Slik skal piratjegerne ta nordmenn som laster ned

Rettighetsalliansen forteller hvordan de skal bekjempe piratkopiering på norsk jord.

Publisert 01/07 2013

I dag har den nye åndsverkloven blitt innført, er det ikke lenger trygt å være nettpirat i Norge. Med det nye lovverket på sin side skal den norske plate- og filmbransjen samle kreftene i en ny organisasjon – Rettighetsalliansen.

– Vi er i forstadiet med å forme organisasjonen. Vi har vært i kontakt med veldig mange organisasjoner, og jeg håper vi klarer å få et møte og stiftet alliansen i sommer, sa Willy Johansen, generalsekretær i Norsk Videogramforening og daglig leder for Videobransjens Felleskontor, til Hardware.no i midten av juni.

Målet er å stå sterke sammen overfor både myndigheter og de som laster ned ulovlig, sier han. Advokatbyrået Simonsen skal ha en sekretær-funksjon i alliansen. Simonsen har før hatt konsesjon til å samle IP-adressene til fildelere i Norge, og er norsk representant for MPAA.

Tidligere har Produsentforeningen varslet at de også vil opprette en egen antipirat-organisasjon.

Ny lov, nye muligheter

31. mai i år vedtok Stortinget den nye åndsverkloven, på folkemunne kalt piratloven, med endringer som retter seg direkte mot brudd på opphavsretten i digitale kanaler.

Frem til den nye loven kom på banen har det vært mulig for rettighetshavere å overvåke Internett for å følge med på hvem som piratkopierer. For å kunne gjøre dette har de dog vært nødt til å skaffe seg konsesjon fra Datatilsynet.

Med den nye loven gjelder det imidlertid andre regler, og det eneste som trengs er å sende en melding til Datatilsynet om at man har tenkt å drive overvåkning. Det er heller ikke nødvendig å selv være rettighetshaver for å samle inn IP-adressene. Også andre, som arbeider på vegne av rettighetshaverne, vil ha anledning til å samle opp adresser. Det er denne hjemmelen som gir en organisasjon som Rettighetsalliansen spillerom.

Tilsvarende organisasjoner i Danmark og Sverige har blitt ganske store, og Johansen ser mange gode grunner til å starte i Norge:

– Vi ser et problem i den digitale verdenen. I Norge er det flere titalls millioner ulovlige nedlastninger av film og TV-serier hvert år. Det er også et fremtidig problem for e-bøker. Vi vil rett og slett beskytte rettighetshaverne mot ulovligheter, sier Johansen til Hardware.no.

Den nye piratloven gjør det utrygt å laste ned i Norge:

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Så lett kan du bli tatt for piratkopiering.

Vil ta ned The Pirate Bay

Rettighetsalliansen jobber allerede for å stenge The Pirate Bay.

Johansen er blant annet generalsekretær i Norsk Videgramforening, organisasjonen som nå gjør klart et søksmål mot Telenor for å få stengt The Pirate Bay for norske brukere. Blokkering av nettsider der opphavsretten krenkes i stort omfang er ett av punktene den nye åndsverkloven gir rom for.

– Vi ønsker at samtlige tilbydere av bredbånd skal blokkere The Pirate Bay. Dette har fungert effektivt i Danmark og Finland. I Danmark gikk Telenor til høyesterett i en lignende sak, der de fikk så hatten passet og beskjed om å blokkere The Pirate Bay, sier han.

Han forstår at det alltid er mulig for noen å komme seg rundt en slik blokade, men for ham handler det om å sette størst mulig begrensning på mulighetene til å piratkopiere:

– Vi har i en årrekke jobbet mot dette, og vi skal ikke stoppe når The Pirate Bay er blokkert. I utgangspunktet er vi interessert i å blokkere alle de store sidene. Vi skal gjøre det så vanskelig som mulig å laste ned ulovlig, slik at folk velger en lovlig løsning, og en blokkering av The Pirate Bay er nok det mest effektive.

