- Jeg er jo sett på som en tåkefyrste
Morten Harket i ukens store intervju.
(SIDE2): - Jeg var den gang, for første gang, helt fri. Jeg hadde ikke noe ansvar å forholde meg til arbeidsmessig. Så det var åpen himmel. Jeg gikk barbeint rundt med kassegitar og samlet meg på en måte til å finne det som ble «Wild Seeds»-plata. Og der har jeg befunnet meg også nå, med arbeidet med «Brother».
Barbeint og med kassegitar?
- Ja, på en måte er plata kommet til slik.
Morten Harket slapp albumet Brother like før påske, oppfølgeren til «Out of My Hands» fra 2012. Eller, han anser selv sin siste utgivelse som oppfølgeren til nevnte «Bad Seeds» - som kom for nesten 20 år siden. To tiår etter er han altså igjen like fri.
Ingen strategi
Harket har hatt en karriere som så langt har vart i 30 år. Han er også pappa til fem. Han er 54 år og ser fortsatt filmstjernefantastisk ut.
Side2 møter han på The Thief på Tjuvholmen i Oslo, i forbindelse med plateslippet. Avslappet og opplagt i t-skjorte og jeans, med den velkjente luggen og glimtet i øynene. Tydelig vant til å møte pressefolk i time etter time. 30 års erfaring har altså satt noen spor.
- Ja, jeg har holdt på i snart 30 år. Det er helt underlig for meg å reflektere over. Jeg tenker aldri på det, men må gjøre det når jeg må snakker om det, som nå. Da blir jeg sendt tilbake, og prøver å huske ting. Det har jeg alltid problemer med, for jeg har en tendens til å befinne meg der jeg er, og gjøre bare det.
- Ikke det at det er noen strategi. Det er typisk meg, jeg har ikke noen strategi over hvor jeg skal. Jeg har ikke noe ønske om det, for jeg har ikke lyst til å planlegge hva som skal skje med meg.
Den låta
Strategi eller ikke – i 1981 hadde han et mål om å slå gjennom. For han kommer alltid til å være a-ha Morten – unggutten fra Asker, som sammen med to kompiser dro til utlandet for å søke lykken som popstjerner. Først et par ganger til England, uten den største suksessen.
Og så smalt det. Historien er kjent. Det kjekke trekløveret – tøffe Magne, søte Pål og hjerteknuseren Morten - med den låta og den videoen. Take On Me.
Morten er ikke like enig.
- Take On Me var ikke opprinnelig en umiddelbar hit, det var en sær låt, rett og slett, som ikke lignet noe annet. Den var vanskelig å kategorisere, så det var ingen som visste hva de skulle gjøre med den til å begynne med. Den var gitt ut tre ganger og floppet tre ganger i England. Plateselskapet gjorde en elendig jobb, for å si det rett ut. Vi lærte utrolig mye om hvordan bransjen fungerer og ikke fungerer på den første runden der. Den fjerde releasen var i USA, hvor de samlet kreften og sa «vi vet hvor vi vil, vi vet hvordan vi skal gjøre dette». De dreit jo i England – de bare gjorde det på sin måte.
a-ha ble med Take On Me Norges største suksess. Da bandet hadde sin avskjedsturné i 2010 var det utsolgte konserter verden over. Morten er stolt over begge deler.
- Isolerer meg
I mai i fjor sto Harket på scenen under Billboard Awards, sammen med Christina Aguilera og Pitbull. Sistnevnte samplet Take On Me, og Morten sang refrenget.
Fremdeles der det skjer, men fremdeles like uinteressert i hva som rører seg ellers innen musikksjangerne. Inspirasjonskildene ramses ikke opp som perler på en snor, når Harket blir spurt om hvem som har inspirert han og hvordan han holder tempen på det som rører seg i bransjen.
- Jeg har aldri gjort det på den måten, som a-ha gjorde vi heller ikke det. Vi har gitt virkelig blaffen i hva som har foregått ellers. Men jeg kan heller snakke for meg selv. Jeg isolerer meg kanskje for mye, men jeg har altså ingen interesse i hva som foregår på hitlistene. Det har jeg ikke hatt siden a-ha begynte. Sånn er det bare. Av og til hører jeg musikk som jeg trigger på, som jeg synes er dritbra, og da kommer det til meg. Men jeg søker det ikke, det gjorde jeg da jeg var 14, 15, 16, 17 år. Etter det var jeg så aktiv selv at jeg begynte å lete etter mine egne ting. Og det er det som er renheten i det jeg holder på med. Og hvorfor det jeg, vi, har gjort, har opprettholdt en autentisitet og tydelig karakter og identitet i så mange år. Vi er lette å skille fra hopen om du vil.
