Hva blir 6 - 1, Unni Wilhelmsen?

Unni Wilhemsen
7
St. Cecilia Music / Musikkoperatørene

Sanger, låtskriver og musiker Unni Wilhelmsen er klar med sin syvende plate etter knalldebuten i 1996. Sist vi hørte fra henne var med forfriskende, norske tekster. På albumet «7» - behørig illustrert med terningkast 6 og 1, utvilsomt et spark til musikkanmeldere landet over - synger hun igjen på engelsk. Unntaket er den avsluttende låta «Forslag til drøm», en vakker vise og ordlek skrevet sammen med Terje Borg.

Wilhelmsen har også fått plass til en cover av hva som ifølge henne selv er en av verdens fire beste låter, Joni Mitchells klassiske «Both Sides Now». Foruten litt støy mot slutten finner ikke Wilhelmsen på noe krøll, men hedrer låta med en umiddelbar gjenkjennelig versjon.

De åtte andre låtene på «7» veksler mellom vise og pop, men med klar inspirasjon fra jazzen. Av og til er Wilhelmsen inderlig og intim, som på «Pedestrian Slow». Her har vokalen all oppmerksomheten. Piano, orgel og trumpet høres ut som om de spilles på i et annet rom, bak en tykk fløyelsgardin. Effekten er, kanskje overraskende, at begge leire får like mye oppmerksomhet fordi vokal og instrument står i kontrast til hverandre.

Andre ganger sitter popsjangeren i førersetet, som på «Lucky», «Orange» og åpningssporet «Revolving Doors». En fellestrekk ved alle låtene er likevel en ørliten trang til å lage litt støy. Lydmessig gir det «7» et industrielt preg med lyder som minner om store maskiner, blåsebelger, transportbånd og metallrør som slås mot hverandre. Effekten er samlende for Wilhelmsens syvende studioalbum, og vitner om en helhetlig tanke bak utgivelsen.

Melodisk skulle jeg ønske med litt mer variasjon og minst én låt som virkelig festet seg. Det kommer kanskje etter hvert. For «7» er en plate som vil få seg noen runder i spilleren. Her er det gjennomgående kvalitet fra start til slutt, og lag som ikke oppdages ved første gjennomlytting.

Les Side2s intervju med Unni her!

Denne saken ble første gang publisert 08/06 2010.