Karen-Marie Ellefsen
Gikk hjemme i morgenkåpe i tre dager: – Jeg var helt utladet
Med faglig tyngde og glimt i øyet ble Karen-Marie Ellefsen et folkeeie som kommentator og programleder for sporten i NRK. Minnene fra vinter-OL i 1994 bærer hun med seg i livet som pensjonist.
– Jeg er en frysepinne, bare så du vet det, deler Karen-Marie Ellefsen (73) før hun sporty legger seg ned og lager en snøengel i Slottsparken – til ære for fotografen.
Hun har alltid bydd på seg selv gjennom et langt liv i offentligheten. Norges første kvinnelige sportskommentator satte dype spor etter seg når hun måtte gi seg høsten 2020.
– Jeg har alltid tatt en utfordring på strak arm. Jeg visste at jeg kom inn i et mannsdominert yrke. Mitt fokus var å gjøre en best mulig jobb.
– Jeg var opptatt av idrett som barn og var litt aktiv selv som ungdom, men jeg forsto at min mulighet til å leve i idrettens verden var å bli sportsjournalist, forteller Karen-Marie.
40 år i NRK-sporten
Aldersgrensen er hellig i statskanalen. Karen-Marie vinket derfor ufrivillig farvel etter mer enn 40 år i NRK-sporten, men de mange opplevelsene gjennom en lang karriere sitter som klistret i hukommelsen. Det er spesielt et mesterskap Karen-Marie ikke nøler med å trekke frem.
– OL på Lillehammer i 1994 var utvilsomt høydepunktet i min karriere. Jeg visste at dette var min første og siste mulighet til å jobbe under et OL her hjemme. Vi skjønte nok at dette var «once in a lifetime», forteller Karen-Marie før hun ivrig fortsetter:
– Det ble et helt fantastisk OL med norske medaljer i hopetall. Været var strålende med sol i bitende kulde. Folkehavet i rødt, hvit og blått var enormt, både ved arenaene og i sentrum av Lillehammer. Storgata, som er gågata i byen, ble raskt kalt «stågata». Folkemassene sørget for en eventyrlig stemning, forteller Karen-Marie som var en av programlederne under OL.
Dagen da Norge tok totalt fem medaljer, to i hopp og tre i alpint, er et uforglemmelig øyeblikk for Karen-Marie og hele det sportsinteresserte Norge.
– 25. februar 1994 tok Espen Bredesen gull i normalbakke. Norge hadde ikke tatt gull siden Toralf Engan vant 30 år tidligere, under OL i Innsbruck i 1964. Lasse Ottesen ledet før Bredesen satte utfor hoppkanten som sistemann. Det ble dobbelt norsk! Jubelen ville ingen ende ta, men dagen var jo ikke over, forteller Karen-Marie.
– Lasse Kjus tok gull i alpint, med Kjetil André Aamodt og Harald Christian Strand Nilsen på de neste plassene. Tredobbelt norsk i alpint og dobbelt norsk i hoppbakken var sensasjonelt. Det var en opplevelse å ha fem glade medaljevinnere i studio, minnes Karen-Marie.
Ekstra stas på Koss
Norge imponerte også stort på skøyteisen. Johann Olav Koss ble OL-konge med tre gull. Karen-Marie forteller det ble gjort ekstra stas på Koss i NRKs OL-studio.
– Han fikk krone på hodet av skøytelegenden Hjalmar «Hjallis» Andersen, som tok tre gull under OL i Oslo i 1952. Koss var medisinstudent og NRK sørget for at studiekameratene hans kom og sang for ham i studio etter at han tok gull på 10 000 meter. Koss ble overrasket og sa: «Men skal ikke dere ha eksamen i morgen?», mimrer Karen-Marie.
Norge tok ti gull under vinterlekene. Hver og en prestasjon var suveren. Bjørn Dæhlie tok to gull i langrennssporet, mens Thomas Alsgaard overrasket med gull på tremila.
– Han ble kalt «junior» av andre i langrennstoppen. Alsgaard sa på forhånd at OL kom litt for tidlig for ham, men unggutten imponerte med løpet sitt. Han var selvskreven på stafettlaget som tok sølv. De kvinnelige langrennsløperne tok også sølv, og det var en opptur etter en periode hvor det hadde gått litt trått, sier Karen-Marie.
Les også: (+) NRK-Idas ukjente side: – Det kan nok overraske noen
Ble utslitt
Litt trått gikk det også for Karen-Marie da hun sluttet i NRK.
– Etter OL på Lillehammer gikk jeg rundt i leiligheten min i morgenkåpe i tre dager. Jeg var helt utladet. Vi hadde jobbet med OL et helt år forkant, og plutselig var alt over. Litt av den samme følelsen fikk jeg da jeg sluttet i NRK, sier Karen-Marie.
Hun kommenterte turn og friidrett, dekket hvert sommer-OL fra 1980 til 2016, samtlige EM og VM i friidrett fra 1986 til 2019, og ledet store direktesendinger som vinter-OL på Lillehammer, Nagano i 1998 og Vancouver i 2010.
Jobben var en stor del av livet til Karen-Marie. Overgangen til å bli pensjonist føltes brå. Sakte, men sikkert har hun funnet sin vei. Litt reising utenlands og noen frilansoppdrag er krydder i tilværelsen, mens hun i hverdagen har et fast gjøremål.
– Strikking er min terapi. Det gjør jeg et par timer hver morgen, mens jeg drikker to krus med kaffe. For meg har det blitt en fin start på dagen. Heldigvis hadde jeg en farmor som lærte meg å strikke og hekle før jeg begynte på skolen, sier Karen-Marie.
Karen-Maries ti største øyeblikk fra OL på Lillehammer:
Folkehavet i rødt, hvitt og blått. Tidenes folkefest i bitende kulde, men i strålende solskinn.
Espen Bredesen tok Norges første gull i hopp på 30 år. Lasse Ottesen tok sølv.
Samme dag tok Norge trippelt i alpint: Lasse Kjus (gull), Kjetil André Aamodt (sølv) og Hans Christian Strand Nilsen (bronse).
Johann Olav tok tre gull i skøyter, og kopierte skøytelegenden «Hjallis» fra OL i Oslo i 1952.
Bjørn Dæhlie tok to gull i langrenn, etter å ha tatt tre OL-gull fire år tidligere.
Thomas Alsgaard var ung og sa før OL at lekene kom for tidlig for ham, men Alsgaard imponerte med gull på tremila.
Kulekjører Stine Lise Hattestad, som sørget for at også en norsk kvinne kom på gullstatistikken fra Lillehammer-OL.
Åpningsseremonien: Den olympiske ild ble tent av kronprins Haakon, etter at den ble brakt til arenaen av Stein Gruben med et skihopp – mens snøen drysset lett ned.
Den amerikanske skøytesprinteren Dan Jansen som endelig fikk sitt OL-gull i sin aller siste sjanse.
Finalen i ishockey, der Sverige tok sitt første gull i denne idretten etter en spennende kamp mot Canada.
Denne saken ble første gang publisert 29/02 2024, og sist oppdatert 29/02 2024.
