Absolutt idolsamleplatehelvete

Diverse Artister
Idol 2007
RCA/SonyBMG

Det er bare å innse det først som sist. Til tross for at Idol er fantastisk bra TV, er det også skyld i at masse meningsløs musikk får oppta altfor stor plass.

Karaoke
Og det første som år etter år minner oss om dette trøstesløse faktum, er den obligatoriske samleplata.

Markedskreftene (les Sony BMG) vil så gjerne smi mens jernet gløder, og kaster seg over produsenter som blendet av profittens fristelser, har lagt fra seg hjertet hjemme for å skru sammen noe på en dag.

Få det ut samme pokker, er kongstanken, mens makkverket blir presset ned i halsen på den forsvarsløse målgruppa.

Skamme seg, skulle de. For hva er poenget når låtene virker å være spilt inn på karaokemaskin?

Respektløst
Det er rent ut en lidelse å høre produksjonen til Marius Barhaugens forsøk på Neil Finns Crowded House-hit «Don’t Dream It’s Over». Instrumenteringen er som plastikk, og brannmannen er stivere enn noensinne.

Hvorfor skal man kjøpe dette når originalen er så mye, mye bedre?

Hvorfor skal man finne seg i en sjelløs «Woman’s Worth» av Linda Steen når vi har Alicia Keys?

Hva er vitsen med en krampaktig «Angel» av Bjørn-Johan Muri når Robbie allerede har gjort den til en klassiker?

Jeg vil gå så langt som å si at disse nyinnspillingen viser mangel på respekt. Slike gromlåter fortjener virkelig ikke å bli behandlet på denne måten.

Dårlig hjemmelaget
Det verste eksempelet er «Billie Jean», som stakkars Kim Rune Hagen har valgt å bryne seg på. Har du muligheten, vil jeg anbefale deg å sammenligne med originalen. Det er vitterlig helt makeløst hvor kjipt det går an å gjøre denne fantastiske låta.

Når heller ikke de egenskrevne bidragene holder mål blir dette albumet bare sorgen. Jeg har aldri helt skjønt Idol-dommernes ubetingede begeistring over deltakere som har framført sitt eget materiale i år. ALT er bra, har det virket som, så lenge man har skrevet det selv.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Naivt
Sleggemark presterte endog å spå at Isabella Leroy kom til å regjere radioapparatene i framtida etter at hun framførte «My heart Still Moves». Den er også bidraget hennes på samlealbumet, og jeg kan her og nå spå at landets radioprodusenter ikke akkurat kommer til å kaste seg over. Ei heller over Timian Naastads florlette og flaut naive «For You», eller Glenn Lyses powerbluesballade «Maniac».

Det finnes to bra låter blant de elleve sporene på idolsamleplata 2007.

Lyspunkt
Den første er Åste Sems Bonnie Raitt-cover «I Can’t Make you Love». At ingen har klart å oppdage denne stemmen tidligere etter så mange år som studiokorist, er helt ubegripelig. Gi denne dama en platekontrakt, pronto. Hun er rett og slett i en klasse for seg.

Den andre er litt overraskende en egenkomponert ballade signert Linnea Dale. Den har en ganske hjerterå og sår tekst som i sin enkle pianoinnpakning rører noe ved lytteren. I tillegg synger hun som om Nico, Sade og Joni Mitchell skulle tatt bolig i den skrinne kroppen. Det er rett og slett vakkert.

Prøv originalene
Anbefalingen blir således: last ned Åste og Linnea, drit i resten. Det finnes altfor mye bra musikk der ute i verden til at du trenger å bruke tid på dette. De nevnte originaler kan være fine å begynne med.

Les flere musikkanmeldelser!