Fikk du ikke sett Dylan i Spektrum?

(SIDE2): Bob Dylan spilte i går en fabelaktig konsert for et høytidsstemt Oslo Spektrum. Og, som i forkant av konserten, har vi igjen bedt Dylanolog Johnny Borgan lose oss gjennom legendens enorme backkatalog.

Forrige gang var det de beste ordinære studioalbumene som ble valgt ut. Nå har Borgan tatt en nærmere titt på Bob Dylans mange såkalte «bootleg»-utgivelser.

Les her: Dylans mange sider

For de av dere som ikke fikk sett Dylans Spektrum-konsert kan kanskje disse tipsene være en svært god, om enn noe mager, trøst. Atter en gang: Over til deg, Johnny!

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Bonus Tracks
Til tross for en ekstremt omfattende studioproduksjon gjennom snart femti år, har Dylans arkiver et nesten Aladdins hule-aktig preg, der det stadig dukker opp både nye sanger og nye versjoner. For å favne også denne delen av hans virksomhet, som lenge var forbeholdt bare en indre krets av samlere, anbefales følgende:

Biograph (1985)
Trippel-CD med et fint utvalg av offisielt utgitte sanger, men et «must» for interesserte pga en lang rekke tiloversblevne låter med klassiske kvaliteter, så som «Up to Me» fra «Blood on the Tracks»-innspillingene, «Abandoned Love» fra «Desire»-innspillingene og «Caribbean Wind» fra innspillinger rundt «Shot of Love»-perioden. Inneholder også en rekke fine liveinnspillinger.

Bootleg Series, volume 1-3 (Rare & Unreleased) (1991)
Dekker hele perioden fra 1962-1989 med låter som av til tider uforståelige grunner er veide og funnet for lette til å nå offisiell utgivelse – her finner du blant annet perlene «She’s Your Lover Now», «Angelina», et av karriérehøydepunktene, «Blind Willie McTell», den rørende «Lord Protect My Child» og mesterstykket «Series of Dreams». Inneholder også en rekke alternative versjoner av utgitte sanger, bl.a. en tidlig valseversjon av «Like a Rolling Stone»(!!)

Bootleg Series, volume 8: Tell Tale Signs – Rare & Unreleased 1989-2006 (2008)
Fjorårets utgivelse tar over der den forrige på listen slapp, og gir en rekke glimrende eksempler på hvordan Dylan arbeider med å fravriste samme sang alle mulige hemmeligheter, slik vi for eksempel hører på tre ulike alternative versjoner av «Mississippi», akustisk, elektrisk og reggae, der du allerede vil ha fått med deg originalutgivelsen på «Love and Theft». Men her dukker det også opp perler som aldri før har sett dagens lys, ikke en gang blant de ivrigste samlerne, fremst av disse skinner den vakre texmex-balladen om jenta fra «Red River Shore», der Dylan igjen er inspirert av tradisjonelle ballader og spinner sitt eget umiskjennelige preg omkring en dyp kjerne av sannhet hentet fra sangenes tårn. Boksen inneholder også flere av Dylans store sanger fra de siste ti-årene, og som ikke er med på studioalbumene, blant annet den borgerkrigsballade-inspirerte soundtrack-låta «’Cross the Green Mountain» og en ny liveversjon av den punchy «Things Have Changed», for øvrig en sang han også fikk en Oscar for.

Artikkelen fortsetter under bildet

Live!
Dylan er i høyeste grad en uberegnelig live-artist – uberegnelig i den forstand at man aldri vet helt hva som skjer på en Dylan-konsert, annet enn at den nesten aldri blir som forventet. Repertoarmessig vil den alltid skille seg fra både kvelden før og kvelden etter, og selv den samme sangen kan gis en annen kulør og stemning fra en kveld til en annen. De færreste artister av Dylans format har tilbragt så mye tid på veien, og hans ønske om å lage unike og spontane konserter fra kveld til kveld kan, på det beste, om ikke alltid, skape magiske og minneverdige øyeblikk, både for publikum og medmusikere, som alltid må være på tå hev. Er vi heldige er han fortsatt i form til å jakte på nye fraseringer og nye måter å levere teksten på. Samtidig vet vi at han som hovedregel aldri sier et ord, bortsett fra å introdusere bandet mot slutten av konserten.

