Helse
Sjekk deg: Gjør noe lite for det største du har
Thea Steen og #sjekkdeg-kampanjen har fått rekordmange kvinner til å sjekke seg for livmorhalskreft. Likevel er det altfor mange av oss som enda ikke har tatt en celleprøve. Derfor oppfordrer vi dere i år igjen, jenter - til å bruke et par minutter på å sjekke dere, og så mye tid dere bare kan på å prate om det. Du er ikke alene.
FOTO: TRULS QVALE / STYLING: RUBI SØRVIK / HÅR OG MAKEUP: TOMAS ERDIS OG CHARLOTTE WOLD
Dette er #sjekkdeg:
#sjekkdeg ble lansert da Det Nyes frilansjournalist Thea Steen ble diagnostisert med livmorhalskreft i 2015. Bakgrunnen for kampanjen er at stadig færre unge kvinner tok celleprøve, og er et samarbeid mellom Det Nye og Kreftforeningen.
Kampanjen har som mål å få flere kvinner til å sjekke seg for celleforandringer, og har gitt effekt. Antall unge kvinner som tok en celleprøve økte med 20 prosent. Dette resultatet er historisk.
I denne saken forteller fire kvinner som har hatt celleforandringer sin historie, og hvorfor det er så viktig å sjekke seg.
Alle klærne i reportasjen er fra #sjekkdeg-kolleksjonen fra Bik Bok og er laget i samarbeid med Kreftforeningen og Det Nye.
Les mer om #sjekkdeg på Kreftforeningens nettsider her.
Elen Kristvik (32), journalist og blogger: «Thea var alltid der på sidelinja og heia på meg»
- Hva er ditt forhold til det å ta en celleprøve?
– Å sjekke meg er noe jeg har gjort hele veien. I 2013 ble imidlertid den årlige sjekken litt annerledes - da fikk jeg beskjed om at jeg hadde celleforandringer. Jeg visste at det var noe jeg hadde blitt testet for, men det var så langt kunnskapen min strakk seg, så jeg fikk ganske noia. Jeg kjente ingen som hadde hatt det, for det var ikke et tema vi hadde snakket om. Jeg jobbet på det tidspunktet med en gjeng kvinner i ulik alder, og kollegaene mine fortalte meg at det var en helt vanlig beskjed å få, og at det skjer mange. For min del var dette starten på en prosess hvor det var inn og ut hos gynekologen. Det gikk litt opp og ned, noen ganger var celleforandringene borte, så var de tilbake.
- Gynekologen sendte meg ikke videre til Ullevål sykehus med en gang, men etter to år med observasjoner av det hun kalte «lette celleforandringer», som ofte forsvinner av seg selv, sa hun at hun synes det var på tide å fjerne dem. Jeg måtte derfor gjennomføre en konisering, en novemberdag i 2015. Tida med celleforandringer skjedde ganske samtidig som jeg fikk innblikk i Thea Steens situasjon på Facebook. Vi hadde tidligere jobbet sammen i Dagbladet. Jeg har blogg, Thea hadde blogg og begge skrev om det vi gikk gjennom. Samme måned som koniseringen måtte jeg inn på Rikshopitalet for et inngrep grunnet hjertefeilen jeg har. Jeg hadde et behov for å skrive meg gjennom begge deler, og hver gang jeg skrev litt mer instendig og rett fra hjertet rundt det jeg gikk gjennom, var Thea alltid der på sidelinja og heia på meg og ønsket meg god bedring. Jeg husker jeg tenkte at det er så fint at man kan stå i noe på hver sin kant, og at hun hadde tid, mulighet og ønske om å støtte en annen, selv med bare noen små ord.
- Hvordan gikk koniseringen?
