«Petter Uteligger»: – Denne julaftenen vil jeg huske for alltid

Hverdagen på Torshov

Han fikk en varm velkomst på Torshov, og kom raskt i kontakt med folk. Noen visste hvem Petter var fra før, andre ikke. Men den vanligvis travle filantropen hadde tid til å bli kjent.

Tid var kanskje det han hadde mest av nå som livet hans var der. Petter byttet til og med telefonnummer for å kunne leve uforstyrret fra sin normale hverdag og vibrerende telefoner.

– Å se de forholdene de bor under og livene de forskjellige lever, har vært det mest utfordrende for meg. Å se hverdagen … Det å være vitne til hvor vanskelig livet kan være og hvor lite dagene kan være fylt med.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

– Og ikke minst, all ensomheten som er over alt. Det har vært det tyngste, sier 45-åringen alvorlig.

Petter mener det finnes muligheter og enkle grep som kan gjøres for å stabilisere området de bor i på Torshov. Det er lite som skal til for at de som bor der får en økt grad av livskvalitet. Dette er noe den norske stat har råd til og som han mener vil gi en økonomisk gevinst i det lange løp.

– Alle disse og de som er i tilsvarende situasjoner, kunne fint fått en del flere kroner på kontoen. Det er mennesker med helsemessige, økonomiske og sosiale utfordringer. De har nok å slite med i livet generelt sett, og så kommer økonomien på toppen.

– De går rundt med kniven på strupen hele tiden og har store begrensninger når det gjelder å ta del i noe av det andre gjør, sier Petter engasjert.

Mange beboere i belastede kommunale boliger mangler helt elementære ting i livet. Som stabilitet, forutsigbarhet og trygghet. Et eller flere av disse elementene er sterkt redusert i livene til de Petter ble kjent med.

Les også: Det tok 34 år før Lars delte den vonde hemmeligheten fra barndommen med noen

Skyteepisoder og knivstikking

– De mangler økonomisk stabilitet. Etter skyteepisoder og knivstikking i nabolaget kjenner mange på en utrygghet. De får leiekontrakter for tre år av gangen på de kommunale leilighetene. Dette gjør at de også mangler forutsigbarhet når det kommer til bosituasjonen, forteller Petter.

Han understreker at han ikke kan si at han vet hvordan de som bor der har det. Men gjennom de 40 dagene han bodde der, fikk han kjenne litt på hvordan det er å være uten arbeid og å leve på et begrenset budsjett.

– Da Irene fra serien foreslo å møtes på kafé for å diskutere om hun skulle delta i prosjektet. Da tenkte jeg «å nei!, nå må jeg kjøpe kanelbolle og kaffe. Da ryker nesten halve dagsbudsjettet mitt». Men det er sånt som setter ting i perspektiv, utdyper han.

Med en marginal økonomi skal det ikke mye til for at budsjettet sprekker og man får problemer. Beboerne må jakte på gode tilbud og enkelte reiser byen rundt for å kjøpe mat til redusert pris.

– Jeg kjøpte alltid det billigste brødet, det kostet 9 kroner. Men når du kommer til butikken og det bare er igjen et brød og det koster 45 kroner. Da må du ta det. Da er det nok til at du får problemer. Man kan ikke unne seg noe, det er klart det preger deg, sier Petter mens han tar en bit av pizzaen sin.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

– Bare denne her. Den koster sikkert 50 kroner her, sier han og holder opp colaflasken.

– Slike utskeielser kan man ikke unne seg. Får du uforutsette utgifter, kan det velte hele lasset. Jeg skal ikke klage, det var bare midlertidig for meg, men det er mange mennesker som lever slik hver eneste dag.

– Hva tenker du om at det er mennesker som lever sånn som dette i verdens rikeste land?

– Det er forkastelig. Det bør jo ikke være sånn. Vi må ta vare på alle menneskene som bor i dette landet. Det er alltid de det går utover. Det er alltid de såkalte «svake» i samfunnet som får kjenne på det hver eneste gang det blir trangere tider, mener Petter.

Det er tøffe tider for de aller fleste om dagen. Men de fleste av oss kan kutte utgifter for å spare penger.

Ressurssterke overlevere

– Får jeg trangere økonomi, kan jeg selge bilen. Men for menneskene i serien er det allerede skåret inn til beinet. Som han i serien som er livredd strømregningen. Han sitter ute og fryser for at det skal kjennes varmt ut inne i leiligheten når han kommer tilbake!

