Helene Sandvig: Livet er brutalt og alle har en historie

Helene er dobbeltnominert når TV-bransjen hyller seg selv i Gullruten lørdag 5. mai. Hun kan bli Årets kvinnelige programleder og stikke av med Publikumsprisen.

Gjennom programmet «Helene sjekker inn» på NRK har programlederen vist oss hva som foregår bak lukkede dører på institusjoner. Hun viser livene til mennesker i sårbare situasjoner. Å gjøre det på en respektfull måte betyr alt for henne, og hun føler at det forplikter.

– Jeg er ikke redd for å vise at også jeg har hatt mine ting – mine tap og sorger, og min frykt. Det er ikke mye jeg føler at jeg ikke kan snakke om, sier hun, og minner om at alle familier har sine historier. Livet er ofte brutalt, og det er definitivt sårbart.

Her Og Nå er avsender av Publikumsprisen under Gullruten 5. mai 2018, hvor Helene Sandvig er nominert. Stem på henne eller de andre kandidatene her!

Da hun nylig sjekket inn på angstavdelingen på Modum Bad, kom det enormt mange positive tilbakemeldinger på sosiale medier. 

Det ble enda en gang tydelig for henne hvor viktig det er å synliggjøre hva folk sliter med, sykdommer som ikke alltid synes.

Se klipp fra «Helene sjekker inn» under: 

– Har du selv følt angst?

– Da jeg skulle føde mitt tredje barn for ni år siden ble hun sittende fast på vei ut. Hun var 4,5 kilo og bredskuldret. Når et barn blir sittende fast på den måten, må de ut fort fordi de ikke får surstoff, og jeg fikk panikk. «Dør jeg og barnet?» Jeg kjente på en ekstrem frykt.

Dramatisk

Datteren Anna er blitt ni år. Det gikk bra. Men Helene minnes dramatikken. Legen kom, fant armhulen til babyen og dro henne ut. Hun var blå og livløs fordi hjertet hadde stoppet.

– Nerver ble dratt i stykker og Anna fikk en skade som gjorde at hun måtte opereres seks måneder gammel. Selv fossblødde jeg og ble trillet til operasjonsstua. Jeg husker hva jeg tenkte akkurat da: «Dør jeg nå, er det helt greit», minnes Helene. 

Hun mistet nesten tre liter blod, og tvillingsøsteren hennes, som er intensivsykepleier, har i ettertid fortalt hvor alvorlig det var.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Etter fødselen kom alle som hadde vært med og spurte hvordan det gikk med henne. 

Bare en kom ikke; legen som hadde reddet datteren ut i verden. En uro grodde i Helene; hvorfor kom hun ikke? Hun ringte til Ullevål og sa at hun trengte å ta en prat med henne. «Hvorfor var du den eneste som ikke kom?», spurte hun. 

Svaret hun fikk beroliget henne, og frykten satte seg ikke i kroppen. Hun sier at hendelsen ikke kunne ha stoppet henne i å få et barn til, om hun hadde ønsket det.

Les også: Petter Nyquist: - Jeg vet hva det betyr å bli sett

Dyktig programleder

Alle som har sett henne som programleder har merket seg det; oppriktigheten i det hun gjør og den kloke tilstedeværelsen. 

De som kjente pappaen Helge Sandvig vil si at hun har arvet mye fra ham, som var journalist i Aftenposten. Også han løftet samfunnets svake opp. 

I disse dager sitter datteren og skriver en bok om hans siste tid som demenssyk. Det er snart tre år siden han døde.

– Jeg mistet moren min da jeg var bare 24 år gammel og det var forferdelig tungt, men hun hadde vært alvorlig syk lenge og jeg klarte å se at døden kunne være en lettelse. Med pappa var det vanskelig på en annen måte. Jeg snakket med en person som ikke forsto selv. Situasjonen lærte meg mye om den etiske siden i møtet med mennesker som ikke er samtykkekompetente. Kanskje kan ytringsvernet være sterkere. En ting har jeg lært, og det er at du skal være sterk for å være syk.

Hver gang hun gikk ut av rommet hans på sykehjemmet tenkte hun: «Kjenner du meg igjen neste gang?» 

Det var forferdelig å forlate ham. Han, som hadde som inngrodd vane å reise seg for å følge barna ut, ville følge henne til døren, nærmest som en refleks. 

Det kunne han ikke fordi han var for svak. Datteren måtte si: «Pappa, da faller du, det kan du ikke» og nesten dytte ham ned i sengen. Det var helt jævlig.