– Den gikk veldig bra og gjorde ikke vondt, det bare kjentes litt rart. Jeg ga beskjed om sykdomshistorien min, at jeg har tilbrakt mye tid på sykehus som ung. Lege og sykepleier på Ullevål var tålmodige, forståelsesfulle og rolige. En dag jeg satt på jobb, ble jeg oppringt av et ukjent nummer som viste seg å være fra legen min på Ullevål. Hun fortalte at de hadde fått tilbake prøveresultatene, og at celleforandringene hadde vært alvorlige. Så alvorlige de kan bli før det utvikles kreft. Da jeg hørte de ordene, falt verden litt sammen i noen sekunder og jeg husker jeg tenkte: «Nå dør jeg». Jeg fikk panikk, og fikk i alle fall ikke med meg at hun sa at de faktisk hadde fjernet alle sammen. Noen måneder senere skulle jeg tilbake til Ullevål for å se hvordan alt hadde gått. Da var HPV-viruset tilbake, men ikke celleforandringene, og igjen var det tilbake til jevnlige observasjoner hos gynekolog, før jeg for cirka ett år siden, fikk et brev fra gynekologen min der det stod:
- Hurra, gode nyheter, celleprøvene er normale.
SS Det var et deilig brev!
- En av grunnene til at jenter ikke tar en celleprøve er fordi de tenker at gynekologiske undersøkelser er ubehagelige. Hva tenker du om det, i kjølevannet av den erfaringen du selv har rundt det å sjekke deg?
- Jeg kan forstå at de synes det er ubehagelig, men noen ting må du bare ta deg sammen på og gjøre. Det er helsa di det er snakk om, den må du ta vare på. I det store og det hele er det ikke spesielt ekkelt, og det tar i underkant av fem minutter. Bare få det gjort. Ha med deg en venninne, ta en Paracet, finn en gynekolog du liker, bytt om du ikke liker den du allerede har og etabler et forhold til vedkommende. Jeg har en utrolig ålreit gynekolog, som tar seg tid, er nøyaktig og møter deg med varme og omtanke.
Les også: Dette lurer unge kvinner på om HPV
Hvorfor har du valgt å dele disse erfaringene på bloggen din?– Jeg er ikke en stor blogger, jeg er en «miniblogger», som jeg liker å kalle meg, sammenlignet med mange andre. Med åra har jeg blitt mer bevisst på den stemmen jeg har, selv om den ikke når 300.000 mennesker, når den noen. Blant alle skjørt og vesker som utgjør en slags drømmeverden, synes jeg det er greit å stille med litt mer av den virkelige verden også. Det er så fint og viktig å få ut flere historier om dette. Hvis jeg har muligheten til å påvirke noen til å gå ut og kjøpe seg et skjørt, hvorfor skal jeg da ikke bruke rollen jeg har til å oppfordre noen til å hjelpe noen som trenger det, eller få personen til å plukke opp telefonen og bestille time hos fastlege eller gynekolog.
- Hva kunne du selv ønske at du visste, som du vet nå, første gangen du sjekket deg?
- At man ikke trengte føle seg som den eneste i verden. Du er ikke alene. Det føler jeg er en skikkelig fin konsekvens av Theas arbeid - nå snakker vi om celleforandringer. Og det gjør ikke vondt.
Thea Jessen (29), administrasjonskoordinator i Relex Solutions: «Jeg tenkte: - Dette skal jeg aldri utsette meg for igjen»
- Kan du fortelle om første gangen du sjekket deg?
- Da jeg var 22 ble jeg sendt til Ullevål med sterke magesmerter, og undersøkelser viste at det var en vanncyste som hadde sprukket. Sammen med masse andre prøver tok de også en celleprøve for sikkerhets skyld, og det var første gangen jeg sjekket meg. Det synes jeg var veldig vondt. Jeg var nok en av de som tenkte at: «Dette skal jeg aldri utsette meg for igjen». Jeg bestemte meg likevel for å gjøre det igjen da jeg så sjekk deg-kampanjen og leste Thea sin blogg da jeg var 26, fordi jeg kjente på den følelsen at «dette kan være meg». Jeg husker at jeg tok masse smertestillende før jeg dro til gynekologen, i tillegg til at jeg fortalte henne at jeg gruet meg veldig og at det hadde vært så utrolig smertefullt forrige gang. Det kunne ikke gynekologen skjønne. Så gjorde hun det, og swopp, så var det over, på noen øyeblikk. Det gjorde ikke vondt i det hele tatt. Siden det har jeg sjekket meg en gang i året, bare fordi jeg vil være på den sikre siden.