Det norske Piratpartiet er kritisk til en slik blokkering:

– De har prøvd dette i andre land, med marginal effekt. Vi snakker om å hindre informasjon fra å komme fra en part til en annen, noe som er Internetts grunnfunksjon. Dette har man prøvd på i andre land før, og det har alltid hatt negative konsekvenser, sier partileder Øystein Jakobsen til Hardware.no.

Ønsket opprinnelig å anmelde alle

Rettighetsalliansen vil jakte norske nettpirater.Foto: Hardware.no

Med den nye loven i sin hånd, kan Rettighetsalliansen samle IP-adresser til de som er med på å dele en fil via BitTorrent-teknologien. Denne teknologien er lagt opp slik at man deler filen samtidig som man laster den ned, og alliansen kan kreve å få utlevert identiteten til eieren av en IP-adresse.

– Vi har nå muligheten til å finne ut hvem som laster ned. Tidligere har vi tatt 16 – 17-åringer som har gjort dette, og vi har vært snille og møtt dem i konfliktrådet. Foreldrene har ikke ant hva de har gjort, og de har blitt skremt når de innser hva ungene gjør, forteller Johansen.

I høringsrunden til den nye åndsverkloven etterlyste Norsk Videogramforening muligheten til å sende varselbrev til de som laster ned. De ønsket en mulighet til å varsle brukerne før de må innlede rettslige skritt. Dette punktet ble ikke med videre til den vedtatte åndsverksloven.

– Vi ønsket i utgangspunktet å anmelde alle som lastet ned, men det hadde vært fint om vi kan varsle folk om at de gjør noe ulovlig før vi må ta rettslige skritt. Jeg håper vi finner en måte å gjøre dette på, for å gjøre det best for alle parter, sier Johansen.

Treningsnyheter som booster motivasjonen

I den samme høringsrunden påpekte blant annet Norwegian UNIX User Group (NUUG), at slike varselbrev har skapt et stort problem i andre land. Der har mange betalt store bøter direkte til rettighetsorganisasjonene av frykt for å få PC-en konfiskert eller å måtte havne i retten for falske anklager.

– Tap i milliardklassen

Rettighetsalliansen skal vurdere sanksjoner mot piratkopiering fra sak til sak. I utgangspunktet skal de ikke prioritere de som laster ned én film, men heller de som laster ned mye. Johansen nevner én sesong av en TV-serie som noe de ser på som mye.

Regner dere én nedlastning som et tapt salg?

– Det lastes ned 15 millioner filmer ulovlig i Norge hvert år, og 6 millioner hele sesonger av TV-serier. Hvis TV-stasjoner som selger annonser mister mange millioner seere på grunn av at man laster ned, kan det være et potensielt stort tap. 15 millioner filmer kan ganges opp med 80 kroner, da blir det raskt milliarder av kroner i tap.

– Det er et litt løst tall, men det er snakk om store tap, avslutter Johansen.

Flere er kritisk

At private får rett til å samle inn IP-adresser er det mest omstridte punktet i loven. Både FrP, KrF, Venstre er blant partiene som stiller seg kritiske til akkurat dette.

– At innhenting og oppbevaring av IP-adresser skal kunne gjøres av private, og at disse aktørene attpåtil kan kreve å få vite hvem som sitter bak adressene, er svært problematisk, sa Venstres leder Trine Skei Grande til Hardware.no tidligere i år.

Høyre og KrF la samtidig til at de generelt sett er positive til en ny åndsverkslov.

At rettighetsbransjen nå oppretter et eget organ i Norge, faller ikke i god jord hos Piratpartiet:

– Alt dette blir gjort kun for å beskytte en bransje som ikke gidder å endre seg. Teknologi gir, teknologi tar, og når verden endrer seg må de som vil tjene penger på verden endre seg også, sier partileder Øystein Jakobsen.