En simpel cover
Årets Idol-singel er en cover. Låtvalget er bra, gjennomføringen kjip.
Various Idol 2007
Thats what friends are for (singel)
Sony BMG
Les også:Årets Idol-låt er klar
Først noen ord om låten. «Thats what friends are for» ble i sin tid skrevet av Burt Bacharach og Carole Bayer Sager og har spilt inn millioner av kroner til veldedighet.
Innbringende
Den mest kjente versjonen ble gjort av den amerikanske syngedivaen Dionne Warwicks med vennene Gladys Knight, Elton John og Stevie Wonder i 1985.
Den dro inn over 3 millioner dollar til AIDS-organisasjonen amfAR etter å ha toppet Billboards singelliste i fire uker vinteren 1986.
Om Idol-versjonen er ment å samle inn nye kroner til gode formål vites ikke. Det som er sikkert er at dette er første singel til det årlige samlealbumet, og representerer således en gledelige påminnelse for oppdragsgiver Sony BMG om hvor lønnsomt konseptet deres er.
Trygt
Plata kommer ut 19. november og inneholder låter av ulik art framført av de ti Idol-finalistene. Og sånn rent umiddelbart er det nok ingen dum ide at førstesingelen, årets felleslåt, er en cover.
De hjemmesnekrede greiene fra tidligere år har vært ganske så triste saker. I tillegg står det å hente fram en fordums hit mer i stil til selve konseptet. Idol er tross alt en sangtevling, ingen låtskriverkonkurranse.
«Thats what friends are for» representerer dermed et trygt valg. Alle har hørt den, den er som skapt for allsang og budskapet er søtt.
Så hvordan er Idol-gjengens versjon?
Tid
Det første man legger merke til er at Stevie Wonders uimotståelige munnspill-intro er byttet ut med en kjip slidegitar. Ikke sikkert den ER så billig, men med klang og justeringer høres det nesten ut som den er gjort på en synthesizer.
Dette lett simple inntrykket forplanter seg videre uti låten. Produksjonen er paddeflat, ikke ulikt karaokepreget tidligere års Idol-sendinger har hatt over seg.
Finalistene klarer heller ikke å løfte den noe særlig. De har en god del å hente på innlevelelse og egenart. En kjapp sammenligning med originalen forsterker inntrykket. Der Dionne Warwick bringer låten sjel og levende dynamikk, virker idolene instruert til det kjedsommelige.
Talent
Det skal de selvsagt ikke lastes for selv, kanskje ikke produsentene heller. Tidspresset ligger antagelig nok en gang som en klam klemme rundt hele produktet.
Men selve låta er i utgangspunktet fin, og denne versjonen klarer å få fram at finalistene er av de beste årgangene hva talent angår, om enn noe uferdige.
Og skulle det vise seg at Sony BMG har valgt å donere bort deler av inntektene er det bare å plusse på et par prikker til på denne anmeldelsen. Såpass må det være.
Denne saken ble første gang publisert 13/11 2007.