- Hva var det med kampanjen og Thea sine ord som fikk deg til å sjekke deg?
- Jeg ble veldig tatt av måten hun skrev på; det var så ekte, men samtidig så kunstnerisk. Jeg følte at jeg kjente henne, uten at jeg egentlig gjorde det. Det kunne like gjerne vært en venninne eller noen som sto meg nær. Det gjorde at jeg følte et ansvar for at dette kan jeg også gjøre. Og så var det nok noe som endret seg i meg da jeg fikk barn for et år siden. Tankegangen min før og etter jeg ble mamma er veldig ulik. Å ikke skulle få lov til å se datteren min vokse opp eller at hun ikke skal ha mammaen sin, at det var ikke bare meg og mitt liv det skulle gå ut over om jeg ikke sjekket meg, men også hennes. Det er så mange ting du kan bli syk av eller dø av, men noe kan du faktisk redusere risikoen ved å gjøre. Dette er en sånn ting.
Hva betyr...?
Celleprøve: En gynekologisk undersøkelse av livmorhalsen.
Celleforandring: Det tar vanligvis opptil tre-fire uker å få svar på celleprøven. Det kan være greit å spørre den som tar livmorhalsprøven om når du vil få svar og om du også får beskjed dersom alt er som normalt. Da slipper du å lure på hvor lenge du må vente. Er celleprøven normal kan du vente i tre år med å ta ny prøve. Er prøven HPV-negativ kan du vente fem år med å ta ny prøve. Er prøven HPV-positiv, må du ta en celleprøve. Hvis celleprøven din viser lette celleforandringer, må du ta ny prøve og en HPV-test etter seks måneder. Viser nye prøver fortsatt celleforandringer og du i tillegg tester positivt på HPV-testen, vil du bli henvist til gynekolog for flere undersøkelser. Hvis celleprøven viser alvorlige celleforandringer vil legen henvise deg direkte til gynekolog. For å kunne sjekke livmorhalsen grundigere, foretar gynekologen en kolposkopi, ved å bruke en liten «kikkert». For å få celler fra et større område til mikroskopisk undersøkelse, kan gynekologen også gjøre en liten utskrapning av celler fra livmorhalsen. Hvis det så oppdages forstadier til livmorhalskreft, må du ta en enkel gynekologisk operasjon som kalles konisering. Viser prøvene at du har kreft, vil det bli gjort undersøkelser for å finne ut hvor langt sykdommen har kommet. Legene vil så avgjøre hva som er den beste behandlingen for deg.
Konisering: Konisering er et lite inngrep der den nederste delen av livmorhalsen, livmortappen, fjernes. Det er et inngrep som gjøres for å forhindre celleforandringer fra å utvikle seg til livmorhalskreft.
Kilde: Kreftforeningen
Fact: Click to add text
- En av grunnene til at jenter ikke tar en celleprøve er fordi de tenker at gynekologiske undersøkelser er ubehagelige. Hva tenker du om det, i kjølevannet av den erfaringen du selv har rundt det å sjekke deg?
- Det er ikke ubehagelig, du kjenner det ikke engang. Hvis jeg skal beskrive det vil jeg si at det er som å ta en q-tips og dyppe litt. Det de kanskje synes er ubehagelig er å gå til gynekologen, og det burde du gjøre uansett. Det koster så lite, og betyr så mye.
- Hva slags rolle har Theas stemme og åpenhet spilt i ditt liv?
