den ikke har atmosfære som holder på varmen, slik som på jorda.
Venus: Planet nummer to fra sola og nærmeste nabo til jorda. Den varmeste planeten i solsystemet vårt. Forholdene på Venus er trolig de mest ugjestmilde for enhver livsform. En runde rundt solen tar 225 dager. Overflatetemperaturen er 462 grader.
Mars: Den fjerde planeten i rekkefølge ut fra solen – og den planeten som er mest undersøkt i vårt solsystem. Mars er cirka halvparten så stor som jorden. Høyeste temperatur blir cirka 20 grader. NASA mener planeten var mye våtere og varmere da den ble laget for mange millioner år siden.
The Planets vises på kanalen BBC Earth. Klippene fra Norge og Aurland vises i den første episoden.
Denne saken ble første gang publisert 18/06 2019, og sist oppdatert 18/06 2019.
