Hvem fant opp finger'n?

Det er fornærmelsen alle forstår.

En populær myte sier at finger’n ble oppfunnet av engelske bueskyttere under slaget mot franskmennene ved Agincourt i 1415. Nest etter den du vet, var langfingeren bueskytternes kjæreste kroppsdel. Det var den brukte til å dra opp strengen på sine berømte langbuer.

I følge myten kuttet franskmennene langfingeren av bueskytterne de tok til fange, for å ufarliggjøre dem. Før partene barket sammen i neste slag, gjorde engelskmennene det derfor til en vane å vise langfingeren.

– Se her, jeg kan skyte! var den klare trusselen.

De som manglet langfinger, viste v-tegnet – også en kjent fornærmelse.

Verdifull

Dessverre er det lite som tyder på at den fargerike myten har noe med virkeligheten å gjøre.

Eksperter på Middelalderen påpeker for det første at det var lite sannsynlig at franskmennene i det hele tatt tok bueskyttere til fange. På slagmarken drepte man sine fiender. Fanger tok man bare for å tjene penger og bueskytterne var så langt nede på rangstigen at ingen ville betale løsesummer for dem. Og dersom man planla å selge fangene som arbeidskraft, ga det ikke mening å kutte fingrene av dem og dermed forringe verdien.

Alle slag var dessuten overvåket av heralder som skulle gi sin skriftlige framstilling av begivenhetene. Ingen beretninger fra slaget ved Agincourt forteller om avkappede bueskytterfingre.

Uforskammet

Sannheten om finger’n er eldre enn som så. Vi vet med sikkerhet at de gamle romerne kjente til den. De ga den til og med et navn: Digitus impudicus – den uforskammede finger.

Det er heller ikke vanskelig å gjette seg til opprinnelsen. Det mannlige kjønnsorganet har alltid vært et symbol på manndom og kraft. Da menneskeheten begynte å bli sivilisert, måtte man selvsagt slutte med å dra fram pikken for å vise styrke. I stedet begynte vi å bruke den kroppsdelen som likner mest.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Det første nedskrevne tilfellet stammer fra Aristofanes, en komiker som levde for 2500 år siden. Han lanserte en av tidenes første groviser, en vits der han blandet langfingeren og penisen.

Å vise finger’n ble en metode for å nedverdige andre og framheve sin egen fortreffelighet og overlegenhet. I arabiske land er det for øvrig vanlig at finger’n peker nedover, for å insinuere impotens hos mottakeren.

Foto ga løft

Romerne brakte finger’n med seg ut i verden, men med årene møtte den motstand. Den katolske kirken anså langfingeren som hellig og i Middelalderen var det dårlig grobunn for fornærmelsen.

Først på slutten av 1800-tallet spredte den seg igjen, mye på grunn av en ny oppfinnelse: fotografiet. I 1886 viste en av tidens største baseball-stjerner en diskret langfinger på et lagbilde. Siden har mange kjedelige portretter blitt frisket opp på liknende vis.

Da bilen kom, fikk finger’n et skikkelig løft.

Fornærme noen mens du sitter trygt plassert bak glass og låste dører? Genialt.

Mange steder er finger’n regnet som så vulgær at den er sensurert på linje med bannskap og sex. Den er imidlertid blitt vanligere og vanligere også på film de siste årene.

Finger’n er nok kommet for å bli.

Den perfekte finger