Du lurer ikke en parkeringsvakt

Hør "Oss gutta" som podkast her eller trykk på playknappen under for å lytte til teksten.

Parkeringsvakten ser på meg med et megetsigende blikk. Stakkars meg, som er så tjukk i huet. Han har akkurat festet en gul parkeringsbot på frontruta mi.

– Men jeg har bare stått her i 15 minutter, og jeg har til og med løst parkeringsbillett, den ligger synlig i frontruta, sier jeg og peker på billetten, som ligger helt synlig i frontruta.

– Slapp av, jeg kjenner igjen bilen din. Den har stått her siden i morges, du har bare flyttet på den og løst ny billett. Det er ikke lov til å stå her i over tre timer. Derfor får du bot, sier parkeringsvakten. Du lurer ikke den karen.

– Ja, jeg sto her i to timer i morges, jeg var på senteret og handlet inn til helgen, og så dro jeg hjem og pakket ut. Noen timer senere fant jeg ut at jeg hadde glemt å handle på polet. Så kjørte jeg tilbake hit, løste ny billett og gikk inn og kjøpte en flaske hvitvin, forklarer jeg.

Samtidig lurer jeg på hva jeg driver med. Hvorfor står jeg her og prosederer for min uskyld, akkurat som om jeg er tiltalt for mord i en episode av L.A. Law, den siste TV-serien jeg fulgte med på. Jeg kjenner at jeg holder på å bli fly forbannet på denne fyren, som slår beina under min troverdighet. Bøtelegge meg, selv om jeg har gyldig billett, kjenner lusa på gangen, hva er dette for noe, egentlig? Er det innsamling til parkeringsvaktenes julebord? Er det skjult kamera? Er det Thomas Giertsen som har kledd seg ut som parkeringsvakt?

– Haha, ikke prøv deg. Du har stått her i hele dag. Du har bare flyttet på bilen, gjentar parkeringsplassens egen Sherlock Holmes.

– Ja, siden du vet at jeg har stått her i hele dag, vet du hva jeg har gjort her i hele dag også? Jeg har vel hengt rundt på senteret, fordi jeg ikke har noe annet å foreta meg på en lørdag formiddag, når sola skinner og rekene venter på verandaen, sier jeg, kanskje ikke helt vennlig.

– Jeg kjenner lusa på gangen. Du betaler boten, og så kan du sende inn klage, sier Sherlock Holmes.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det er som på fotballbanen. Har du fått rødt kort, må du forlate banen. Det skjer aldri at en dommer trekker tilbake det røde kortet, fordi spillerne har angrepet ham og protestert vilt på avgjørelsen.

Jeg gidder ikke å si mer. Jeg vet at private parkeringsselskaper sliter med omdømmet. Du skal være årvåken for å slippe unna bøter, løse billett, selvfølgelig, legge den synlig, helst lime den på innsiden av frontruten, ikke parkere utenfor den gule stripen, ikke stå fem minutter for lenge, da smeller det i lommeboka.

Du skal ikke være veldig paranoid for at det kan føles som om parkeringsvaktene er ute etter å ta deg. Jeg betaler boten, og skriver en klage til senterledelsen. Prosederer atter en gang, samtidig som jeg lurer på om de ønsker seg kunder, når de utsetter dem for en slik behandling? Det er tross alt sentrene som hyrer parkeringsselskapene. Kjenner at det koker i toppetasjen nå.

Selvfølgelig får jeg igjen pengene, og en beklagelse. Vakten hadde bare gått litt for mye opp i jobben sin. Ja, det kan du si.

To måneder senere er jeg i Spania. Parkerer leiebilen i sentrum i en mindre by, uten å løse P-billett. Burde skjønt at det var dumt. To timer og fire tapasretter senere kommer jeg tilbake til lapp på frontruten.

Jeg forstår ikke hva som står på lappen og ber to forbipasserende jenter hjelpe meg. Lurer fælt på størrelsen på boten, og hvordan jeg skal betale den. Jeg kan ikke et kvidder spansk, men jentene forklarer på engelsk.

Jeg kan betale en bot på fem euro, under 50-lappen, innen 24 timer på en automat rett ved bilen, så er saken ute av verden. P-selskapet er ikke ute etter å flå meg fordi jeg ikke har løst P-billett, ingen lusa på gangen her. Så lenge jeg gjør opp for meg, skal de bare ha en kompensasjon for at de må minne meg på at du betaler for å parkere i sentrum.