Poker
«Hver gang Thor Hansen møtte et menneske, fikk han en ny venn»
Den norske pokerlegenden Thor Hansen er død.
Onsdag morgen fikk nære venner den tunge beskjeden om at Thor Hansen er død. Vi var forberedt på dette, men beskjeden rammer oss likevel med voldsom kraft. Snart vil den ramme hundrevis og senere tusenvis av venner som Thor har rundt i verden. Hans evne til å spre varme og latter, og hans behov for å vedde på livet som om hver dag var den siste, har inspirert alle som kjenner ham og vil fortsette å gjøre det lenge etter hans bortgang.
Selv møtte jeg ham første gang i 2006, i Las Vegas, under verdensmesterskapet i poker. Det gjorde inntrykk å sitte på en kafé inne på Rio hotell og observere at den ene pokerkjendisen etter den andre kom innom oss for å hilse på ham. I årene som fulgte, gjorde det enda sterkere inntrykk å se ham behandle alle mennesker på samme måte som han behandlet kjendisvennene sine. I et miljø som er bygd på konseptet om å ta penger fra hverandre, fikk Thor Hansen bare venner.
Det vitner om en unik person.
Thor Harald Hansen ble født i Oslo 23. juni 1947 og vokste opp i en Mustad-brakke på Lilleaker. Mens vi i dag – 71 år senere – kjenner ham som det norske pokermiljøets bestefar, var han i oppveksten den lynskarpe attpåklatten som begynte å jobbe som avisbud og fisker allerede i barneskolealder, for å hjelpe til økonomisk hjemme. Han imponerte også som menneskelig kalkulator ved kassa i den lokale kolonialen.
Vennene hans fra barne- og ungdomstiden, som Peter Paaske og Stein Smith, forteller at Thor var et multitalent av rang. Han var mesterlig på ski, i biljard og i sjakk, for å nevne noe, men for Thor var det ikke skikkelig moro før det sto penger på spill. Så da ble han pokerspiller.
Dette kortspillet lokket Thor over til USA. Der ble han verdensmester i poker to ganger, men den største gevinsten fikk han da han traff Marcella Braswell på midten av 1990-tallet.
Marcella ble hans kjæreste, hans kone og hans beste venn.
Hun ble også en livredder.
Da legene ved et sykehus i Long Beach i januar 2012 ga Thor beskjed om at han bare hadde 3-4 måneder igjen å leve, og Thor tenkte «Ja, ja, det var gøy så lenge det varte», svarte Marcella kontant at «Det tror vi ikke noe på! Det er ikke over!».
Marcella hadde heldigvis rett. Det var ikke over. Thors venner i Norge, og hele pokermiljøet, stilte opp umiddelbart og hjalp til med flyttingen fra USA til Norge, slik at Thor kunne få behandling av det norske helsevesenet i stedet.
Det norske helsevesenet fortjener enorm ros for behandlingen av Thor, men det er samtidig ingen tvil om at det var Marcellas kjærlighet og optimisme som holdt Thor i live i nesten seks år til. Hun sørget for at han tok medisinene sine og passet på å holde frykten og fortvilelsen for seg selv, slik at Thor kunne hente styrke fra hennes smil og livsglede.
Det er nettopp livsglede vi bør huske Thor Hansen for. Det et livsgleden vi bør la oss inspirere av. Evnen til å tenke at livet må nytes i dag, i stedet for å utsette det til i morgen. Og så må vi huske at hver gang vi møter et nytt menneske, er det sjansen til å møte en ny venn. Det kan vi trenge, nå som den beste nettopp har forlatt oss.
Hvil i fred, kjære Thor! Verden blir aldri den samme.
Denne saken ble første gang publisert 05/12 2018, og sist oppdatert 05/12 2018.