Pilotfrue om tidenes overraskelse: - Jeg husker at han sa: «Du kødder med meg nå?»
Julianne Nygård har blogget om problemene med å bli gravid. Nå nærmer hun seg endelig fødsel. Møt bloggeren i Det store intervjuet.
Alt så ut til å være perfekt for Side2-blogger Julianne Nygård (28), for mange best kjent som Pilotfrue. Hun hadde møtt den perfekte mannen, skrev en av landets mest populære blogger og arrangerte drømmebryllupet. Det var bare én ting som manglet: Et barn.
Da ble det perfekte livet satt på vent.
Drømmebryllup
Det er bare et par uker siden Julianne og Ulrik flyttet inn i sitt nye hus i Asker. De har lagt bak seg to lange og slitsomme år med flere nedturer enn oppturer.
- Jeg har alltid drømt om å finne drømmemannen, få barn, kjøpe hus. Men det skulle visst ta litt tid, sier hun.
Hun var tidlig i 20-årene da hun møtte piloten Ulrik.
- Jeg hadde vært singel i fire-fem år, og var egentlig ganske lei av det. Jeg var klar for å finne noe mer seriøst, sier hun.
Og seriøst ble det. 20. februar 2016 giftet de seg, med juleklassikeren «Tre nøtter til Askepott» som tema. Dette hadde Julianne planlagt i årevis.
- Jeg hadde alle detaljer om bryllupet i hodet, bortsett fra mannen, ler hun.
- Det var min drøm som ble til vår drøm. Det var så vellykka og er et utrolig godt minne.
Kastet p-pillene
Ønsket om barn var allerede stort hos begge, og på bryllupsdagen kastet hun p-pillene, bokstavelig talt.
- Jeg kastet dem som om jeg kastet brudebuketten. Jeg turte ikke gjøre det før, for jeg var så redd for å være gravid i mitt eget bryllup - som om det er et problem, sier hun og rister litt oppgitt på hodet.
- Men sånn tenkte jeg da, at det ville vært kjempekjipt.
Hun trodde at det å lage en baby skulle vært fort gjort og føles romantisk.
- Vi dro nesten rett på bryllupsreise, og da var planen at barnet skulle være «made in Thailand». Jeg trodde virkelig det, men så ble det ikke sånn.
For paret kom hjem fra bryllupsreisen uten barn i magen. Månedene gikk. Mensen dukket opp hver måned. Etter et halvt års tid bestemte de seg for å søke hjelp.
- Det er litt tidligere enn de fleste kontakter lege, men egentlig ville jeg bare søke råd. Telte jeg riktig i syklusen, brukte jeg eggløsningstestene riktig ... hvis man googler blir man jo helt gal. Så det var egentlig derfor jeg ba om hjelp. Jeg trodde ikke at jeg hadde et problem. Men det fant vi jo ut, sier hun.
- Du begynner å miste håpet
Det viste seg at Nygård har lave AMH-verdier, som innebærer at hun har færre egg i eggstokkene enn normalt. Da blir det vanskeligere å bli gravid.
Skuffelsen over manglende resultater ble bare verre og verre med tiden.
- Du begynner å miste håpet. All den tiden man venter ... man blir helt gal. Og ikke bare jeg, Ulrik googlet seg også i hjel. Til slutt ble det Google-forbud på oss begge, sier hun.
Det aller vanskeligste i den lange prosessen var spontanabortene. For i løpet av flere runder med prøverørsforsøk, så det ut til at de skulle lykkes flere ganger. Men hver gang gikk det galt etter kort tid.
- De nedturene var veldig vonde. Ikke bare når det skjedde, men også fordi vi visste hvor lenge det var til vi igjen kunne være der vi var i går. Det var veldig tungt, sier hun.
Sunt for forholdet
Tiden som skulle være romantiske hvetebrødsdager, fikk et helt annet fokus enn Nygård hadde sett for seg. Men selv om starten på ekteskapet har vært en prøvelse, ser hun også positive sider ved det.
