Spiste fett - ned 20 kilo
Fett, fett og atter fett er det som skal til for å knekke diabeteskoden.
(SIDE2): Det mener den svenske forfatteren av boka «Spis deg sukkerfri - Nøkkelen for å knekke diabeteskoden», Lars Erik Litsfeldt.
Onsdag er det verdens første FN-godkjente diabetesdag. Omtrent 250.000 nordmenn lever med diabetes i dag. Rundt. 25.000 har type1-diabetes, resten har type 2-diabetes . Diabetes er en kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning.
Forfatteren er i Norge for å promotere den nye boka si og er et levende eksempel på at det går an å slanke seg på fettrik kost - og bli friskere!
Lars Erik ooppdaget at han hadde diabetes type 2 i 2002 og kom til konsultasjon på Akademiske Sjukhuset i Uppsala hvor han ble satt på en streng diett bestående av mye grønnsaker og minst mulig fett.
Fikk kostholdsadvarsel
- Jeg fikk beskjed om at nå MÅTTE jeg begynne å spise som andre BØR spise, sier han og ler. Det viktigste var at jeg skulle spise lite fett, men både pasta og brød kunne jeg spise. De advarte meg med at hjertet mitt ville stanse dersom jeg spiste like mye fett som før.
Da Lars Erik fant ut at han hadde diabetes veide han omtrent 100 kilo. Han ble satt på en diett utviklet av diabeteseksperter ved sykehuset og på ti måneder opplevde han bare å gå ned 2 kilo.
- Jeg var sulten konstant. Jeg måtte spise masse mat som ikke var spesielt god. Grøt til frokost, pastaretter med vonde fettfattige sauser og hovedfokus lå i at fett var bannlyst.
Det endte med at han fikk hjerteinfarkt.
- Ble sykere
- Det mest paradoksale her er jo at jeg ble sykere av det kostholdet jeg ble anbefalt og legene sa at nå når jeg la om kostholdet ville jeg unngå et hjerteinfarkt. Men så var det nettopp det som skjedde, sier Lars Erik.
Etter infarktet begynte han å bli redd for hva sykdommen kunne gjøre med kroppen hans. Han ville så gjerne bli friskere, men opplevde at rådene han fikk ikke hjalp.
- Jeg tenkte på alt som kunne skje med meg. På at jeg kanskje måtte amputere eller at jeg kom til å dø tidligere. Denne sykdommen blir jo kalt The silent death, sier han alvorlig.
Han begynte å lete febrilsk på internett etter noe annet som kunne hjelpe han og fant til slutt noe om at mettet fett og fettrik kost kanskje kunne være verdt å prøve.
Spiste sitt første bacon
- Jeg bestemte meg for å eksperimentere og i september 2003 stekte jeg igjen mitt første bacon. Det var så himmelsk godt, ler han og gestikulerer. Jeg får nesten vann i munnen og lyst på bacon.
Etter bare 2-3 dager var blodsukkeret mitt mer stabilt og etter 7-8 måneder med et fettrikt kosthold var han en symptomfri diabetiker. Han tok masse tester og alle sa det samme. Helsen var bedre enn noengang.
Siden 2003 har han gått ned omtrent 20 kilo ved å kutte ut brød, poteter, ris pasta og rotgrønnsaker. Det han spiser mye av er fete sauser og biff.
- En vanlig frokost består av en halv pakke bacon, fire egg og litt ost som jeg heller over baconet. Det holder hele dagen fram til middag hvor jeg kanskje spiser en biff, eller laks med en god saus av majones og creme fraiche. Jeg lager også gjerne biff av kjøttdeig med en deilig ostesaus til.
Omtrent 50-60 prosent av energien til Lars Erik kommer fra mettet fett. Det er mer enn de offentlige anbefalingene.
Aldri sulten
- Jeg orker mer, jeg er aldri sulten og blodsukkeret mitt er stabilt. Jeg oppfordrer alle diabetikere til å eksperimentere litt med kosten og selvsagt å lese boka mi.
- Jeg måtte bare skrive bok om det jeg har opplevd. Og alle diabetikere som har prøvd dette kostholdet, er blitt friskere, slår han fast.
- De offentlige anbefalingene som gis diabetikere i dag gjør folk sykere, mener han. Det har i hvert fall gjort Lars Erik friskere og både kolesterolet og kiloene er lavere i dag enn de var før.
Er det fornuftig?
Diabetesforbundet i Norge anbefaler ikke et kosthold med så mye fett som Litsfeldt sverger til.
- Vi anbefaler et forholdsvis høyt inntak av karbohydratrike matvarer som grove kornprodukter, grønnsaker, belgvekster og frukt som er ypperlige kilder til fiber og en rekke vitaminer, mineraler og antioksidanter. I et lav-karbo-kosthold må man være bevisst på å få dekket behovet for disse næringsstoffene fra karbohydratfattig mat, og det sier seg selv at utvalget blir begrenset, sier klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas i Norges Diabetesforbund.
Hun er også redd for hva for mye fett kan gjøre med kroppen.
- Vi vet også at de fleste personer med diabetes dør av hjerte- og karsykdom og de dør langt tidligere av denne sykdommen enn hva personer uten diabetes gjør. Er det da fornuftig å anbefale et økt inntak av fett og proteiner, på bekostning av matvarer som gir antioksidanter og fiber og inneholder mindre enn halvparten så mye kalorier? spør hun.
SJEKK HER: HAR DU DIABETES?
Denne saken ble første gang publisert 14/11 2007.