– Jeg skrev faktisk en bacheloroppgave på grunnlag av Thea og sjekk deg-kampanjen, bygget på hvordan den ble brukt og bygget. Jeg har alltid vært veldig opptatt av åpenhet og at man skal snakke om ting som er vanskelig å snakke om. Og det sto jo hun frem som et veldig godt eksempel på. Mitt mantra i livet er å skape åpenhet rundt tabubelagte temaer og i den grad det er mulig å ufarliggjøre det å prate om vonde ting.
- Hva kunne du selv ønske at du visste, som du vet nå, første gangen du sjekket deg?
- Den gangen jeg sjekket meg etter å ha sett kampanjen, sa gynekologen at dette ser helt fint ut, men vi sender inn testen likevel. Når du sjekker deg, er du selvfølgelig litt bekymret frem til du får et svar eller ikke får et svar, og derfor er det så fint å vite at du kan få indikasjoner allerede når du gjennomfører testen. Når du går til tannlegen en gang i året, som jo er mye vondere, kan du også gå og sjekke deg hvert tredje år, hvis du ikke har behov for å gjøre det oftere. Det er mye annet du gjør som er mye mer ubehagelig enn en kjapp celleprøve.
Guro Havro Bjørnstad (30), forlagsredaktør for Vigmostad & Bjørke: «Det blir mye mer ubehagelig om du utsetter det»
- Kan du fortelle om første gangen du sjekket deg?
- Jeg sjekket meg rett etter at jeg fikk brevet i posten. Da var jeg 25, så det er fem år siden nå. Første celleprøven jeg tok var hos fastlegen min, som jeg ikke hadde noe forhold til. Etter kort tid fikk jeg beskjed om at de hadde funnet forandringer i prøven, og at de ville ta en prøve til for å være sikre. Da legen ville ta en tredje prøve, bestemte jeg meg for å få det gjort på egen hånd hos en privat gynekolog. Jeg likte ikke fastlegen min, og trengte å snakke med noen jeg stolte på og å føle at jeg kunne stille alle spørsmålene jeg ville. Da de fant alvorlige forandringer på den tredje prøven også ble det bestemt at jeg skulle bli konisert på Ullevål sykehus. Det gruet jeg meg skikkelig til. Familien og kjæresten min på det tidspunktet var bekymret, og da ble jeg også det. Men da jeg kom til Ullevål gikk alt som en drøm. Der møtte jeg proffe folk som tok godt imot meg, og jeg synes hverken det var vondt eller flaut. Jeg var forberedt på å være sykemeldt en stund etterpå, men det trengte jeg ikke. Jeg var helt frisk og fin rett etter behandlingen. På den tiden jobbet jeg sammen med Thea i Dagbladet, og jeg var akkurat ferdig med prosessen min da hun fikk påvist sine celleforandringer. Fram til da hadde jeg ikke snakket med mange om det jeg hadde opplevd, men måten hun taklet sykdommen på gjorde at jeg ble inspirert til å være mer åpen. Hun gjorde meg bevisst på viktigheten av å dele mine erfaringer og hvordan dette kan være med på å få andre til å ta celleprøve.
- Hvorfor har du valgt å stille opp i denne saken?
- Jeg vil gjerne være med på det Thea startet og fortelle jenter og kvinner at de må ta celleprøve. Det å få påvist celleforandringer er kjipt, men for de fleste går det veldig bra. Og hvis du er heldig, som de aller fleste er, blir du behandlet bra og proft, og det trenger heller ikke gjøre vondt.
- Du fikk beskjeden som mange av oss jenter frykter. Hvordan var det?
- Jeg forstod nok ikke helt hva det innebar, så det var mer familien min, spesielt mamma, og kjæresten min da, som var bekymret. Deres bekymring påvirket nok meg også litt, men mest av alt var jeg glad for støtten de ga meg. Jeg tenkte nok bare at jeg skulle ta et steg av gangen. Før koniseringen var jeg veldig nervøs. Det er noe med de intime sonene som kjennes ekstra sårbart. Hvis du brekker ett ben eller skader en arm er det mye mer håndfast, men når det er noe som er inne i deg føles det straks så mye mer inngripende.
