– Jeg bør ha rett til å dø nå
Magnus Todals (28) hjernesvulst vokser raskt. Han er delvis lam og mister snart språket. Han er ikke enig i at det er kreften som skal avgjøre når og hvordan livet tar slutt.
– Jeg må nok si at denne kroppen snart ikke har mer å gi. Om det er timer, dager eller uker er vanskelig å spå.
Det skrev Magnus Todal (28) i en SMS til Tønsbergs Blads medarbeider lørdag kveld.
Det er to og en halv måned siden Magnus og hans ektefelle Anette (28) sto fram i Tønsbergs Blad med sitt nyttårsønske: At Magnus skal få den nye kreftmedisinen.
LES OGSÅ: – La Magnus leve
Slik ble det ikke.
I går møtte vi Magnus og Anette igjen. Da lå han rett ut i senga i enerom på medisinsk avdeling ved Sykehuset i Vestfold.
Svulsten i hjernen har tatt grep, og kreften har spredd seg raskt nedover hjernestammen.
Sliter med å snakke
I løpet av noen få dager er han nesten blitt lam i den høyre siden. Den ene lungen har klappet sammen som følge av lungebetennelse.
Han sliter med å snakke og har dobbeltsyn. Derfor har sykepleierne lagt en bandasje over det venstre øyet.
Den spreke 28-åringen vi møtte et par dager før nyttårsaften er slått ut av den hissige hjernesvulsten. Magnus ønsker å formidle sine tanker helt på slutten. Han vil at leserne skal få et innblikk i hvilke etiske utfordringer han og likesinnede sliter med:
– Mitt liv
– Dette handler om mitt liv. Jeg hadde ønsket at legene kunne avslutte det nå, sier Magnus bestemt til avisen.
Han ser ingen hensikt i noen utsettelse. Han har avfunnet seg med situasjonen. Selv om den er aldri så brutal.
– Jeg er helt klar i toppen, og vet hva jeg vil. Men i Norge er det ikke lov. Hvorfor? spør han, og ber myndighetene vurdere innføring av aktiv dødshjelp på nytt.
Magnus håper at andre i samme situasjon skal slippe det han nå går igjennom.
Ordene kommer utydelig, men Anette forstår. Hun har sittet ved senga hans i dagevis. Det er best slik. Å holde hverandre i hånden. Være nær.
– Er ikke flink
– Folk sier jeg er så flink til å takle. Jeg vet de mener det godt, men jeg føler meg ikke flink i det hele tatt. Jeg sitter inne i en boble. Dette handler om at vi ikke har noe valg. Vi må bare klare det, sier Anette Todal.
– Vi kan ikke grine hele tiden, selv om vi har gjort det mye de siste dagene.
Anette tørker tårene som presser seg fram i øyekroken når Magnus snakker om valget sitt. At han ikke vil ligge der som en pleiepasient. Hun forstår ham.
Kjærester i ti år
I ti år har hun og Magnus vært kjærester. Ti supre år, som har resultert i datteren Celeste Lykke, som nå er tre. Til sommeren skulle de ha feiret to års bryllupsdag. De vet det blir med det ene.
Treåringen var på besøk rett etter at pappa havnet på intensiven tirsdag for en uke siden. Hun ble skremt, og syntes det var skummelt å se pappa tilkoblet slanger og apparater. Hun ville ikke tilbake. Anette fikk råd av personalet om å kjøpe en liten ting til datteren i gave fra Magnus. Hun styrtet ned i resepsjonen og betalte for en liten bamse.
Da ble Celeste Lykke trygg, og ville komme på besøk igjen.
– Neimen pappa. Har du vært nede og kjøpt den fine bamsen til meg, strålte hun tillitsfullt.
Nå har hun fått vite at pappa er veldig, veldig syk.
– Min store helt
Det var selveste nyttårsaften at den lille familien sto fram i Tønsbergs Blad sammen med andre som formidlet sine nyttårsønsker.
Ondartet hjernesvulst
■ Glioblastom tilhører en gruppe hjernesvulster som kalles høygradelige gliomer, og deles inn i fire undertyper.
■ Glioblastom er den hyppigste undertypen, og har dårligst prognose.
■ Til tross for kirurgi, strålebehandling og cellegift, er den gjennomsnittlige overlevelsen under 12 måneder. Bare seks prosent lever etter fem år.
■ De vanligste symptomene er nevrologiske plager, epileptiske anfall og trykksymptomer som hodepine og kvalme.
■ Hvert år får ca. 200 norske pasienter over 15 år diagnosen.
Kilde: Wikipedia
– Magnus er min store helt, mann og pappa til vårt barn. Vårt felles nyttårsønske er at han skal få den nye kreftmedisinen, så vi fortsatt kan leve sammen, skrev Anette på mail til redaksjonen. Da hadde de via TV 2 hørt om en oppsiktsvekkende forskningsnyhet om en medisin som var testet ut på 50 pasienter i Sverige med gode resultater.
Men det var allerede for sent for Magnus. Den farligste formen for hjernesvulst har invadert sentralnervesystemet hans. Svulsten var allerede på det tidspunkt seks centimeter lang, fire centimeter bred, og lå spredt rundt som en sommerfugl.
Under hele prosessen har den unge IT-konsulenten vært optimist, og bevart humøret. I tillegg er han sta.
Tilbake på jobb
16. februar begynte han å jobbe igjen i Vestviken Kollektivtransport. Samtidig startet han på nok en cellegiftkur. Den første uka i februar var han i Syden sammen med Anette, datteren og foreldrene sine. Formen var på topp.
For en drøy uke siden fikk han kraftige nakkesmerter, og trodde kanskje det hadde noe å gjøre med jobb og arbeidsstilling.
Røntgenbildet viste at svulsten hadde spredt seg nedover hjernestammen, og forårsaket smertene. Selv nå, som han vet det går mot slutten, har Magnus smilet på lur.
Han hoster fram en liten latter.
– Det hadde vært innmari stilig å kunne feire 30-årsdagen, gliser han.
– Men det blir det nok ikke noe av.
Flere saker fra Tønsbergs Blad får du her!
Denne saken ble første gang publisert 17/03 2014.