- Vi kom veldig nær hverandre. Jeg trodde vi var på vårt sterkeste da vi sa «ja» til hverandre. Men det vi har vært sammen om nå har vært sunt for forholdet, for nå vet jeg at han aldri vil forlate meg, og det vet han om meg også. Når alt er fint og flott er det enkelt å være et par, men når det er som verst, det er da man ser at man er sterke sammen, sier hun.
- Hva fikk dere til å holde motet oppe underveis?
- Det hjalp veldig at jeg blogget, skrev bok og snakket om det i «Bloggerne». Jeg trengte ikke psykolog i tillegg, for å si det sånn, sier hun med en liten latter.
- Jeg fikk virkelig satt ord på alle følelsene mine, og det hjalp som terapi.
Endelig gode nyheter
Boken «Drømmen om en baby» ble utgitt tidligere i år, mens «Bloggerne» hadde sesongpremiere på TV 2 Livsstil etter påske.
- Det var vanskelig å skulle gi av meg selv alle tre steder, for jeg delte ikke det samme. I boken har jeg gått litt lenger enn i bloggen. Siden det var mange måneder til boken ble utgitt, hadde jeg tid til å fordøye det jeg skrev. I bloggen skjer ting i større grad her og nå, sier hun.
«Bloggerne» har vært en ny opplevelse, og hun forteller at det var tøft å se de første episodene om den tunge tiden.
- Jeg kjente at jeg fikk litt klump i magen. Da visste vi jo ikke hvordan det ville gå. Men nå vet vi hvordan det ender, smiler hun.
Se klipp fra Bloggerne med Julianne under:
Da paret forberedte seg på femte runde med prøverør, kom tidenes overraskelse. En dag i oktober oppdaget Nygård at hun hadde blitt gravid på naturlig måte.
- Jeg trodde ikke at jeg skulle få muligheten til å overraske Ulrik med en positiv graviditetstest, sånn som man ser på film. Han visste jo på minuttet når jeg skulle teste meg etter prøverørsforsøkene. Men nå fikk jeg gjort det, da. Han ante det ikke i det hele tatt.
Han turte nesten ikke tro det da hun fortalte nyheten.
- Jeg husker at han sa: «Du kødder med meg nå?» Han bare ristet på hodet, og så begynte han å le.
Venter gutt
Gleden og forventingen oppsto umiddelbart, men det tok litt tid å senke skuldrene denne gangen. Det hadde tross alt gått galt så mange ganger før.
- Men jeg hadde egentlig ganske stor tro på det fra første stund, siden det skjedde naturlig. Jeg følte at dette var noe kroppen min ville. Men jeg ble redd også. Ulrik klarte ikke glede seg ordentlig før vi var over tre måneder på vei, sier hun.
Et svangerskap består av mange milepæler. Da de kom seg gjennom de tre første månedene, kunne de endelig begynne å tro at det ville gå bra. En annen milepæl var da de i januar var på ultralyd og fikk vite at de venter en gutt.
- Det var veldig stort, og jeg ble veldig overrasket, for jeg trodde det var en jente. Jeg vet ikke hvorfor, det er kanskje fordi jeg er så jentete av meg. Men det blir hyggelig å være den eneste jenta i familien.
Helt enige om navn
Navnet var klart lenge før kjønnet ble kjent. Sønnen skal hete Severin.
- I starten hadde jeg bare jentenavn, og jeg delte dette på bloggen. Det ble oppfattet som at jeg bare ønsket meg jente, og jeg skjønner at noen trodde det, men det var rett og slett bare fordi jeg ikke hadde noen guttenavn, forteller hun.
På et kafebesøk ba hun en venninne om å ramse opp fine guttenavn, for å få inspirasjon.
- Et av de mange navnene hun nevnte, var Severin. Og det er det eneste navnet jeg husker.
Hun hadde bestemt seg - men var selvsagt spent på hva Ulrik ville si.
- Han bare smilte og ba meg om å ringe moren sin. Jeg gjorde det, og da begynte hun å gråte. For morfaren hennes het Severin. Det visste ikke jeg - jeg hadde aldri spurt Ulrik om hva oldefaren hans het. Men da fikk navnet en enda finere betydning.