Guttedrømmen
Han er klar på at han har måtte la andre ting forsakes, til fordel for artistkarrieren – også hva han ellers kunne holdt på med.
- Jeg har alltid vært nysgjerrig på livet i det hele tatt, og er fortsatt det. Jeg er ikke mindre det i dag, og det tar meg mange steder. At jeg har fått anledning til å bruke musikken som et virkemiddel til det er noe jeg setter pris på, men også noe jeg av og til kan oppleve som det som hindrer meg i å gå inn og gjøre andre ting, på et ordentlig nivå. Det er det jo, slik er det for alle. Skal man gjøre noe ordentlig, må du gi det din fulle oppmerksomhet, og da tas det fra andre alternativer.
Hva han ellers skulle blitt enn popstjerne, er ikke godt å si. Guttedrømmen kommer ikke i konkret form, det er ingen brannmann eller stresskoffert
-Det er masse annet jeg kunne tenke meg å drive med. Jeg er nysgjerrig på mekanismer, og den nysgjerrigheten kan ta deg nesten hvor som helst i livet. Hva er det som ligger bak våre handlinger for eksempel, hva er det som ligger bak hvorfor ting oppfører seg som de gjør. Både maskiner som menneskelige systemer eller nettverk. På det personlige plan, hva er det som driver oss, hvor kommer impulsene i oss fra? Vi opplever det bare som oss selv, «jeg har lyst på dette nå», eller «dette er jeg tiltrukket av», eller «nå må jeg se å få gjort noe slikt» – men hva er summen av elementene i systemet ditt, som gjør at du tenker det du tenker? Hva gjør at du tiltrekkes av det du tiltrekkes av, for eksempel? Eller hva er mekanismen bak en kommersiell overflate for eksempel, hva er det som foregår der? Det er veldig spennende. I det hele tatt det å gå inn og studere.
Morten snakker om sex
Og så kommer vi til det punktet i samtalen der Morten Harket snakker om sex. Han tar undertegnede på senga – jeg tenker nettopp slik han sier de fleste av oss gjør. Touché.
Hvordan viser den interessen for mekanismer seg i musikken din, i tekstene dine? Du har skrevet flere av låtene på plata.
- Tekster handler om mellommenneskelige mekanismer, psykologiske og følelsesmessige mekanismer, som igjen er underkastet våre primære drifter. Og da snakker jeg ikke kun om den mest primære driften. Selv om den er å drikke vann, så tenker de fleste at det handler om sex. Men det med å drikke vann er enda mer primært. Man tar vann for gitt.
- Hadde vi alle gått rundt nakne og levd i trærne ... Noen av våre slektninger gjør det, og de har et langt mer avslappet forhold til sex, enn vi har. De har nok et mindre avslappet forhold til det med vann, vann er helt grunnleggende. Så der blir de langt fortere ampre. Men vi har lettere for å være ampre i forhold til sex, flirer han.
Ingen trofévegg
Privatpersonen Morten Harket er blant annet pappa og kjæreste. Siden 2008 har Inez Andersson og han vært et par. Sammen har de datteren Karmen Poppy, og fra før har Morten fire barn. Jacob, Jonathan og Tomine med Camilla Malmquist, og Henny med Anne Mette Undlien.
Hjemme er du pappa – hvordan er det, hører barna dine mer på deg, enn det barn gjør i andre familier?
- Overhode ikke, haha!
Hvordan skiller du mellom jobb og privat?
- Jeg behandler folk rett og slett likt i utgangspunktet. Men det er ikke i alle forhold jeg klarer å få til en dialog, selvfølgelig. Nettopp det å ha barn handler om det å få til dialog. Det er jo en foreldres utfordring til en hver tid. Men hjemme hos oss er det ikke noe som minner noen om hva jeg holder på med, hva jeg gjør.
Så ingen trofeer eller platinaalbum på veggene?
- Det er ikke noe der, ingenting. Det står andre steder. For min egen del trenger jeg å ha det vekk, jeg trenger å jobbe med det som jeg har i hendene nå, det som er relevant nå. Det jeg har gjort før, må på en måte klarer seg selv. Å gå rundt og pusse på det har jeg ingen interesse av, og jeg vil ikke det skal forstyrre det jeg holder på med nå. Jeg vil heller ikke ha et hjem som handler om hva jeg har gjort, annet enn hva jeg kanskje har gjort i familieforstand. Det skal være like mye en friplass for hver og en som bor der, akkurat som jeg gjør. Det er helt grunnleggende.
