Dette er årets beste plater!
Side2s anmeldere har trillet terninger i hele år. Nå er det på tide å oppsummere.
HVA MENER DU? STEM FRAM ÅRETS BESTE PLATER!
Kommentar til anmeldernes valg? Diskuter under artikkelen
PÅL NISJA:
1.Raga Rockers - Übermensch
I et år med svært lite å glede seg over på platefronten var det deilig med et heidundrandes comeback fra Raga Rockers. Dette var Raga av godt, gammelt merke og uten tvil den beste norske utgivelsen i år- Samtidig var det omtrent som om en Ole Einar Bjørndalen skulle stilt opp i det nasjonale skiskyttermesterskapet i Egypt...
2.Bruce Springsteen - Magic
Sjefen selv var en av de få internasjonale artistene som virkelig ga ut et kvalitetsalbum i år. Magi var riktig ord. Får mannen bare opp utgivelsestakten litt nå så kan vi bruke Springsteen og Dylan i samme setning. Isj, der var det gjort gitt.
3.Rufus Wainwright - Release the Stars
Dette er en av de såreste, jævligste og nydeligste platene som har kommet på år og dag. Den eneste grunnen til at den ikke topper min liste er at den faktisk sliter på psyken din i lengden, men bra er det. Virkelig bra..
4.Arcade Fire - Neon Bible
Dette har vært mitt favorittvalg når det gjelder jobbemusikk helt siden den kom. Egentlig skulle jeg ønske noen satte den på hver gang jeg måtte sette i gang med noe. Strålende.
5.Radiohead - In Rainbows
En plate som bare blir bedre og bedre ettersom man gir den bedre tid, og - ja - du må høre den sammen med Ok Computer. Radiohead har vært bedre, men ikke mange var bedre i år.
STIAN FJELLDAL:
1.Wilco – Sky Blue Sky
Et av Chicago-bandets beste og samtidig mest organiske plater. Den bare vokser og vokser – langt inn i himmelen.
2. Iron & Wine - Shepherd's Dog
Denne ser ut til å ha havna på de fleste best of-lister i år, med god grunn. Herlig overlessede skranglemelodier ispedd uimotståelig vakker vokal.
3.Super Furry Animals - Hey Venus!
Alt de walisiske pelsdyrene tar i blir til gull. Litt mindre elektronikk og psykedelia denne gangen, men ingen får musikk til å lyde så deilig og moro på samme tid.
4.Arctic Monkeys - Favourite Worst Nightmare
Hvem skulle trodd at de engelske jyplingene skulle følge opp den ufortjente hypen fra 2006 med et av årets beste album? Britisk låtskriverkunst av beste merke, spissfindig og melodiøst.
5.Justice - Cross
Den franske duoen tar opp arven etter Daft Punk på forbilledlig vis. Hypnotiserende bra. Årets mentale danseopplevelse.
GISLE STOKLAND:
1.Madcon - So Dark The Con Of Man
Norsk hiphop selger mer enn all norsk, ung rock til sammen, takket være denne superduoen. De som har fulgt med Madcon siden 90-tallet, vet hvor fortjent det er, og får antakelig gåsehud av dette smørblide fyrverkeriet.
2. As I Lay Dying - An Ocean Between Us
Det er sikkert mye kristen metalcore fra California som er corny, men albumet til disse gutta er ekstremt tøft. De fortjener både en Grammy og å bli booket til en av de norske festivalene.
3. UGK - Underground Kingz
Ikke bare fordi den undervurderte halvdelen/rapperen/produsenten Pimp C døde, men fordi gamlegutta klarte å sette sammen et dobbeltsett med (nesten) bare kvalifiserte keepers. Sjelden kost.
4.Beanie Sigel - The Solution
De gamle er definitivt ikke alltid best i hiphop, men den godt voksne gatebamsen til Jay-Z disker nok en gang opp med relevant, slitesterk, variert og troverdig kvalitet.
5. Keyshia Cole - Just Like You
Albumet er veldig bra i seg selv, men etter å ha sett den andre sesongen av hennes realityserie, blir opplevelsen mye større. Barsk jente som kanskje ikke synger helt riktig, men som får det til å lyde praktfullt.
TOR HAMMERØ:
1.Miles Davis - The Complete on the Corner Sessions
Den åttende og siste samleboksen av Miles Davis' produksjon på selskapet Columbia. Godt og vel to timer med tidligere uutgitt musikk.
2.Bugge Wesseltoft – IM
Wesseltofts debut som soloartist. Som alltid finner Wesseltoft fram til egne veier og nye, spennende løsninger.