– Da jeg besøkte han, var det bare 12 grader innendørs. Han har kun varme på i stua, på soverommet var det like kaldt som ute. Det er helt forferdelig. Sånn kan vi ikke ha det!

Petter fant ikke ressurssvake samfunnstapere på Torshov. Han ble kjent med sterke mennesker som kjemper hver eneste dag – sammensatte mennesker med utfordringer, men også med masse å gi.

– Det er overlevere. På mange måter er de mye sterkere enn alle oss andre. Mange er beleste og kunnskapsrike. Flere fyller tiden sin med å hjelpe andre. De er utrolig flinke til å ta vare på hverandre. Det er masse fint, beskriver han.

45-åringen er imponert over samholdet, og hvordan beboerne klarer å glede seg over de små ting.

– De handler mat og henter medisiner for hverandre. Det er mange som har dyr som betyr alt for dem. Det sier også en del om ensomheten, mener han.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Les også: (+) Mamma har ikke forståelse for at det er annerledes å være mor i dag enn det var på 1980-tallet

Nye relasjoner

Det har snart gått ett år siden Petter returnerte til sitt vanlige liv, men han vender stadig tilbake til Torshov.

– Jeg håper at noen av de møtene jeg har hatt mens jeg har vært der har bidratt til at det har vært litt annerledes i en periode. Og gitt noen gleder. Jeg har bygd masse relasjoner til mange mennesker som jeg er blitt glad i.

TV-profilens høyeste ønske er at serien kan føre til noe positivt for disse menneskene og alle dem som lever i tilsvarende situasjoner.

– Forhåpentligvis kan serien være med å skape debatt, og sette ting på dagsordenen. Jeg håper at det skal lede til noe godt. Om det bare leder til at det lokale lavterskeltilbud Treffstedet er åpent flere dager i uken, så er det i hvert fall noe.

– Å bidra til endring er noe jeg håper med alt jeg lager. Ikke minst ønsker jeg at folk får et innblikk og en annen forståelse ved å se menneskene bak disse såkalte problemene.

– Hvordan var det for deg å gå tilbake til ditt vanlige liv etter serien?

– Det var selvfølgelig veldig hyggelig å se familien. Det var hyggelig å komme hjem og høre hvordan de hadde hatt det på julaften, men det har vært mye å fordøye i etterkant. Det er klart du går og tenker og grubler.

– Jeg prøver å holde kontakt og se om det er noe jeg kan bidra med. Jeg skulle egentlig inn for å levere en strømledning og en kabel til en TV i dag. To ganger tidligere denne uken har jeg hentet medisiner. Det er kanskje ikke stort, men det er noe jeg kan bidra med, avslutter Petter.

«Petter – der ingen vil bo»

I dokumentarserien «Petter – der ingen vil bo» tar dokumentarskaper Petter Nyquist med seg kameraet og flytter inn i et av Oslos mest beryktede områder. Der skal han bo i 40 dager for å kjenne på kroppen hvordan det er å leve med begrensede midler i verdens rikeste land.

Han flytter inn i en av de 600 kommunale leilighetene som ligger samlet på et lite område på Torshov i Oslo. I nabolaget bor enslige, uføre, personer med rus- og psykiatriutfordringer og barnefamilier side om side. Felles for dem alle er at de av økonomiske, helsemessige eller sosiale årsaker ikke klarer å skaffe seg et egnet sted å bo.En halv million mennesker i Norge har utfordringer med å dekke grunnleggende behov som mat, klær og bolig.

Med økte mat- og strømpriser og renteoppgang blir de som strever økonomisk stadig flere. Matsentraler og andre frivillige organisasjoner opplever at de ikke kan gi et tilbud som står i forhold til etterspørselen.I Norge er det 110 531 kommunale boliger (2022). I Oslo er det 13 567 kommunale boliger (2022).

Kilde: TV 2, SSB

Da Ellen fikk lov til å gi datteren Sofie en klem for første gang på 15 år, kom tårene

Anna ble satt bort som slave da hun var seks år gammel. Som voksen fikk hun 14 barn. Kun syv av dem overlevde

Denne saken ble første gang publisert 14/09 2023, og sist oppdatert 14/09 2023.