Intimbarbering
- De neste årene brukte jeg på å se ut som en nypolert høne, og hadde i tillegg alltid en nypolert høne
Det skal nappes og lugges, pleies og pløyes. Silkemyk hud fra topp til tå er noe vi strekker oss langt etter. Hvorfor er strebet etter glattbarberte legger så stort? Og kanskje enda viktigere: hvorfor ser man aldri hårete kvinner i media? skriver Det Nyes sexspaltist.
Sår hud, blødende legger og inngrodde hår er bare noen av lidelsene jeg utsetter meg selv for i jakten om et hårfritt ytre. Selv har jeg svarte hår på tomlene og lurer på hvorfor jeg ble født som en varulv - spesielt når faren min er skalla.
Det kan godt sies at jeg har et ambivalent forhold til kroppshår. Med mørk og kraftig hårvekst, kombinert med en relativt lys hud er jeg både av den typen som er best egnet for laser, i tillegg til mobbing. Jeg var ikke mer enn 7 år gammel før noen i klassen gjorde det ekstremt tydelig at jeg hadde bart. Det at jeg som jente hadde hårveksten til en voksen mann, var århundrets nyhet.
Friminuttene de neste dagene gikk ut på å poengtere det og komme med kreative navn som inneholdt ordene «bart» eller «hår». Jeg gikk hjem i skam og så meg selv i speilet. Der var det. De lange, svarte hårene som la seg som en ekstra skygge over leppene. Er jeg en mann, eller kanskje halvt katt? Det var ikke godt å si.
Fra samme spalte: - Hva betyr å være bra i senga?
Hvert eneste hår skulle bort
Ikke altfor mange år senere fjernet jeg barten for første gang og det var bokstavelig talt som en byrde ble løftet fra ansiktet mitt. Eller revet av, for jeg vokset nemlig. De neste årene brukte jeg på å se ut som en nypolert høne, og hadde i tillegg alltid en nypolert høne.
Hvert eneste hår på kroppen skulle bort og det fantes metoder for alt. Jeg testet alt jeg kom over av hårfjerningsprodukter. Etsende kremer, skarpe barberblader, smertefull laser, og for å ikke snakke om epilatorene som kom ut før 2005 (kan muligens også brukes som torturmetode).
Mitt verste møte, eller avskjed om du vil kalle det, med hår, var under en time med brasiliansk voksing der jeg fikk jeg deler av huden rundt rumpehullet ufrivillig fjernet. Jeg bet tennene sammen. Det går bra, tenkte jeg. Så lenge håret er borte... Da jeg fortalte det til kjæresten greide han ikke å komme over det faktum at jenter også har hår i rumpa, til å bry seg om smertene mine.
Så klart tenkte han det når kvinner sjeldent blir framstilt i sin naturlige form, altså med hår, for det ødelegger jo for det rene utseende som oftest blir fremstilt i media.
Stubbete legger møter solen
Tenk å vise en reklame der kvinner ikke barberer nyvokset hud, men som faktisk viser hårstubbene forsvinne sakte ned i sluket mens du gliser som den glade kalkunen du er. Tenk hvilken innvirkningen det kunne hatt på hårete barn som meg selv, å se at mennesker faktisk har hår før man barberer seg.
To tiår etter min «hårlige oppvåkning», har jeg endelig kommet til et punkt der jeg er mer komfortabel med mitt eget kroppshår. Det trenger ikke lenger å være hårfritt, og jeg har latt de stubbete leggene mine møte solen denne sommeren. Og vet du hva? Det var faktisk ikke så værst!
Denne saken ble første gang publisert 27/01 2019, og sist oppdatert 24/01 2019.