Les også: Dette lurer vi på om livmorhalskreft
- En av grunnene til at jenter ikke tar en celleprøve er fordi de tenker at gynekologiske undersøkelser er ubehagelige. Hva tenker du om det, i kjølvannet av den erfaringen du selv har rundt det å sjekke deg?
- Det blir mye mer ubehagelig om du utsetter det. Ja, det kan være litt ubehagelig, men det er fort ferdig. Mitt tips er å finne en fastlege eller en gynekolog du er trygg på, og så å ikke tenke så mye på det. Det er bare noe du skal gjennomføre, ikke gå å grue deg til.
- Hvorfor er det viktig med åpenhet omkring denne tematikken?
– Rett og slett fordi vi må gjøre det vi kan for å unngå at kvinner får livmorhalskreft. Generelt må vi også snakke mer om kvinnehelse - det er fortsatt mye tabu knyttet til det. Det er det ingen grunn til.
- Hva kunne du selv ønske at du visste, som du vet nå, første gangen du sjekket deg?
– Jeg skulle gjerne visst at konisering ikke nødvendigvis er så vondt. For meg var det fort overstått, og ikke noe problem. Jeg gruet meg nok unødvendig mye i forkant. Jeg skulle også gjerne visst at jeg kom til å bli helt normal etterpå, og at dette er noe som skjer med mange. Man er ikke alene om det. En annen ting jeg er opptatt av å fortelle er at du fortsatt kan ta HPV-vaksine selv om du har tatt konisering, og at det er noe alle kvinner burde gjøre. Om du er over 27 koster det litt, men det tas i tre faser, så man merker det ikke så godt på økonomien. Og så er det en skikkelig god investering!
Rita Rimereit (28), barnehagelærer: «Hvorfor snakker ingen om dette?»
- Kan du fortelle om første gangen du sjekket deg?
Hva betyr...?
Nye prøver: Viser nye prøver fortsatt celleforandringer og du i tillegg tester positivt på HPV-testen, vil du bli henvist til gynekolog for flere undersøkelser. Hvis celleprøven viser alvorlige celleforandringer vil legen henvise deg direkte til gynekolog
Henvisning: For å kunne sjekke livmorhalsen grundigere, foretar gynekologen en koloskopi, ved å bruke en liten «kikkert». For å få celler fra et større område til mikroskopisk undersøkelse, kan gynekologen også gjøre en liten utskrapning av celler fra livmorhalsen.
Kilde: Kreftforeningen
- Nå har det gått litt over ett år siden første celleprøve, der jeg fikk vite at jeg «hadde lette celleforandringer, men ingen kreftceller», og gynekologen sa det var ingenting og bekymre seg for. For min del endte den setningen i mye usikkerhet og vanvittig mange spørsmål: Hva betyr egentlig dette? Jeg fikk beskjed om å vente et halvt år med å ta en ny sjekk for å sammenligne resultatet og se om celleforandringene hadde økt eller minsket. Kroppen fikser ofte opp i det selv. Et halvt år senere var det tid for en ny celleprøve, og til slutt endte alt i en konisering. Det var så mange ord som ble kastet rundt meg. Histologi, biopsi, cytologi, cin. Hva betydde alle sammen? Det synes jeg var skummelt og vanskelig å forholde seg til. Hvorfor hadde jeg ikke hørt om dette før, i hvert fall om det er så vanlig som det gynekologen min fortalte meg at det er? Jeg brukte mye tid på å snakke med venninner og mamma. Det var veldig godt. Jeg fant også en Facebook-gruppe som gav meg mange svar og trygghet: Gynkreft foreningen - celleforandringer og konisering. Min måte å prosessere ting på er å snakke om det, så jeg var veldig åpen om hva jeg gikk gjennom, og fant plutselig ut at det var noen jeg pratet med som hadde gjort det samme som meg. Det florerte mange ulike innstillinger til det. Alt i fra «no big deal» til «hysj hysj». Jeg har erfart at dette er et ganske tabubelagt tema, og at mange sitter uten kunnskap om hva et sånt inngrep faktisk innebærer. Jeg lurte ofte på om jeg tok det litt for seriøst eller om jeg hadde en normal reaksjon omkring det. Koniseringen gikk veldig fint. Jeg ringte inn til sykehuset på forhånd og fortalte at jeg var livredd, og ble møtt med mye forståelse. De var utrolig proffe.
