Om skilsmissen: – Det er fremdeles ting jeg savner

– Selv om man vokser fra hverandre og blir enige om å gå hver til sitt, er det fremdeles ting jeg savner. Jeg savner spesielt familielivet, forteller fotballprofilen Solveig Gulbrandsen (43) åpenhjertig.

I 2006 fikk Solveig og hennes daværende ektemann Espen Andreassen sønnen Theodor. Fem år senere, i 2011, ble familien komplett da datteren Lilly kom til verden.

Ti år senere var det imidlertid slutt, og ekteparet skilte lag etter 23 år sammen. Solveig legger ikke skjul på at de siste årene har vært utfordrende.

– Status i dag er 40-årskrise sammen med etterdønninger etter korona med en skilsmisse på toppen. Det er en bra pakke det, oppsummerer Solveig når vi møter henne i forbindelse med «Vinnerschkalle» på TV 2.

Eksmannen Espen Andreassen

183 kamper og 55 mål med det norske flagget på brystet gjør Solveig til en av Norges største fotballprofiler gjennom tidene. I dag jobber hun som fotballekspert for TV 2.

Den tøffe skilsmissen har påvirket henne de siste årene, men samtidig er hun takknemlig for at de kommer overens.

– Vi har et godt forhold og er flinke til å opprettholde familielivet så langt det lar seg gjøre. Vi feirer de fleste høytider og store begivenheter sammen. Han kjøpte seg bikkje etter at vi ble skilt, og nå har jeg den også femti prosent av tiden, forteller hun.

For den tidligere fotballstjernen har det hele tiden vært viktig å sette barna foran eventuelle egne behov.

– Vi har virkelig vært fokusert på at vi skal gjøre det best mulig for barna. Det er vårt ansvar. Jeg er veldig stolt over hva vi har fått til, men samtidig har jeg full forståelse for dem som ikke klarer det. Det er ikke bare bare, innrømmer hun.

Les også: (+) Huset var akkurat solgt, og vi var separert. Så fikk jeg en tekstmelding en sen kveld

Fotballekspert for TV 2

Alt Solveig drømte om da hun var liten, var å spille fotball. Problemet var at det ikke fantes et jentelag.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

– Jeg var med på noe som het Kolbotn Stars. Laget besto utelukkende av gutter. Jeg tenkte ikke noe over at de var gutter. De var kompisene mine, så det føltes helt naturlig. På den tiden hadde jeg kort piggsveis og var en av gutta. Det var veldig gøy å spille med dem, minnes hun.

Etter hvert ble det startet opp et lokalt jentelag.

– Da jeg var 10 år, ble det jentelag. For meg var det en stor overgang å gå fra å spille med gutta til å spille med jentene, som ikke var like erfarne når det kom til fotball. Jeg var vant til gutta som også hadde en litt annen sjargong.

Les også: Fotballspiller Pål André Helland: – Barna mine har ikke gjort noe for å fortjene en sur pappa

Trener datteren

– Savner du fotballkarrieren?

– Jeg savner deler av den. Jeg savner det sosiale samholdet, det å være på et lag. Jeg savner det å gå på trening med vennene mine, konkurrere sammen og jobbe mot et felles mål.

Nå får hun heldigvis kjenne litt på disse følelsene gjennom datteren Lilly, siden Solveig er trener for datterens fotballag på Kolbotn rett utenfor Oslo.

– Lilly var nylig på sin første turnering hvor de kunne vinne eller tape. Der scoret de mål i en ekstraomgang. Da ser jeg 12–13 år gamle jenter som vanligvis er livredde for å skille seg ut, hoppe oppå hverandre og skrike hemningsløst. Det savner man jo.