- Skal vi finne oss et sted å elske?
Her er våre sprøeste opplevelser med offentlig transport.
(SIDE2): Mange er avhengige av kollektivtransport, og det er mye å irritere seg over.
De fleste som tar kollektivtransport jevnlig, vet at det finnes merkelige sjåfører, irriterende konduktører, strenge billettkontrollører og gale passasjerer. Vi i Side2-redaksjonen har samlet våre sprøeste, mest provoserende og mest minneverdige historier fra kollektivtransportreiser.
Har du en morsom historie fra kollektivtransport? Del i kommentarfeltet!
Her er våre historier:
«Jeg og (eks)kjæresten skulle ta bussen til Gøteborg, og før avgang holder bussjåføren den vanlige velkomsttalen med praktiske opplysninger, ankomst i Gøteborg og lignende. Men på slutten så legger han til: «Og det er fint om alle parene her kan holde hendene sine i sitt eget sete og eget fang, så unngår vi eventuelle pinlige stoppepauser og søl i setet». «?! Javel, så det er mange som pleier å ha hendene sine helt andre steder på denne bussruta?!» var det jeg bare satt og tenkte den turen ...»
«Skulle ta bussen til byen. Plutselig stanset bussen utenfor en Narvesen-kiosk, og sjåføren ropte ut: «Jeg må bare kjøpe meg en kaffe! Snart tilbake!» Så forsvant han inn i kiosken, og etter noen minutter kom han tilbake med en kaffekopp i hånda. Godt jeg ikke hadde dårlig tid!»
«På vei til jobb en morgen på 20-bussen fra Sagene, satt jeg og halvsov ved vinduet, da en dame plutselig kom strenende rett mot meg mens hun ropte navnet til moren min. Hun virket veldig forvirret, og jeg trodde først hun kanskje forvekslet meg med mamma (som jeg ligner veldig på, dog i en yngre utgave). Hun satte seg ned ved siden av meg og gjentok mammas navn, høyt og skingrende. «Jeg tror du forveksler meg med moren min ...» begynte jeg. Da skrek hun så hele bussen hørte det: «Tror du ikke jeg kjenner igjen mitt eget barn?!!! Etter at du ble sammen med prins Charles og begynte med de Nigeria-reisene dine, har du blitt helt UMULIG å snakke til! Røyker du ennå også? Få kjenne på hendene dine. Ja da, visste jeg det ikke! Iskalde røykehender. Du burde skamme deg!». Jeg fikk jo helt sjokk og ble pinlig oppmerksom på at hele bussen lyttet og stirret. Hun holdt meg som gissel helt til Brugata. Da klarte jeg å komme meg av, og fikk helt latterkrampe. Hun var åpenbart veldig forvirret, stakkars, men på den bussturen var jeg altså den bortkomne datteren hennes som hadde rømt til Nigeria for å være sammen med prins Charles. Det er min sprøeste busstur noen sinne!»
«Jeg var på vei til jobb, klokka var vel omtrent sju. Da kom en fullstendig drita fyr inn på bussen - og han valgte selvfølgelig å sette seg ved siden av meg. Han brukte hele turen på å gi meg komplimenter, som kunne vært koselig, men ikke i akkurat denne situasjonen. Da vi nærmet oss Oslo sentrum sa han: «Skal vi finne oss et sted å elske?» Da klarte jeg faktisk ikke la være å le.»
«Flyet var forsinket, og kapteinen fortalte oss hvordan vi lå an. Så skulle han gjenta beskjeden på engelsk. Han fikk stotra seg frem på et vis, men da han skulle si at flyet kom til å lette klokken halv åtte, sa det stopp. «Eh ... half eight ... nei ... half past eight ... nei ... half past seven … eh ...» Til slutt satt alle passasjerene og lo, og han fikk applaus da han endelig var ferdig.»
«Dette var på den tiden hvor det var helt innafor å betale med kontanter på buss og trikk, og jeg hadde bare en 200-lapp. Det var tidlig morgen før kiosker og butikker var åpne, så hadde ikke mulighet til å veksle. Kom på bussen og sjåføren sier: «Nei, den der kan jeg ikke ta imot. Du må vente på neste buss.» «Så jeg får ikke bli med bussen mener du?» «Nei, kom deg av nå, jeg skal kjøre videre.» Så raste han avgårde aggressiv og i full fart. GOD MORGEN til meg da.»
«Venninna mi og jeg satt på bussen og pratet så diskret og lavt som vi klarte. Vi ville jo helst unngå at medpassasjerene overhørte hele samtalen. Men det ville de tydeligvis. Plutselig prikker mannen bak oss meg på skulderen og sier: «Kan dere snakke litt høyere? Jeg hører ikke hva dere sier når dere snakker så lavt».»
«Det finnes en sjåfør på Oslo-bussene som ved hvert eneste stopp mildt sier «Ha en hyggelig dag», «Ha en fortreffelig dag i godværet». «Solen skinner og mange vil på, kan vi huske på å gi plass til de som skal ut? Jeg skal ikke kjøre fra dere». Jeg vil anta bussturen tar nesten halvparten av tida i rushen når han kjører turen!»
«Jeg satt ved siden av to damer som tydeligvis ikke hadde mer til felles enn at de hadde barn i samme barnehage. De sleit og sleit med å få samtalen i gang, men den ville bare ikke flyte. Det ble lange pinlige pauser og håpløse forsøk på small talk. Etter en laaang pause, utbryter den ene med så stor entusiasme at en skulle tro hun hadde funnet den hemmelige koden til small talk: «Det er mange grønnfarger i naturen!». Jeg kunne nærmest lese den andres tanker: «Hva skal jeg svare til det? Noe må jeg jo svare!» Så fant hun sitt geniale svar: «Ja, grønt er ikke bare grønt». Så var det stille resten av turen.»
«På den tiden da man fremdeles stemplet månedskortene, fikk jeg en gang kjeft av en bussjåfør fordi stempelet på kortet mitt var så svakt. Som om det var min skyld!?»
«Jeg satt på toget og hørte på minidisc (ja, dette er en stund siden). Da satte det seg en fyr ved siden av meg som spurte hva jeg hørte på. Jeg sa at det var litt forskjellig, og han lurte på om han også kunne få høre. Jeg ble så satt ut at jeg ikke klarte å si nei. Det var to øretelefon-innganger i spilleren, så han koblet seg til, og så satt vi resten av turen og hørte på musikk sammen.»
Har du en morsom historie fra kollektivtransport? Del i kommentarfeltet under!
Denne saken ble første gang publisert 22/03 2015.