Etter hvert finnes det også mange fine konsert-album som er med på å utfylle mosaikken som utgjør Dylans samlede verker. Disse viser også hvordan artisten kan transformere en sang gjennom årtiene, gjennom erfaringer og livsfaser, og hvordan han makter å utvikle en sang på samme måte som en billedkunstner kan streve med samme motivet gjennom årtiene, for å vise stadig flere nyanser i et tema.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Også her kan vi nevne noen eksempler for videre selvstudier:

Bootleg Series, Volume 4: Live 1966 (utgitt 1998)
Historisk dokumentasjon av den sagnomsuste verdensturnéen med The Band, der folk-puritanerne i hopetall vendte ryggen til den elektriske Dylan, der buing og avskyrop var fast takst på de fleste av konsertene, men der historiens dom betegner turnéen som et vendepunkt for rocken, med sin utrolige energi og en ildsprutende Dylan som formidlet de dypeste sannheter med spisse boots og sorte solbriller. Dette var året da Dylan for alvor ble et ikon. De vareste øyeblikkene finner man i det akustiske settet, alene med gitaren og munnspillet, med følsomme tolkninger av store ballader, så som «Visions of Johanna», «Mr. Tambourine Man» og «Desolation Row». Etter pausen tok scenen fyr med The Band som B52-aktig backing, kulminerende med Judas-ropet fra publikum i det Dylan starter en forrykende versjon av «Like a Rolling Stone». Historisk, indeed! Martin Scorsese’s prisbelønte dokumentarfilm, «No Direction Home» fra Dylan’s tidlige periode avslutter med nettopp dette øyeblikket, og er i seg selv obligatorisk, ikke minst på grunn av den sjeldenheten at Dylan selv, over tredve år etter, for første gang i et større intervju velvillig forteller om og kommenterer de historiske hendelsene.

Bootleg Series, Volume 5, Live 1975 (utgitt 2002) – The Rolling Thunder Revue
Etter åtte år på landet med katt og kaniner og kjernefamilieliv, bega Dylan seg turnélivet i vold igjen i 1974, en hesblesende turné med rekordetterspørsel etter billetter. En overstrømmende mottakelse til tross, selv var han ikke fornøyd, men trommet året etter sammen en større trupp med artister som reiste USA på kryss og tvers med et karnevallignende show som uten forvarsel dukket opp i en by nær deg, og der Dylans eget sett var det absolutte høydepunktet. Albumet dokumenterer en av konsertene, komplett med duetter med Joan Baez, gamle og nye sanger, inkludert den da svært så aktuelle «Hurricane» og andre låter fra årets nye plate, «Desire», så som «Romance in Durango», «Isis», «One More Cup of Coffee» og den sørgmodige og nydelige avskjedsballaden til sin kone, «Sara». Turnéen er av mange regnet som ett av høydepunktene for live-artisten Dylan.

MTV Unplugged (Live 1994, utgitt 1995)
Mens vi fortsatt venter på den definitive dokumentasjon på Dylan’s «Never-Ending Tour» (1988 – d.d.), har det i denne perioden kommet kun étt fullverdig konsertalbum, i MTV’s «Unplugged»-serie. Selv om mange hadde ønsket et mer dristig repertoar, får vi her et fint knippe med låter presentert i lekkert akustiske omgivelser og på en intim scene. Flere sanger fikk man her for første gang høre på et offisielt live-album, så som «Shooting Star», «John Brown» og «With God on Our Side». Nydelige versjoner av «Love Minus Zero/No Limit» og «Desolation Row» er også vel verdt prisen for platen. Konserten er også utgitt som DVD, med kvadrofonisk knall-lyd, og gir også et sterkt visuelt uttrykk for Dylan’s gåtefulle karisma foran et trollbundet publikum.

Johnny Borgan

Denne saken ble første gang publisert 26/03 2009.