Har sluppet unna svangerskapsplager
Nå er det snaue to måneder til termin, og Severin er allerede en aktiv liten gutt som sparker fra seg.
- Noen ganger gjør det så vondt at jeg har blitt litt redd. Jeg har jo ikke vært gjennom dette før, og jeg er redd for at noe skal gå galt hele tiden. Men jeg har skjønt at sånn vil det være de neste 18 årene ... eller resten av livet, erkjenner hun.
Tross noen harde spark mot ribbeina innimellom, har hun vært skånt for svangerskapsplager. Og det skulle vel nesten bare mangle.
- Jeg har hatt en humpete vei for å bli gravid, så jeg fortjente kanskje at det gikk fint når vi lyktes, sier hun.
Nærmer seg fødsel
Med stadig nærmere termindato, nærmer også finalen i svangerskapet seg: Fødsel. Foreløpig har ikke Nygård tenkt så mye på den.
- Det har vært så fjernt. Det tok veldig lang tid før jeg skjønte at jeg var gravid, og så ville jeg glede meg over det noen måneder. Og plutselig er jeg i tredje trimester!
Planen er å gå inn i fødselen med et åpent sinn.
- Jeg liker å ta ting som de kommer. Og det er tross alt ingen vei utenom. Mange planlegger mye og skriver fødebrev og sånn, men jeg tenker at ting uansett ikke blir som du planlegger. Jeg stoler på at legene kan det de skal.
- Jeg syns det høres helt sykt ut
De siste månedene har politikerne hisset på seg både gravide, mødre og jordmødre ved å foreslå at kvinner optimalt skal forlate sykehuset så tidlig som mulig etter fødsel. Den nye kvinneklinikken på Haukeland sykehus i Bergen har som mål at 40 prosent av kvinnene skal sendes hjem etter bare seks timer. Dette er en ordning som er ønsket ved flere sykehus. I Nasjonal retningslinje for barselomsorgen står det, ifølge Dagsavisen: «Hjemreise planlegges i løpet av 4–24 timer etter fødselen».
Nygård er dypt uenig i dette.
- Jeg syns det høres helt sykt ut, egentlig, sier hun.
Hun innrømmer at retningslinjene har bekymret henne.
- Jeg stoler på legene, og jeg vil helst være på sykehuset så lenge jeg kan. Og min mann er enda mer bekymret og stressa enn meg. Så at vi skal hjem alene for tidlig med noe vi ikke helt vet hva er, det blir jeg bekymra for, sier hun.
Som førstegangsfødende har man behov for råd og hjelp på sykehuset. De fleste nybakte mødre syns det er skremmende med det lille vesenet de plutselig har ansvar for.
- Ulrik er veldig flink med barn, så jeg lener meg litt på ham. Jeg er helt ærlig litt redd for å holde en baby, for jeg er redd for å holde den feil. Men jeg får sikkert trygghetsfølelsen etter hvert.
- Vil babyen ut så nytter det ikke å knipe igjen
- Er det noe du gleder deg ekstra mye til når Severin har kommet?
- Jeg gleder meg til den første trilleturen. Det blir stort.
- Er det noe du er nervøs for?
- Det må være når Ulrik skal tilbake på jobb, for da blir jeg virkelig alene. Det kommer faktisk nye regler bare noen dager etter termin. Så hvis jeg kniper igjen får han en måned til med perm, det er ganske sykt det også.
Reglene hun viser til, er regjeringens innføring av tredelt foreldrepermisjon. De som blir fedre etter 1. juli har krav på fem uker mer perm enn de som blir fedre før denne datoen. Nygård har termin nøyaktig en uke før reglene trer i kraft. Hun håper de rekker å få med seg den nye ordningen.
- Jeg trenger jo egentlig ikke permen, fordi jeg har den jobben jeg har. Så vi er enige om at han skal ta ut så mye han kan. Men vi skjønner jo at vi ikke kan styre det - vil babyen ut så nytter det ikke å knipe igjen.