Les også: Dette lurer vi på om HPV
- En av grunnene til at jenter ikke tar en celleprøve er fordi de tenker at gynekologiske undersøkelser er ubehagelige. Hva tenker du om det, i kjølevannet av den erfaringen du selv har rundt det å sjekke deg?
- Bare gjør det! Det gjør ikke vondt. Det er et ork for mange, virker det som, og kanskje ubehagelig for en del, men gjør du det ikke bare nå, kan det hende du må gjøre noe enda mer ubehagelig senere. Du har en gyllen mulighet til å forhindre at noe verre kan utvikle seg dersom du tar celleprøven. Mitt beste tips er å mase om informasjon og spørre om alt du lurer på.
- Hva kunne du selv ønske at du visste, som du vet nå, første gangen du sjekket deg?
Hva betyr...?
Forstadium: Hvis det oppdages forstadier til livmorhalskreft, må du ta en enkel gynekologisk operasjon som kalles konisering. Viser prøvene at du har kreft, vil det bli gjort undersøkelser for å finne ut hvor langt sykdommen har kommet. Legene vil så avgjøre hva som er den beste behandlingen for deg.
Konisering: Konisering er et lite inngrep der den nederste delen av livmorhalsen, livmortappen, fjernes. Det er et inngrep som gjøres for å forhindre celleforandringer fra å utvikle seg til livmorhalskreft.
Kilde: Kreftforeningen
Fact: Click to add text
– Da jeg var ferdig med operasjonen, var jeg veldig letta, men opplevde hele den dagen at jeg var ganske sint på hele tabu-greiene. Hvorfor snakker ingen om dette? Hvis jeg bare hadde visst alle disse tingene på forhånd, ville jeg unngått så mye av den grublingen i forkant. Ja, det er mye snakk om selve celleprøven og viktigheten av å ta den, men jeg savner enda mer snakk om hva du kan forvente deg etter å ha tatt den og hva de ulike utslagene innebærer; at det kan bli en operasjon, at det er en vevsprøve og alle disse navnene; du får vite at du kan ha «lette» og «alvorlige» celleforandringer, det er greit, men så er det så mye forskjellig innen det igjen som jeg kunne ønske jeg hadde en oversikt over. Jeg skulle også ønske jeg visste at veldig mange andre må gjennom det samme som meg.
- Hvorfor har du valgt å stille opp i denne saken?
- I etterkant av prosessen la jeg ut et bilde på min egen Instagram der jeg skrev «Ferdig! Tenk så heldige vi er som får en så god oppfølging her til lands og at vi har muligheten til å forebygge denne dritten før det blir noe av. Gå og #sjekkdeg hvis du ikke har gjort det enda. Jeg mener det». Det var så deilig, for i etterkant har jeg opplevd at folk har kommet til meg og vil snakke om det. «Jeg har fått et brev i posten om at jeg har celleforandringer, hva betyr det egentlig?» Jeg kunne ønske jeg hadde noen som hadde erfaring fra dette som jeg kunne lent meg på da jeg gikk gjennom det jeg gjorde.
- Hva vil du at jenter skal lære av dine erfaringer?
- At dette kan skje alle. Det er veldig lett å tenke at «dette skjer ikke meg», men det er fortsatt noe du skal ta stilling til og sjekke deg for.
Denne saken ble første gang publisert 11/09 2018, og sist oppdatert 11/09 2018.