På bar bakke
Harket ble for to år siden utnevnt av ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han er kåret til Spellemann og a-ha har fått sin plass i Rockheim Hall of fame. Han har sin plass i historien, men hva med fremtiden? Nå står han uten de barndomskompisene, og må bevise seg selv.
- Jeg ønsker bare å begynne på bar bakke, det er det jeg har mest lyst til. Ikke fordi jeg skal skille fra det jeg har gjort før. Om jeg har behov for å skille mellom det jeg gjorde før og det jeg gjør nå, må jeg bare være tydelig nok. Folk gjør den utvelgelsen selv. Men jeg må sørge for at jeg vet hvor jeg befinner meg.
Harket har hatt den svenske produsenten Peter Kvint som sparringspartner, og har altså funnet tilbake til følelsen han hadde for nesten 20 år siden. Fri, barbeint og med kassegitar.
- Det jeg har gjort denne gang … Det er ikke noe jeg trives bedre med. Jeg har opplevd dette som noe av det beste jeg har vært i noen gang. Jeg har opplevd noe helt spesielt
De som hører på? Vil de merke at dette er artisten Morten Harket?
- Ja, det vil de. De som hører på det mer enn en gang. Og da mener jeg ikke to ganger, men at du gir deg selv anledning til det. Og det kommer helt an på om du har lyst, haha.
Men som artist vil man jo ikke bare ha 15 sekunders berømmelse, og du vil ikke sove på laurbærene. Du vil vel ha nye hits?
- Jeg vil selvfølgelig ha hits, men det viktigste svaret på det er: Ja, det vil jeg ha, men ikke for enhver pris. Ikke med hva som helst. Hvis du vil ha det med hva som helst, så driver du på med noe helt annet egentlig. Det du vil, er å nå ut og kommunisere med det du tror på og det du brenner for selv – det som er hjertesaken for deg. Som jeg opplever dette albumet som for eksempel.
Tåkefyrsten
Så du er fremdeles spent på mottakelsen av låtene dine og når du slipper plate?
- Jeg er alltid like spent, men når det gjelder media må jeg bare la det ligge. Det er så mye rart da. Men i tilbakeblikk er det en interessant studie, for det er fryktelig lav treffprosent på prognoser og slikt i mediene. Det er stort sett i øyeblikket det fungerer. «Han mente det» eller «hun sa det». Men legaliteten i det, om det har noe hold, det viser seg å være verre enn værmeldinga, sier han og flirer.
- Nå har værmeldingen blitt bedre da!
- Men ikke sant – det er en egen virksomhet, og den er også på vei til noe annet i våre tider. I dag beveger vi oss mot det at anmeldelser dukker opp fra alle hold, i og med det har spredd seg som trostehagl. Nå er det så mange plattformer hvor folk kan synse og mene noe fra. Det er både bra og på en måte forvirrende. Hvor skal du lete, hvem skal du lytte til? Hvilken rolle har pressen i dag. Det vet jo dere i pressen også, det er en konstant prosess.
Med utgangspunkt i at det er blitt mer forvirrende å vite hvem man skal høre på – hvem andre er det Morten Harket lytter til?
-Jeg lytter til noe inni her, sier han og dunker seg på brystet cirka der hjertet er plassert.
- Nesten utelukkende her.
Men magefølelsen, den har vel også rett ofte?
-Jo, men for meg er det ofte mer interessant hva som ligger bak folks uttalelser, enn hva som blir sagt. Hva de sier er ofte så filtrert av så mange hensyn og forskjellige ting, at du får ikke den reelle og riktige informasjonen. Når folk har behov for å si noe, er det viktig å ta dem på alvor. Hvordan vi evner å kommunisere, det er et stort område altså.
- Jeg er jo sett på som en tåkefyrste – og det har jeg sett på som en ære. Men det er fordi jeg er opptatt av at vi nesten aldri har de samme referansene når vi snakker sammen, og da blir det utydelig. Så når folk stiller meg spørsmål, så må jeg ofte grave i det spørsmålet før jeg i det hel tatt begynner å si noe – hvis det skal være et svar på det det jeg egentlig blir spurt om.
Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!
Denne saken ble første gang publisert 26/04 2014.