Randi Skaug var første norske kvinne på Mount Everest. Slik går det i dag

Damen foran oss smiler bredt, strekker armene i været og legger seg godt bakover i sofaen. Hun er i ferd med å vise oss øvelsen hun har gjort hver eneste morgen siden 2004, en øvelse hun lærte av sherpaene hun hadde meg seg til verdens høyeste fjell.

– Sherpaene sier at det viktigste i livet er: be happy. Det vi kan gjøre er å tenke de positive tankene. Så jeg starter dagen med å smile, og når jeg legger meg om kvelden så teller jeg opp tre gode ting som har skjedd i løpet av dagen. Som regel har jeg veldig mye å velge mellom. Så jeg starter dagen bra, og jeg slutter dagen bra, sier hun om de to faste øvelsene hun tar morgen og kveld.

– Det gjør noe med deg, forsikrer hun. Det er bare å prøve.

Naustholmen

Den nordnorske magien er med oss denne kvelden, og viser den 33 mål store øya badende i sol. Hav møter fjell, sola skinner fra skyfri himmel, og det skal den gjøre ut i de sene nattetimer.

Det er bare noen timer siden vi gikk i land på Naustholmen. Sammen med en familie fra Sørlandet som har kommet nordover for å oppleve turer både til havs og i fjellet, har vi fått høre øyas historie, fortalt av ekspedisjonsfareren – og nå altså eieren av en egen øy i havgapet – Randi Skaug. Nå ønsker eventyreren å lage eventyr for andre.

Hun har vært på verdens høyeste fjell, og vært omgitt av magisk natur før. Men hun blir aldri lei omgivelsene på Naustholmen. Det hender hun tar med seg en whisky og setter seg nede ved vannet og ser på sola som skinner døgnet rundt.

– Jeg klarer ikke å legge meg. Sommernettene er så fine, og du kan ikke sove dem bort. Vi må ta vare på øye­blikkene, sier hun med et smil som får oss til å innse at hun mener det av hele sitt hjerte.

Vi sitter i hovedhuset og nyter et himmelsk måltid bestående av grillet, marinert hvalkjøtt. Snart skal vi få høre om havørnen som svever over fjellene, og med selvsyn få se torsken som biter på kroken ved – bokstavelig talt – første kast, og få oppleve sommernatten som gjør det så umulig å gå og legge seg.

Les også: Randi Skaug: – Ingenting er umulig

Vokste opp på gård

Smaken på naturen og friluftslivet begynte hjemme på gården i Åsbygda i Hønefoss med mor, far og to brødre.

– Det var på den tiden da du ble sparket ut så fort du var stor nok til å bidra. Jobbe. Det var aldri noe snakk om å være inne, uansett vær. Ikke noe Playstation.

Hun likte seg best med gutta, klatret i trær og var mye ute.

– Det var en bra oppvekst. Ganske fritt på mange måter. Samtidig var vi på bygda, og det var klare regler for hva man gjør og ikke gjør, minnes hun.

De kalte henne for skravla, fordi hun skravla kontinuerlig. Det gode humøret har hun fra moren. Viljestyrken har hun nok etter faren.

– Han hadde troen på at vi klarte alt. Han sa bestandig: Du klarer det. Det har jeg hørt fra jeg var bitte liten. Så jeg trodde på det. Jeg har vel egentlig vokst opp med at det var selvfølgelig å ha selvtillit. Men det var kanskje ikke så selvfølgelig å ha selvfølelse. Det var å arbeide og spise. Du skulle være flink, og da var du god. Om du hadde det bra eller ikke, var ikke et tema. Hadde du utført en god dags arbeid, så fikk du det bra.

Mange drømmer

Hun skjønte tidlig at friheten var viktig for henne, og alle­rede som 15-åring tok hun valget om ikke å få egne barn. Hun så folk rundt seg som «ramla utpå» og «måtte» gifte seg.

– Det fremsto som et mareritt. Jeg setter nok høy pris på friheten. Det var så mye jeg skulle i livet, og det passet ikke inn.

Da hun ble litt eldre, kom flere drømmer til overflaten.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

– Det ene var å få meg utdannelse og stå på egne ben, det var kjempeviktig for meg. Jeg ville styre selv. Ingen skulle bestemme over meg. Og jeg skjønte veldig fort at det å gifte seg og få unger ville bli en annen hverdag. Og så drømte jeg om å reise jorden rundt og å bestige Mount Everest.

Hun har stått ved drøm­mene sine hele tiden. Hun utdannet seg og ble økonom, og har unngått både ekteskap
og barn. Jorden rundt med ryggsekken gjennomførte hun alene som 33-åring. Da var hun ute i 14 måneder.

– Den turen var jeg på en del høye fjell, og likte det veldig godt. Jeg fikk en smak på ekspedisjonslivet. Og jeg så Everest for første gang og skjønte at det var mulig. Da gikk det fra være en drøm til å bli en mulighet.

Hva er det beste stedet, spurte noen, da hun kom tilbake fra jorda-rundt-turen.

– Da satt jeg og lurte litt på det, hva likte jeg best. Jeg kom frem til at det var ikke et sted, men friheten. Og det var en åpenbaring for meg.

Les også: (+) «Ismannens» utrolige metode for å styrke immunforsvaret

Frihet og mestring

De neste årene skulle hun bestige de høyeste fjellene på alle kontinenter, og ta turer og ekspedisjoner på ski, til fots og med kajakk både i Antarktis, Norge og på Grønland. Jo mer hun gjorde, jo mer ville hun gjøre.

– En ekspedisjon er fysisk hardt, og det er mye du må ha orden på. Men det er en ekstrem frihet i det og. Du trenger ikke å sminke deg, pynte deg, møte opp på jobb eller møter. Du går, du spiser og du sover. Og så må du passe på deg selv. Det er enklere enn folk tror. Og det er fullstappet med naturopplevelse og tid til å reflektere. På disse turene går jeg rundt og tenker og smiler til meg selv dagen lang.