Servitør har fått nok av barnefamilier som ikke viser respekt: - Igjen står jeg. I ditt helvete

Sara har fått nok av foreldre som tror det er hennes jobb å rydde opp etter barna deres.

SERVITØR: Sara Lailasdotter jobber som servitør i Stockholm, og har skrevet et innlegg til foreldre som tar meg seg barna sine på restaurant.
SERVITØR: Sara Lailasdotter jobber som servitør i Stockholm, og har skrevet et innlegg til foreldre som tar meg seg barna sine på restaurant. Foto: Privat
Publisert

(SIDE2):  «Kjære barnefamilier. Det jeg skal fortelle nå kommer til å gjøre dere opprørte. Dere kommer mest sannsynlig til å ville forsvare dere med å påpeke at jeg selv ikke har barn, og derfor ikke forstår.»

Slik begynner svenske Sara Lailasdotter sitt innlegg på Nyheter24. Sara jobber som servitør i Stockholm, og tar et oppgjør med barnefamiliene som spiser på restauranten hun jobber på. Eller rettere sagt: Hun tar et oppgjør med foreldrene.

Si ifra om at man har med barnevogn

Sara påpeker at hun elsker barn, og at hun synes de er herlige. Hun har absolutt ingenting imot at foreldre tar med seg barna sine på restaurant heller, men ber bare om at de viser hensyn.

«Vi begynner med barnevognen; jeg forstår at den i blant må være med dere til bordet, dere har jo et barn som sover der. Men om dere booker bord og har med dere en nyfødt i vognen: Si ifra om det.

For på en fredagskveld etter lønning så er det ikke sikkert at vi kan ordne det. Og det er ikke fordi restauranten hater barn. Remember these words: Restauranter hater ikke barn. Men ingen restaurant er bygd med tanke på at det skal være plass til en til to barnevogner ved hvert bord.»

Ikke la barna løpe rundt alene

I tillegg ønsker Sara å ta opp hvordan foreldre håndterer urolige barn. Hun forstår veldig godt at barn blir urolige av å sitte stille i en stol mens foreldrene spiser og snakker sammen, og skjønner at de må få lov til å bevege seg.

Men når treåringen vil opp fra stolen og løpe, ber Sara rett og slett om at foreldrene passer på. Gå ved siden av barna, ikke la de løpe rundt i restauranten på egen hånd.

«For dette er det som kommer til å skje hvis ikke du passer på: En som har gått akkurat samme rute 427 ganger samme kveld, og til og med 362 kvelder før det, kommer til å gå akkurat den ruten med et brett fullt av glass. Den personen kommer ikke til å se din lille treåring som løper frem foran føttene - og ja, tenk selv,» skriver Sara.

- Igjen står jeg. I ditt helvete.

Helt til slutt ønsker hun å snakke om etikett. For det blir fort kaotiske tilstander når barna skal spise, og da mener Sara at det er foreldrenes ansvar å sørge for å begrense kaoset.

For etter kjøttbollene og vannglasset ramler på gulvet, er det Sara som står igjen å må rydde opp.

«Og igjen står jeg. I ditt helvete. Og joda, du er min gjest, og jeg som vert kommer til å rydde opp etter dine ulykker, akkurat som man gjør når man har noen på besøk som har knust vinglasset.

Man sier: «Men herregud, det er absolutt ingen fare, disse gamle glassene. Sitt du, jeg skal bare feie det opp, så henter jeg nytt, ikke tenk på det.» Men dette (og det er nå jeg kommer til poenget), dette sier jeg til deg etter at du har begynt med: «Nei, men oi, unnskyld! Det var virkelig ikke meningen å ødelegge glasset ditt. Jeg er så lei meg for det. Kan jeg gjøre noe?»

Men dere sier ikke det. Altså, i ni av ti tilfeller sier dere ikke det. Dere reiser dere, vender ryggen til helvetet og går hjem. Og igjen står jeg med følelsen av at du, min gjest som akkurat har vært på besøk hjemme hos meg, tror at min jobb faktisk er å rydde opp etter deg.»

Helt til slutt kommer Sara med en siste oppfordring til foreldrene:

«Jeg krever ikke at dere skal rydde opp etter helvetet selv. Hver gang. Men dere kan vel i alle fall skjenke meg et forståelsesfullt blikk før dere vender ryggen til?»

Les også