3.Jon Larsen - Strange News from Mars
Jon Larsen, Kjent fra Hot Club de Norvège, har alliert seg med noen av Frank Zappas musikanter og laget musikk i hans ånd.
4.Dag Arnesen - Norwegian Song
Pianisten Arnesen har, sammen med bassist Terje Gewelt og trommeslager Pål Thowsen, laget original musikk basert på norsk tradisjonsmusikk og ikke minst Edvard Grieg.
5.Keith Jarrett - Gary Peacock - Jack DeJohnette - My Foolish Heart
Verdens ledende pianotrio viser med denne dobbelt CD-en spilt inn live i Montreux at de fortsetter å sette standarden.
PÅL DIMMEN:
1.DHG – Supervillain Outcast
Det var knyttet store forventninger til DHGs (tidligere Dødheimgard) nye verk. Bandet hadde funnet et unikt uttrykk med forgjengeren «666 International», og det skulle godt gjøres å matche den utgivelsen. Vi måtte vente lenge på «Supervillain Outcast», men da den omsider dukket opp kunne vi imponert konstatere at bandet hadde overgått seg selv. Et must for våre metallinteresserte lesere.
2.Mayhem - Ordo Ad Chao
Not et etterlengtet norsk album, og spesielt interessant fordi godeste Attila Csihar, mannen som laget rare lyder på legendariske «De Mysteriis Dom Sathanas», har overtatt på vokal. Her får lytteren ingenting gratis, og må regne med å bruke et over gjennomsnittlig antall timer på å sette seg inn i det som foregår. Vidunderlig skummelt og stemningsfullt!
3.Primordial – To the Nameless Dead
Veteranene i Primordial overrasket på tampen av året med en perleplate. Lange, stemningsfulle låter preger albumet, og bandets irske røtter gjenspeiles konstant gjennom hele utgivelsen. Mektig og majestetisk musikk som bare fortsetter å vokse.
4.The White Stripes – Icky Thump
Nok en imponerende utgivelse fra Jack og Megan. Litt annerledes enn duoens tidligere plater, men akk så skranglete og rått. Spesielt tittelsporet er et godt bevis på hvordan det er mulig å fornye seg med enkle grep.
5. Ulver – Shadows of the Sun
Dette er en av årets desidert roligste plater. Sakral stemning og dystre tekster sørger for en opplevelse utenom det vanlige. Spesielt hvis platen nytes i horisontal stilling, og med et godt sett med hodetelefoner.
LARS WÆRSTAD:
1.BigBang - Too Much Yang
«Too Much Yang» er en skinnende perle av et album. Om ikke et melodiøst mesterverk, så ikke så langt unna heller. Er du på jakt etter ekte vare, gitarrock, fete melodier og fengende riff til å ønske våren velkommen med, kan «Too Much Yang» være plata for deg.
2.Black Rebel Motorcycle - Club Baby 81
«Baby 81» er tung, saftig og melodiøs rock på sitt beste. Med «Baby 81» fortsetter bandet retningsendringen fra Stooges/Ramones-inspirert til den mer tradisjonelle rocken vi hørte på den forrige skiva «Howl» (Yeah Yeah Yeahs, The Strokes). Samtidig føles lydbildet en smule hardere denne gangen, enda mer i retning av Muse og Nirvana. Vi snakker om saftig, groovy, kjøttfull rock med plenty av stemning, melodi og trøkk.
3.Britney Spears - Blackout
Britney Spears. Et sexy, men svertet navn og flere anså tenåringsidolet som fallen. Men nei da! «Blackout» er fengende, melodiøst, drivende og et dypt gjennomarbeidet, svingende bra album for voksne popentusiaster så vel som unge. Britney is back!
4.Jan Johansson - Piano
Piano» er lite stykke svensk musikkhistorie og en plate du like gjerne kan kjøpe to av. En til deg selv og en til en du er glad i. Sett på tolkningen av «One for my baby», og kvelden er reddet. På dette albumet blir du kjent med Johanssons musikk utover hans to soleklart mestselgende skiver («Jazz på svenska» og «Jazz på ryska»), og det er et svært hyggelig bekjentskap.
5.Manu Chao - La Radiolina
«La Radiolina» er litt vanskeligere tilgjengelig enn vi gjerne skal ha Manu Chao, men det er bare tilsynelatende. Om du hører godt etter (og det bør man jo) evner den livlige musikeren å lage klassikermateriale selv i 2007. På sin tredje soloplate (han har gitt ut flere plater i andre band) får rocken mer plass enn tidligere med drivende trommer og gitarriff, og det sitter som ei kule. «La Radiolina» fortjener en plass i enhver musikkelskers platehylle.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!
Denne saken ble første gang publisert 18/12 2007.