Vil ikke overeksponere sønnen
Leserne av bloggen har fulgt både prøvingen og svangerskapet tett. Nygård lover at de skal få følge med i fortsettelsen også, men hun er bevisst på at hun ikke vil overeksponere Severin i bloggen.
- Vi har kanskje lagt opp til at mange tror at han vil bli veldig synlig, og jeg skjønner det, siden vi har delt hele reisen. Men det er noe annet og har hatt en annen hensikt. Nå er det en person som kommer til verden, som jeg syns skal få lov til å skape sin egen identitet når han blir eldre, sier hun, men legger til:
- Han kan jo ikke velge foreldrene sine, og han blir født inn i en bloggerfamilie. Men han trenger ikke delta i alt vi gjør.
Hun kommer imidlertid ikke til å bli en slik mor som aldri deler bilder av sønnen.
- Jeg mener at det er litt hysteri rundt dette med bilder i sosiale medier, det er litt overdrevent. Men jeg respekterer selvfølgelig at ikke alle vil dele. Vi må nok være ekstra forsiktige, og det kommer vi til å være. Men når det er naturlig kommer jeg til å legge ut bilder, julekort for eksempel.
- Kommer dere til å bli strenge foreldre?
- Jeg er litt streng - det er jeg i hvert fall mot hundene våre. Det er alltid Ulrik som gir seg, mens jeg sier nei. Så jeg tror jeg vil innta den strenge rollen ganske naturlig, også fordi jeg er mest hjemme. Det vil nok bli litt ekstra stas med pappa, og det må jeg bare leve med, sier hun, før hun smiler lurt:
- Men jeg tenker at vi kan ha noen hemmeligheter når han er på jobb.
Hører fra «mammapolitiet»
Oppdragelsen starter tidlig, og Julianne og Ulrik har allerede en klar strategi.
- Han kommer til å bli skjemt bort, men ikke bli bortskjemt. Vi er heldige som kan gi ham det han trenger av klær, leker og andre ting, men desto viktigere er det å gi ham en god oppdragelse og sørge for at han oppfører seg bra.
- Frykter du kommentarer fra «mammapolitiet» på valg rundt oppdragelsen?
- Allerede da jeg fortalte at jeg var gravid, begynte jeg å merke at «mammapolitiet» dukket opp i kommentarfeltet. Så jeg skjønte fort at det å stenge kommentarfeltet kan gjøre meg til en bedre mor. Da slipper jeg å høre på alt og stresse med alt. Det er sikkert mange gode råd, men det er så mye negativitet også. Så derfor har jeg takket nei til dem.
Ulike personligheter som barn
De fleste barn kan på ulike måter minne om foreldrene som barn. Severin har i så måte to helt ulike personligheter å ligne på.
- Jeg var veldig forsiktig og sjenert, gjorde aldri noe ut av meg. Jeg ville helst ikke synes i rommet. Ulrik var ikke sånn, han var mer rampete og utadvendt.
Hun er ikke i tvil om hvem hun håper Severin ligner mest på:
- Jeg håper for hans del av han ligner mest på Ulrik, for det er fælt å være så sjenert som jeg var. Jeg har måttet jobbe med meg selv for å tørre å rekke opp hånda og si noe som ikke alle andre mener, sier hun.
- Jeg må klype meg i armen innimellom
Men før Severin kommer til verden, må Julianne og Ulrik komme i orden i det nye huset. Rommet hans er allerede malt og senga står på plass.
- Jeg har ikke begynt å vaske klær ennå. Jeg gleder meg veldig til det, til å legge klærne på plass i skapet.
Resten av huset begynner også å bli klart.
- Det er fortsatt litt esker her og der, men sånn er det vel alltid. Det er noen esker som sikkert aldri blir åpnet. Men jeg er veldig glad i å kaste ting, så jeg benytter tiden når Ulrik er på jobb til å kvitte meg med ting.
Fortsatt klarer hun nesten ikke tro at hun om to måneder har både hus, ektemann og barn.
- Det har vært drømmen så lenge, og nå går alt i oppfyllelse. Jeg må klype meg i armen innimellom, smiler hun.
Denne saken ble første gang publisert 05/05 2018.
